Kjenner ikke barna hans - flere?

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en mann fra et asiatisk land. Han kom til Norge som politisk flyktning, og resten av familien bor i hjemlandet uten noen problemer av noe slag. Han ble, etter tradisjon på landsbygda, bedt om å gifte seg (på grensen til tvang) i ganske ung alder med ei jente som faren mente passet. Hun var eldre, og klar til å få barn, og de fikk 2 gutter med noen års mellomrom. Hun har hele tiden betraktet guttene som sitt ansvarsområde, og han fikk aldri muligheten til å være skikkelig far for de. Hans jobb var å skaffe penger, og bodde derfor et annet sted hvor han kunne jobbe. Senere kom han i problemer pga politikk, og fikk muligheten til å komme til Norge. Gjennom sin advokat i hjemlandet, har han skilt seg og godtatt at moren til guttene har foreldreansvaret. Han sender penger til sin mor, som sørger for at guttene får skolegang og ellers det de trenger. Jeg har visst om guttene fra jeg ble kjent med mannen min, og han har fortalt guttene om meg. Jeg har ikke fått mulighet til å treffe guttene, fordi det foreløpig har vært utrygt for mannen min å reise tilbake til hjemlandet. Nå har imidlertid situasjonen forandret seg til det bedre, og vi planlegger å reise dit på ferie. Det bringer opp mange spørsmål for min del. Hvordan skal jeg forholde meg til guttene? Så langt har de bare vært to bilder, nå blir de to levende gutter som faktisk er min mann sine sønner. Hva kan jeg forvente meg når jeg treffer de? Hva skal jeg si eller gjøre? Særlig den yngste gutten er blitt veldig opptatt av faren sin, og mannen min ringer ofte for å snakke med guttene. Hva om han ønsker å bli med oss? Hvordan bør jeg reagere på om han ytrer ønske om det? Er det andre som har vært i tilsvarende situasjon som kan si litt om hvordan du følte det?

 

Kan legge til at jeg i utgangspunktet har et positivt syn på guttene. De er på en måte den uskyldige part i en historie om uønsket giftemål og politiske problemer. Jeg er veldig opptatt av at de skal ha det bra, og har f.eks. snakket mye med mannen min om at han bør være aktiv for å hindre at sønnene havner i samme situasjon som han (gifte seg tidlig uten å ønske det), og at han må ha kontakt med de slik at de vet hvem faren er. Men det er litt rart at alt plutselig kommer så nært, etter å ha vært gift i snart 4 år....

 

Nå er det slik at den eldste gutten er blitt

[Maud]

Nå er det vel slik at heller ikke mannen din kjenner sønnene sine. Hvis han ikke har sett dem på mange år må vel målet være å etablere en relasjon til dem. Verken for dem, faren eller for deg kan det være lett å tenke at dere plutselig skal bo sammen på permanent basis. Det må jo nesten være slik at det er relasjonen mellom far og sønner som er sentral når dere treffer dem, deg har de ingen kjennskap til og kan sannsynligvis ikke snakke med heller. Jeg tror det riktige er å vise interesse og møte dem med nyskjerrighet. Når det gjelder å flytte til Norge, må jo du og pappa'n ta stilling til sammen hva dere mener om dette. Jeg tror ikke det er lurt av deg å nekte hvis pappa'n vil ha dem til Norge, men kanskje du kan være med å tenke tempo på dette?

 

Jeg tror dere har et godt utgangspunkt for å løse de utfordringene som måtte dukke opp. La ham få bruke tid på å bli kjent med guttene. Du må vel også regne med og bli møtt med forståelse for at det er vanskeligere å forholde seg til to levende gutter med en fremmed bakgrunn enn to søte små barn på bilder...