Trenger litt hjelp, jenter...

[Mamsen86]

Jenta mi "hater" menn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med hensyn til samvær med pappaen hennes - hun gråter så fælt at hun brekker seg, begynner å riste osv. Hun er 4,5 mnd.. Det hjelper heller ikke at jeg tar hun, trøster hun og prøver å roe hun ned. Hun er urolig i lang tid etterpå.. Og jeg blir så fortvila, for jeg vil virkelig at dette skal gå! Pappaen hennes blir jo kjempe lei seg han også! "Jeg tror ikke at hun liker meg", sier han.. Men det gjelder jo ikke bare han! Hun "hater" broren min, venner av meg og i det hele tatt menn generelt! "Mannen i henne liv" er pappaen min, han er den eneste hun liker..

Bare andre menn SER på henne (dette er ikke tull) så begynner hun å hyyyle som en gærning! Hun har vært som dette en liten stund nå, og jeg blir så fortvila.. Vet liksom ikke hva jeg kan gjøre, vet ikke hvordan jeg skal ta tak i dette! Jeg får jo så vondt som "tvinger" hun til samvær, men smatidig så vil jeg jo at de skal ha kontakt. Jeg er jo veldig glad i pappaen hennes selv, og.. Ja, jeg syntes at det er så leit at det skal være som dette! Jenta mi virkelig hater menn!!

Noen andre her som har opplevd noe lignende? Eller har noen råd?

 

*Fortvilet*

[Umulia med Amalia]

Jenta mi var fra hun var et par uker og frem til hun ble ca 11 ikke glad i bestemoren sin.... Kjempetrist! så bodde vi hos dem enstund og plutselig var det skikkelig stas med bestemor. Fremmede var generelt fæle ( menn var mest skumle), men det er også bedre nå, bare hun får ta det i sitt tempo (krabbe bort selv ol). Syns du skal ta tiden til hjelp og ikke stresse det. går sikker over når hun blir større.

 

 

[Mamsen86]

11 år, 11 uker eller 11 mnd? Hehe.. Ja, nei jeg vil jo ikke stresse henne og påtvinge hun noe hun absolutt ikke vil, tenker at da kanskje blir det verre??! Men samtidig så blir det jo også verre om hun ikke omgåes med faren sin jevnlig, hvis du skjønner..? Og nå som hun er såpass liten så har hun jo ikke mulighet til å krabbe bort, ta kontakt selv osv..

[Umulia med Amalia]

uffda, gikk litt fort i svingen der. 11 mnd:-)

Jeg tror at det at frøkna mi føler at hun selv har kontrollen fordi hun er mer mobil nå og det har gjort henne tryggere generelt, kanskje jenta di vil føle det på samme måten etterhvert som hun blir mer mobil.

I begynnelsen når vi prøvde å "tilvenne" henne til bestemor satt hun i vogna og pratet med bestemor, og ikke på fanget.

Er sikkert lurt med jevnlig kontakt med far, men kanskje du bør være i nærheten. Slik tenkte i hvertfall jeg.

[Andrea87. <3 Erika06+bøllefrø]

Baby jenta mi på 2 månder har alrede bynt å reager på menn med sjegg, og farn hennes har hun adlrig møtt.. men d blir vell snart.. Jeg trur hun rekker og bli over 4 månder til da.. jeg gruer meg fært. Farn har "sjegg" langs ansikte...

Men er dette ganske vanlig? jeg vill ikke at hun skal bli redd men sjenerelt jeg helr... men hun er ikke vant til men heler da..

Det var jo egntli ikke et svar fra min side.. Jeg er også ganske engstelig..

Det hørtest ikke veldig enkelt ut for deg elr farn det dere går gjennom..

[Gjest]

Kan ikke hjelpe deg da...men skulle bare si at mange har sånne perioder,som som regel går over av seg selv!Men skjønner at du syns det er trist ja,¨å vær kjempekjipt for pappaen og ja!!Men det går nok over skal du se:-)

Virker dataen igjen nå,eller måtte du kjøpe ny etter cola uhellet ditt?:-)

[Gjest]

mi snuppe på 15 mnd er og redd menn, har alltid vært det. men det kommer seg. så nå er det mest hel fremmede hun reagerer på, mens hun nå bare får en liten reaksjon på de hun har sett noen ganger. men hun har et veldig godt forhold til bestefar og oldefar som hun ser hver dag..

 

snodig det der! pg jeg har ny kjærste som hun skal møte snart, må si jeg gruer meg en smule til det ja!! men han er advart om at hun blir vrang, men at det går seg til, så får bare håper på det beste )

 

Lykke til!!

[Mamsen86]

Tusen takk for svar, jenter!

 

Og Streken - merkelig nok så fungerer PC'en helt perfekt! *Bank i bordet*.. )) Så det ser ut til at det har gått ganske bra her!

 

Snuppelura mi er ei skikkelig "bestefarjente", og pappa syntes jo naturlig nok at det er kjempe stas at han er den eneste hun liker. "La meg få ha denne gleden litt da..", sier han. Men det er jo ikke bare så enkelt, hehe, for jeg vil jo at det skal gå iallefall med faren hennes.

Jeg har hun på fanget mitt, holder rundt henne - men det skal ikke mer til enn at han ser på henne før hun blir helt forstyrra. *Sukk*.. Jeg får bare håpe på at det går seg til.. Verken jeg eller ex har anledning til å treffes hver eneste dag, eller så skulle jeg gjerne ha gjort det! Han kunne gjerne ha få flyttet inn, hehe, om det hadde vært det som måtte til. Men det er umulig.. Dem treffes et par ganger i uken, og det har aldri vært så ille som det er nå! Litt sutring har det jo vært, men.. Ikke som dette! Det er helt for jævlig! Samværet skal jo ikke være noe man "gruer" seg til.. Jeg liker å treffe ex, liker å se dem sammen osv - men nå er det liksom "faaaaaaader".. Men.. Jeg kan jo ikke gi opp selvom det har vært en og annen hyle-dag! Wish me luck, hehe..

[Gjest]

Det går seg nok til,men skjønner at det er frustrerende ja...Flaks med dataen din da:-)