Kan noen se hit, vær så snil.....

[Anonym bruker]

Jeg er i et følelsesmessig kaos fortiden. Jeg har 4 barn, en kjemmpesnill samboer, å vi skal gifte oss på august. Men problemet mitt er at jeg føler meg mere som en god venn enn kjæreste. Han har "riktige" følelser for meg, mens jag må slite meg gjennom kyss å det som værre er... Å det største problemet mitt er at jeg har vært veldig betatt av en annen mann nå i 1 år. Aldri vært utro, med kyss, sex ol. Men den følelsen jeg har når vi f.eks treffes på fest å danser sammen, er det INGEN mann som tidligere har fått fram i meg. Han er drømmemannen min, men ingen familiefar, jobber 30 timer i døgnet (hehe) å det er fest hver helg. Det er noe jeg absolutt ikke vil tilby barna mine.

Men jeg sier til meg selv: At når barna er blitt store, da er det vår tur... HVA ER DET JEG BØR GJØRE???

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg litt igjen her.

 

Har en fantastisk samboer - han har på en måte "alt": Kjekk, smart, god jobb, god lønn, snill, omsorgsfull etc. etc.

 

Likevel har jeg ingen lidenskap for han. Vi har ingen barn sammen, men jeg er likevel usikker på hva jeg skal gjøre.

 

Jeg var i et kort forhold med en mann for flere år siden, som tok slutt kun fordi vi måtte flytte til hver vår kant av landet. Jeg har aldri klart å glemme han...

 

Selv i dag - mange år senere -tenker jeg fortsatt på han. At det er HAN som egentlig er "Mannen i mitt liv".. Jeg har til og med tenkt på han når jeg har sex med samboeren min.,

 

Jeg tror ikke jeg kan gi deg en fasit, men tror mange er i din situasjon.

Mange menn - og kvinner - velger livspartner som fungerer mer som en venn. En god far, snill, omsorgsfull osv. Det skal mye til for å finne en mann som har absolutt alt og hvor alt klaffer.

 

Mitt inntrykk er at mange velger å holde igjen på partnere selv om de ikke er forelsket i dem - og i stedet er utro.. Jeg kan ikke gi deg en fasit, men selv ville jeg vært veldig skeptisk til å forlate mannen min hvis vi hadde fire barn sammen. Hva du skal gjøre når barna blir voksne er jo en annen sak. Selv er jeg fryktelig glad for at mine foreldre fortsatt er sammen!