Trist...pga.amming..(langt..)

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så utrolig mislykket..tenker på det hver dag...

 

Det hele startet på sykehuset..ammingen var ett stress..Barnepleierne svinset inn på rommet,la tulla mi inntil brystet og gikk.

Da gikk jo alt kjempe greit..helt til neste gang hun skulle ha mat.Da var det samme om igjen,en ny pleier kom og viste meg en ny teknikk.. Hvorfor kunne de ikke forholde seg til de samme??

Fikk igang ammingen bra før vi dro fra sykehuset..og den første uka gikk veldig bra..Så ble samboeren min syk,lå med influensa i 14dager..

Følte meg så utslitt og utmattet som jeg aldri før har følt..Var vårt første barn og alt var nytt...

Tror nå i ettertid att kanskje tulla merket hvor sliten jeg var,hun var veldig urolig..både natt og dag..Og om ikke det var nok,fikk jeg så sprukne brystvorter att jeg måtte skaffe meg brystskjold..Brukte de bare annenhver gang hun ammet.. Tulla ble bare mer og mer urolig ettersom tiden gikk,til slutt sa helsesøster att jeg skulle prøve med litt mme til henne..da ble hun en helt annen jente..men da etter en tid ville hun ikke lenger ha pupp. Merket att det var flasken hun ble mett av og ikke puppen..

 

Men tenker nesten hver dag på om jeg ga opp for lett..synst så synd på tulla mi når vi er sammen med andre barn som får pupp..

 

Hva syns dere,ga jeg opp for lett?

Er det flere som har vært i samme situasjon?

 

"Trist mamma"

 

[så var vi 4]

Jeg synes ikke du ga opp for enkelt. Jeg sluttet også å amme etter noen uker, jeg gikk over til å fullpumpe meg og gi flaske. Det viktigste er at ungen blir mett og at mammaen ikke er utslitt pga ammestyr

[Anonym bruker]

Hei du

 

Skjønner akkurat hva du mener, ble sånn med meg også..

mme tok over etter hvert, men jeg klamret meg fast til å få ammet to-tre ganger om dagen allikevel,

først nå som tulla mi er 5 mnd. har vi sluttet, men , ja, tenker fremdeles på at det var dumt, hadde kanskje gått til slutt med denne ammingen..

Men, som du skriver , ungen ble en annen- mer fornøyd og blid ikke sant? Og det er nok sikkert også fordi babyene merker at vi slapper av.

Lett å tenke sånn nå, at man har gitt opp, MEN, du vet selv at midt oppi det hele så var det bare mas med ammingen.

 

Vi har gjort vårt beste, ungene blir like sterke og sunne som Alle andre som ammer. Bare du klarer å se det sånn også, så blir det sånn :-)

 

Man skal ikke slite seg ut..

Sender god klem

[Gjest]

Ikke vær trist! Mange av de flotteste kvinnene i verden er vokst opp med mme, så du trenger ikke synes synd på jenta di :-) mme smaker kjempegodt og er sunt i tillegg. Ikke bekymre deg du :-)

[Murmeline]

Skjønner at det er lett å tenke sånn på det nå etterpå, men da du stod der, var det sikkert en befrielse å gi flaske i stedet? Det høres ut for meg som om du virkelig prøvde, men jeg personlig tror det er litt sånn at hvis mor sliter seg ut/stresser med amming, merker babyen dette. Flasken er sikkert bedre i slike situasjoner, tenker jeg. Ammer selv, men gir noe flaske innimellom. Av og til tenker jeg at jeg burde prøve mer, mens andre ganger synes jeg det er flott at det finnes et godt alternativ til puppen:)

Hvis man sliter seg ut med ammingen, synes jeg ikke det er verdt det. Det er tross alt "bare" mat!! Man skal ha overskudd til å være mamma også

 

Synes forresten ikke du skal kalle det "gi opp", hva med "ferdig med å amme" i stedet?

[Gjest]

jeg syns heller ikke du gjorde det!Skjønner at du syns det er dumt-men du har jo prøvd!!Enig med hun over her-det viktigste er jo at barnet er mett og fornøyd:-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fine ord:)

Kanskje klarer jeg å se på det med andre øyner,når jeg får det litt på avstand..

[SpiseLise]

Nei, det må du ikke være lei deg for. Du kan jo ikke for at samboeren din ble syk og alt stod på hodet. Og du prøvde jo som de andre sier, var jo ikke sånn at du ikke gadd. Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg gjort akkurat det samme.

 

Når det er sagt, så synes jeg ikke du skal kvie deg for å gi mme. Jeg gjorde også det før, var sååå opptatt av å gjøre "det riktige", å fullamme til seks måneder. Til slutt måtte jeg innse at det ikke var nok for henne med bare mm, og idet vi begynte med grøt og sånt, forsvant jo også "sperrene" for mme. Nå må jeg le av at jeg i det hele tatt tenkte sånn før. Mme er jo satt sammen av bare nyttige stoffer, og jeg vil tro de færreste av oss lever og spiser så sunt og riktig at mm'en vår er så mye bedre.

 

Tror også det blir bedre når du får det på avstand. Barnet ditt vil få det utmerket med mme, og du vil få det lettere når du slipper å stresse med melken.

 

Masse lykke til:-)

[Anonym bruker]

Jeg fikk veldig lyst til å gi deg en stor klem etter å ha lest mailen din!

 

Synes ikke du skal klandre deg selv for at barnet ditt nå får mme. Jeg synes virkelig det virker som du gjorde ditt for å få til ammingen. Og hun fikk jo morsmelk de første ukene.

 

Amming er ikke enkelt, spesielt ikke første gang. Det er så mye nytt, og tusen ting som kan gå galt, og så lite som skal til for å forstyrre ammingen. Egen erfaring var at jeg var 100% avhengig av de rundt meg for at jeg klarte å amme (tok en evighet før melken kom). Så ikke rart at du ble utslitt når din samboer fikk langvarig influensa samtidig som dere var nybakte foreldre.

 

Det viktigste er at barnet ditt får mat og legger på seg. Istedenfor å ha dårlig samvittighet ovenfor datteren din, prøv kanskje heller å tenke at du har lært av erfaring, og du kan ta med deg erfaringen til en evt. neste gang. Da føler du deg kanskje tryggere og er mer mentalt forberedt på hele amme-styret, samtidig som du vet hva du går til når du får et spebarn i huset . For meg var det iallefall en stor overraskelse hvor mye styr det var til å begynne med, og hvor mye som skulle klaffe for at ammingen skulle fungere. Det var iallefall ikke jeg forberedt på.

 

Jeg sender over en nett-klem til deg!

 

[Snart mamma til 4]

Jeg synes ikke du ga opp for lett.

Alt gikk bra til meg å helt til vi kom hjem. Gulsoten til litja steg og hun ble slappere sånn at hun ville ikke ha noe mat. Og jeg ble mer og mer beskymret og fikk sprukket brystvorte. Prøvde med skjold jeg å, men d hjalp ikke. D gjorde så vondt uansett. Når hun var 1uke gammel så tok vi testen igjen og da hadde vi vært der 2ganger fra før av. Så jeg begynte å bli litt lei. Men vis den ikke hadde sunket så måtte vi legges inn. Men vi slapp heldigvis d for den hadde sunket litt.

Og for at jeg ble så beskymret så mistet jeg melken. Så jeg fikk veldig mye støtte fra ei på sykehuset om at jeg har prøvd alt så d var ikke noe rart at jeg mistet den. Så d var hun som sa at jeg måtte begynne med litt mme. Så jenta mi har fått mme siden hun var 1uke gammel.

Men jeg kunne ønske at jeg hadde ammet enda, men når d ble sånn da så er d no bare sånn. Men vi får trøste oss med at d er enkelte som ikke har så mye melk...

Men vi får prøve neste gang=)