Mannen min har så lyst på en unge til nå.

[Bøllen]

Datteren vår er drøyt et år, og han mener det er på tide for meg å slutte med pillen igjen for å få en søster eller bror til henne. Han er med på at vi kanskje bør drøye prøvinga til mai, for da blir nummer to mest sannsynlig født tidlig på året. Men da skal det liksom helst sitte på første forsøk også... (Var heldige med nr1, som kom når vi hadde planlagt). Selv er jeg ikke helt der ennå, jeg er så fornøyd med hun vi har... Jeg vil jo ha flere barn etter hvert, i hvert fall et til (om vi får), men når jeg leser om andre her som såååå ønsker seg nummer to, tre , fire etc, så tenker jeg at det kanskje er best å vente. Med nummer 1 så kunne jeg jo nesten ikke vente, men jeg vet ikke om det noen gang kommer til å bli sånn igjen? Med nummer en så visste jeg at jeg var klar! Har dere noen erfaringer å dele?

[Northernlights]

Jeg ønsket med de to første i løpet av 2 år, og ble gravid med en gang. Ble 22 mnd mellom dem, og synes fremdeles det var perfekt.

 

Men det der er jo individuelt. Du får starte å tenke over saken, og om hvor lenge du synes det skal være mellom søsknene. Og kompromisere med mannen din.

=)

 

Joda, det er ofte sånn at man "vet" når tiden er inne med nestemann.

Jeg og eksen var veldig impulsiv, og fant ut at NÅ!! er tiden inne med nummer to.

[Duracella]

Jeg har vel ingen erfaring enda, jeg har bare ett barn. Men jeg hadde et h*****s svangerskap som jeg hatet, og en forferdelig skrekkopplevelse av en fødsel, dvs. krise keisersnitt til slutt. Vi hadde fra start bestemt oss for at vi ville ha to barn, men jeg har hittil ikke følt meg klar for å starte marerittet på nytt for å si det sånn. Samtidig gleder jeg meg til å få en til... Nå er flere jeg kjenner gravide på nytt, og jeg begynner selv å bli litt babysyk, så tiden er kanskje inne snart. Til syvende og sist er det mors kropp som skal gjennom alt, og mor som har alle de tøffe påkjenningene. Så min personlige mening er at mor også må være den som har siste ordet. Du er klar når du er klar.

[Bøllen]

Høres ikke ut som noen god opplevelse,nei. Jeg likte ikke svangerskapet jeg heller. Jeg hadde en del problemer, særlig på slutten (og noen nyfødtproblemer). Så det kan jo være at jeg kvier meg på grunn av det...

 

Mannen min er på ingen måte "tvingende". Han har bare så lyst på en unge til (en følelse jeg alltid har trodd har vært mest vanlig hos kvinner). Og det er liksom sånn han har sett det for seg, med to år imellom :-)

[Gjest]

Vi ønsket begge to så tette unger som mulig, fordi vi tenker at de da får veldig stor glede av hverandre, men også fordi vi ønsker å bli ferdige med babystadiet og komme oss videre. Det er 16 mnd.mellom våre. Det har vært mye arbeid selvfølgelig, og mye glede. Nå er eldstemann 2 år, og jeg ser at alt er mye lettere nå, mest fordi at det skjer veldig mye modning rundt to år i den forstand at han forstår hva vi sier til ham, og da blir det mye lettere å håndtere to stk. Jeg vil ikke anbefale noe, for dere får gjøre det dere føler for, men det er jo viktig at du er mentalt, for belastningen blir størst for deg som skal amme (hvis du gjør det) nummer to samtidig som den første fremdeles er veldig avhengig av mamma.

[Gjest]

Kan legge til siden jeg ser at graviditeten er et tema: I første graviditet hadde jeg ekstrem kvalme og syntes fødselen var kjempevomd og tenkte at dette gjør jeg ikke igjen, helt til jeg ble kjent med babyen vår og tenkte at jo: Fødselen var definitivt verdt det, Førstemann hadde kolikk og store tannsmerter ved tannfrembrudd., måtte bæres og...mye syk etter bhg. start. Andremann: Alt var annerledes. Fullstendig symptomfritt svangerskap. Fødte uten bedøvelse, og det var ikke plagsomt vondt, helt greit. Hun sov godt fra starten, og vil helst ikke bysses. Kroppen min er som den var før jeg ble gravid. Føler meg i god form, selv om jeg ikke har fått tid til å trene ennå.

[Dolla&Heidi&spire]

Dette varierer nok veldig.

 

Jeg har ei jente på 9 mnd. Før jeg fikk henne gledet jeg meg enormt og kunne ikke vente med å bli gravid og få henne. Så trodde jeg at jeg kom til å bli fornøyd, hvis du skjønner....

 

Nå som hun er 9 mnd, er jeg bare skikkelig klar for nestemann!!! Gleder meg sååååå til vi skal sette igang igjen!!! Dette hadde jeg virkelig ikke trodd, men har det altså på samme måte nå. Savner skikkelig å være gravid og barseltida!! Selv om det ikke alltid var like lett..

 

Må bare vente litt for jeg må fullføre studier, få jobb og opparbeide meg rettigheter, men etter det setter vi igang og jeg gleder meg!!!

[annie-77]

Når tulla vår blei 20 mnd tenkte jeg : nå hadde det vært perfekt for henne og fått søsken!

Hun var nå tryggere på seg selv, lett og legge og veldig opptatt av andre barn, og ikke sjalu etc, og så moden at det gikk ann å snakke til henne og hun forsto mye, samt kunne uttrykke mange ønsker selv.

 

Men jeg er i grunnen ikke klar ennå. Tenker litt på at hun nå er så krevende på oppmerksomhet. Hadde ikke fødsel og barseltid vært såpass tøff for oss så hadde vi nok hatt nr 2 godt på vei allerede.

 

Men velger man å få to tette så er det veldig viktig at mannen skjønner at han må bidra ekstra med nr 1, kanskje allerede fra de første gravide ukene dersom du blir kvalm.

 

Hm, bare tenkte litt høyt her nå jeg.