Er det bare meg som er livredd for at noe går galt?

[Anonym bruker]

Jeg var redd da jeg oppdaget at jeg var gravid, tok en haug med tester...

 

Dro på tidlig ultralyd i uke 9 for å sjekke at det virkelig var liv...

 

Har hatt 3 småblødninger, ingen i det siste...

 

KONSTANT nervøs og redd, ligger og griner når andre får velskapte barn...

 

Har snakka med JM og er henvist til psykolog...

 

Det er ikke moro å være så redd hele tida altså...

[tuppen og lillemor]

jeg var en del engstelig ibegynnelsen, men det var fordi jeg mistet det sist, og fant ikke ut at det var dødt før i uke 17, da hadde det lagt dødt inni meg siden uke 7-8. men nå går det bra, tanken om at det ikke går bra vil vel alltid være tilstede hos alle, mer eller mindre, skal bli godt å få den lille ut. å få tankene litt på en annen plass. du er nok ikke alene.

[Mammas_2_solstråler <3]

jeg bekymret meg mye mere med førstebarn, i allefall de første 12 ukene. Bekymra meg masse også de første 12 ukene denne gangen, men nå tenker jeg aldri på det. Jeg kjenner liv hver dag, alle kontrollene sier at alt er bare bra med bebyeb, og du mister gleden avå gå gravid hvis du hele tiden føler at noe er galt. Ikke ta sorgen på forskudd, jeg er sikker på at alt er bare bra med bebyen, og at du blir fantastisk mor. =) Og hvis jeg blir bekymret noen ganger så tenker jeg at vi er faktisk over 6 milliarder mødre som har fått barn, og sjansen for at ting går galt er kjempe liten. Jeg mistet den ene barnet i begge svngerskapene (ventet tvillinger begge gangene), mistet de i uke 8-10. Forrige svangerskap hadde jeg kjempe stor blødning og mistet, denne gangen mistet jeg uten noe blødning, embryoen sluttet bare å vokse (vet det på grunn av tidlig UL). Jeg bekymret meg ikke for det, var bare sååååå glad at den ene hadde det bra, det var ikke meninga at jeg skulle få tvillinger.