det med å hjelpe til hjemme og mye mer

[Anonym bruker]

jeg kommer hjem litt før dem, de kommer med faren, jeg begynner på middagen om jeg har tid. men kommer vanbligvis ikke lenger til å ordne oppvaskemaskinen, henge klesvasken etc.

så kommer de å slenger skoene, jakkene, tingene sine der de kommer inn, stormende om hvem som først skal på dataen. vi voksne hiver oss i gang med middagen, og kjefter om at de skal sette skoen pent i skapet og henge jakken på knaggen. det er alltid noe som ligger igjen. ofte på spise bordet. så slår de seg til ro med spillene sine. mens maset går...... pappa se her, pappa sjekk denne da, paaaaaaaappa hvor er laderen til mobilen min, pappa ditt og pappa datt, kom å se når jeg skårer på spillet mitt, pappa kan du hente meg et glass saft etc etc (meg roper de ikke på både fordi de boikotter meg, og fordi jeg oftes svarer ikke nå, du ser jeg holder på å .....) bare distraherer, men samtidig syter de og maser om det er lenge til middag, eventuellt klager en del over hva som står på menyen.

faren mener de hjelper til mer enn nok når de er hos sin mor, men han vil ikke ta det opp med henne for da blir det bare sure miner, så han foretrekker at de skal ha et fristed her hos oss.

jeg holder på å bli sprø. jeg mener jo at det hadde vært mye bedre om de kunne hjelpe litt til, da hadde en jo fått maten ferdig før, en hadde hatt litt mer tid til å sitte seg ned både sammen og alene.

vi kunne ha satt ned med en kopp kaffe. hatt mer ro rundt oss. ikke måtte springe rundt å dekke bordet samtidig somen skal passe på at det ikke koker over. vårt felles barn blir veldig urolig og gråter mye når de er her, vanligvis går det helt greit å lage middag uten en på armen, men oftes må vi skjerme barnet.

når en hyyyyyyler at det er sin tur på pc'en og lager en sene og skjellsordene haggler, og en far som kommer brølende inn å forteller at det er på tide å oppføre seg, og at ingen får sitte på dataen. så blir det mer sinte kommentarer om se hva du nå har gjort, jeg var ikke engang med i den dumme kranglingen deres, hvorfor får ikke jeg lov, PPPPPPPAAAAAAAAPPPPPPAAAAA det er urettferdig, jeg krangler aldri om dataen, hvorfor får ikke jeg lov. FORDI JEG HAR SAGT DET!!!! Tramp tramp tramp surmule surmule surmule SLENGDØR med full kraft!

en liten som begynner å skjelve i leppa og strekke ut armene etter sin mor, prøver å klatre opp buksebeinet attmed den varme konfyren, eller bare bryter ut i høy gråt ved disse sinte sure lydene og plutselige rop og smell.

dessuten er det en evig kamp om hvem som vil holde barnet, som i perioder hyler hvergang jeg gir han fra meg. jeg må jo si ja, for det er jo for å ivareta søsken relasjonen. men de hører jo ikke på meg, som sier at han vil ikke bli holdt, han vil heller vil krabbe rundt på gulvet eller gå langs sofaen. jeg sier sitt ned å kos, ikke herje så voldsomt. men snur ryggen til da styrer de på, hipser og hapser.

 

det er døds stress, jeg klager til min mann, han kjefter på dem det blir bare mer bråk og ståk. jeg mener at de bør sendes på rommet eller ut, om de ikke lyer, men det vil ikke han for da kan de føle seg skyvd ut.

jeg har ved et par anledninger sagt i fra, rolig å bestemt at nå er det nok, da har han ikke blandet seg inn, verken støttende eller gått i mot meg, men i ettertid sagt at jeg er for streng.

jeg tenker for meg selv, for streng du kødder, våre barn kommer aldri til å få lov til å herje sånn. du kommer til å se for streng når de vokser til.

 

sorry det ble langt, men jeg holder på å bli sprø, må bare få litt utløp for min frustrasjon.

[Anonym bruker]

Jeg føler så med deg, kjenner meg igjen i så mye av det du skriver.Hvorfor er det så forbanna vanskelig for disse unga å hjelpe til litt?? Joda, fordi mor og far har sydd puter under armene på de, alt for lenge, og da er det vanskelig¨å gjøre noe med det. Men her er det andre boller nå, de har fått faste gjøremål, men må nevne de hver dag da, helt utrolig. Og denne masingen da..pappa pappa pappa...Grrrr, klikker snart jeg.

Nå får vi nok pepper..hvorfor ble dere sammen med en med barn, om dere ikke takler det, hehe

 

[Gjest]

Blir sliten bare av å lese og uansett helge barn eller bio barn kan det ikke være sunt å ha det slik.

Greit med fristed, men man er nødt å ha litt plikter. Som å legge klærne sine i vask, sette inn i oppvaskmaskinen, hjelpe til å dekke på bordet osv. Selvom de er der mindre vil det ikke si at de skal få slippe å hjelpe til, man er ikke streng for å kreve å få hjelp.

 

Hvordan vil det bli når minste barnet deres vokser opp å får plikter og ser at de andre slipper når de kommer.

 

Nei prat med din mann, det er et fristed selvom de har normale plikter.

 

Skjønner godt du er frustrert og sliten. Men mann din høres ut som en som kanskje vil forstå(kanskje) så snakk med han å si at slike ting blir fort en vane hvis de først begynner. De kan ikke ta skade av å hjelpe til.

 

Lykke til

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg må bare si at jeg ble litt svett av å bare lese innlegget ditt. Sånn hadde ikke jeg orket å ha det.

[Anonym bruker]

Enig med oslojente! Dere må sette klare grenser, for det trenger barn. Ikke la de overse deg. Tving de til å innvolvere deg.

Bare for å trøste deg litt....vil alltid være litt surmuling, kjefting, demostrering i hus med barn. Det er det her også, men ikke så ille som hos deg tror jeg:-) Lykke til!!

PS! Ikke skyld på biomor. Hun har sine regler og dere deres. Jeg vet med sikkerhet at barna mine er helt annerledses hos faren sin, enn når de er her hos meg. Det er fordi faren er "redd" for å sette grenser. Det utnytter barna til det fulle. Og det er derfor kona til min eks. ikke kommer så godt overens med de. Fryktelig synd når det blir slik.

[Anonym bruker]

Sånn har vi det her og... Hyl og skrik og PAAAAAAAPPPPPPAAAAAAAAAAA!!! HELE TIDEN!! Utrolig at det går ann å avbryte så mye som de gjør! Så fort vi voksne åpner kjeften så begynner de å mase om ett eller annet, helt uinteressante ting, men bare for å si noe... ganske så irriterenede. Han "tar" dem av og til og ber dem vente til den som prater er ferdig før det er deres tur, men ikke ofte nok.

 

Tror dette er mye av grunnen til at mange stefamilier sliter litt, at den som er barnas forelder ikke setter grenser og godtar at de holder på sånn. Da blir den nye partneren enda mer lei og det går ut over barna. Er vanskelig nok å være sammen en mann med "full pakke" om ikke ungene skal gjøre det til et helvete også... Vi har ikke noe hyggelig stemning i huset her når ungene hans er her. Hadde faren også satt grenser hadde jeg giddet å involvere meg litt mer, men jeg orker ikke når de får holde på akkurat som de vil. Da trekker jeg meg heller unna.

[Anonym bruker]

ja det er den konstante masinga som er verst. snakker og maser om ingenting, avbryter så fort en åpner munnen, livredd for at det skal være stille og livredd for at vi skal kunne få ti minutter sammen som voksne. de trenger ikke engang gå ut av rommet, bare ikke mase hele tiden. min mann som din tar dem innimellom, men regelen er at de får lov å avbryte.

 

jeg tror også at det er et vanlig problem med stefamilier, at ungene får lov til å styre fordi foreldrene ikke har lyst å sette grenser.

jeg synest det er så flaut, at jeg ikke liker at noen kommer innom døra. venner og familier skyr oss som pesten når de er her, for de orker det rett og slett ikke. siste som var innom var en bygningsmann som har bygget et tak på et tilbygg, han var her to dager. da han var ferdig bydde jeg han inn på en kaffe kopp. han satt vel i en halvtime. 6 ganger avbrøt min stesønn på 12 år samtalen med pappa pappa pappa, for å snakke om dataspillet han holdt på med, og for å snakke om verdens best betalte fotball spillere. dette mens tre voksne mennesker sitter rundt spisebordet med en kaffekopp. det hele var rett og slett pinlig!

vel en ting er sikkert, våre barn skal ikke få holde på sånn og dominere så til de grader!

HI

[Gjest Antarctica]

Får de bruke pc-en før middag? Her er både mine og hans barn dressert: ingen pc før middag og lekser er ferdig. Tilmålt tid til hver, kan slås sammen hvis de greier å administrere det rettferdig selv.

 

Og: Ingen middag eller pc før skoene og jakkene og skolesekkene er på plass! Aldri, aldri!

 

Den som blir bedt om å hjelpe til, gjøre en tjeneste eller lign prøver gjerne å surmule, men kommer ingen vei med det, de spør jo stadig "hvoooorfor JEG, hvorfor alltid jeg??!!" og da svarer jeg: "Fordi jeg trenger hjelp. Som du ser lager jeg middag, og jeg har bruk for hjelp." Eller jeg svarer:"Hvorfor må alltid jeg lage middag? hvorfor ikke du? Du slipper ganske lett hvis du dekker bordet." Eller til og med "Jo, fordi du er en grei og hjelpsom fyr! derfor hjelper du meg sikkert nå."

 

Men uansett hva jeg foreslår av ground rules: dette er null verd så lenge mannen din mener at de kommer til dere for å oppleve, ikke familieliv, men "den ukentlige bortskjemmingen". Du må nok få engihet mellom dere voksne om hvordan det skal være. Og du må si, i reine ord, at dette er ditt hjem også, og at det må være på dine premisser også, dersom du skal ha det levelig. Og ikke minst for den yngstes skyld!