Stefar "truer" med å adoptere

[Anonym bruker]

Biomor har hatt en samboer litt over to år nå som tydelig har godt tak på henne. Det har vært et turbulent forhold vet vi. Vi kjenner han ikke, bare ut fra det ungene og det hun selv sier. Det siste halve året er det han som har tatt all regi ift samvær, henting/bringing av ungene, hen bestemmer hvilke leker de får ta med seg til oss osv. Vi hører aldri noe fra biomor lenger fordi han ringer og ordner alt. Hennes venninne sa en gang at han hadde tatt alle pengene hennes, og jeg har hørt at han hadde slått henne etter en fest, men dette er helt ubekreftet fra hennes side. Men jeg vet at hun har STOR respekt for ham.

 

Vi var uenige etter jul ang samvær, fordi de hele tiden byttet helger. Mannen min satte foten ned og da ble denne samboeren skikkelig forbanna. Han truet da med at han hadde planer om å få gjnnomført adopsjon. Mannen min ble sint og sa at ja det kan du bare gjøre, men vær da oppmerksom på at du ikke trenger sende dem hit mer da. Vi vet at far må godkjenne evt adopsjon men hvilke regler gjelder for dette? Må de være gift? Tror ikke han har tenkt på det faktum at de ikke får bidrag mer om han adopterer. Mannen min er så lei nå at han godtar dette om det blir snakk om det for det hele har blitt helt håpløst. Men hvor finner vi info om det?

[Anonym bruker]

Dere kan ta det helt med ro.

 

Far må godkjenne adopsjonen, sier han nei, ingen adopsjon.

 

Barnet må ha bodd sammen med den som adopterer over lengre tid slik at man har utviklet en relasjon.

 

Dette kan du lese om på nette under adopsjon av stebarn

[ana baroma]

Dette er en mann som i værste fall har personlighetsforstyrrelser, er herskesyk og neppe noen god "farsfigur" i hverdagen for ungene. Jeg ville blitt alvorlig bekymret hadde jeg vært far her. (Høres sånn ut)

At han ikke kan iverksette noen adopsjon er jo soleklar, men det er da andre ting enn penger og samvær som gjør at man ikke vil det, eller??

jeg ville bedt om et møte på familievernkontoret med mor, og sagt at dette møtet er mellom foreldrene og saksbehandler alene. Søk ialefal hjelp!

Du sier ikke noe om at barna lider under dette, men i et hjem med vold og hvor stefar styrer showet, så vil de automatisk kunne ta skade av dette.

Så ta tak i det på en eller annen måte!! For ungene sin skyld!!

 

[Gjest]

Nope går ikke, far må fraskrive seg alle rettighetene og går det til retten skal man ha noe voldsomme fakta som tilsier at far aldri kan klare å ta seg av barna. Og etter det må man være gift og ha vært gift i en viss periode. Vet at man måtte det for en del år siden, er ikke sikker nå om noe der er forandret da.

Men helt klart at det er ikke grunn til bekjymring, derimot de burde være bekjymret da hvis det fortsetter slik.

[Anonym bruker]

HI; du får unnskylde om jeg misforstår - men biofar(din sambo) er villig til å gå med på at stefaren får adoptere, fordi han er lei av alt bråket med eksen sin og den nye samboeren hennes - som muligens er aggresiv, voldelig og kontrollerende overfor barna!?

 

I alle dager...... bryr han seg ikke om barna sine i denne situasjonen? Er han ikke glad i dem? Savner han dem ikke når de ikke er sammen med ham hos dere? Hans oppgave er vel å beskytte dem så langt han kan?

Han er kanskje ikke så egnet som omsorgsperson han heller, da....Og du synes tydeligvis det er greit at han gjerne vil avskrive barna sine. Stakkars, stakkars unger.

[Anonym bruker]

Anonym 23:40

 

"(fars) oppgave er vel å beskytte dem (barna) så langt han kan"

 

Fars problem er vel at denne oppgaven som samfunnet rundt, anonym 23:40 innkludert, pålegger far er komplett umulig. Samværs-far KAN ikke beskytte sine barn mot bio-mor og den hun velger som boende stefar. Det er der de bor, og dem de er hos mesteparten av tiden. Stefar kan endre/avlyse samværshelger uten at samfunnet/det offentlige blander seg. Mye behageligere for samfunnet å pålegge FAR å beskytte barna mot skuffelsen ved avlyst samvær, og mot alt som kan være vondt og vanskelig i et barneliv som stort sett leves i mors/stefars hjem.

 

Jeg har til en viss grad forståelse for far. En alenemor kan du ikke slåss mot enten hun tar kampen selv, eller overlater den til sin mye mann. MEN: Når far får tenkt seg om mener han nok ikke det med "da kan du glemme å sende dem hit på samvær". Egentlig mener han nok "Siden du og mor har makta likevel, så gjør hva dere vil. Stebarnsadopsjon er bare en måte å formalisere denne makta. Men barna vil alltid være velkomne hit uansett."

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et forhold hvor det var snakk om å gjennomføre stebarnsadopsjon, så jeg har vært mye i kontakt med Bufetat som er de som behandler søknadene.

 

(Skriver her far, men det samme gjelder evt. mor).

For å få gjennomført en stebarnsadopsjon i Norge så kreves det mye. Det kreves at det ikke er kontakt mellom biologisk far og barn (mer eller mindre), mor og stefar må være gift, stefar må ha fungert som omsorgsperson lenge, det er mer eller mindre umulig å gjennomføre stebarnsadopsjon på små barn - for den biologiske faren kan jo komme på banen senere, osv.

 

Selv hadde jeg levd med min mann i 5 år og vært gift i 2 da vi fikk beskjed om at det var greit å søke. Da måtte vi ha uttalelser fra både den ene og andre instansen (bl.a. barnehage og skole) som viste at min mann hadde vært der som en daglig omsorgsperson. At han fulgte opp i forhold til både gleder og sorger i hverdagen.

 

Selv om biologisk far her ikke har foreldreansvar, ville han ha uttalelsesrett i forhold til en evt. adopsjon. Behandlingstiden er lang. Det er mange instanser som skal uttale seg.

 

-------

 

I deres situasjon ville jeg ikke godtatt at det var en stefar som tok seg av all kommunikasjon ang. samvær etc. Like lite som jeg ikke hadde godtatt en evt stemor til mine barn skulle styrt det hele. Det er barnas foreldre som i hovedsak skal styre med samværet.

 

Hadde jeg vært din mann hadde jeg kalt inn til mekling etter barneloven. Og bedt om at all kommuniksjon skal foregå mellom ham og hans eks, ikke hennes nye. Om dere har mistanker om at hennes nye er voldelig bør dette også tas opp. Barn legger merke til mye mer enn man tror.

 

Du nevner at hun har stor respekt for ham, men er han voldelig er det ikke respekt hun har men REDSEL. Dette merker også barna.

[Anonym bruker]

Nå ble ikke adopsjon gjennomført i vårt tilfelle da vi gikk fra hverandre et par uker før søknaden ble innvilget, og som separerte kunne vi ikke gjennomføre prosessen. Men han stiller fortsatt opp for stesønnen på lik linje som sin biologiske.