For flink pappa?

[Scorpiogi]

Han slipper meg ikke til, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han skal gjøre alt som har med hans sønn, og jeg slipper ikke til, med mindre jeg krangler meg til det. Sånn har det vært fra dag en. Når vi hadde kjørt bil og stanset, gikk han ekstra runde rundt bilen for å slippe han løs fra bilstolen på min side, selv om jeg var på tur til å gjøre det.. Nå har de nettopp hatt pappa/sønn-helg på hytta, og i dag skitur. Når kvelden kom og lesing var for tur tilbydde jeg. Gutten sier "nei pappa skal lese", og han er jo selvfølgelig med med en gang, i stedet for å si at den som ikke tar stellet lese, slik som avtalen egentlig er.. Jeg ønsker jo også å få noen øyeblikk med gutten, siden han ikke er her på 50% basis. Lesing er jo ikke store greia, ti minutter liksom....

Jeg bare lurer på om han kommer til å insistere på det samme med vår felles lille gutt?

sukk...

[Anonym bruker]

Jeg har hatt litt av samme erfaring. Har en mann som er veldig flink pappa for sitt/våre barn. Jeg synes du må ta en ordentlig prat med ham om det. Fortell han at du ønsker å ta del i guttens liv. Det blir desto viktigere at du og sønnen hans har noen minner å se tilbake til når du blir mor for hans nye søsken. Da får du dårligere tid til ham, og du vil mest sannsynlig bruke mindre tid på ham. Du kan fort bli en "statist" i egen familie. Jeg har mange ganger følt at meg og våre felles barn lever ett liv ved siden av han og hans sønns liv. Det er ingen god følelse. Be om å få ta mer del i hans liv; lesing, legging, og andre aktiviteter. Det må da være også i farens interesse at dere får et godt forhold?

[Scorpiogi]

Har faktisk pratet med han om dette, hans svar er enten:"du blåser dette opp" eller, "er det rart jeg vil tilbringe tid sammen med han?" Han ville jo lese.. Vet ikke hva jeg skal si til sånne argument... Får han rett og slett ikke til å forstå det!

[Anonym bruker]

Min mann var også slik.Jeg fikk ikke lov til å gjøre noe med min stesønn, mens han tok lik del i oppdragelse og omsorg av min datter.

 

Da jeg tok det opp viste det seg at han var så redd for at sønnen skulle være til "belastning" for meg og vår familie at han gjorde alt selv.

 

Han hadde vel hørt for mye om den onde stemor da, vet dere.

 

 

[Scorpiogi]

hehe, ond stemor ja.. Men det er nok ikke problemet her. Men tar imot alle tips og råd jeg får...

[Kreoline]

Eller han har smyglest aldelse for mye her inne på dib.

[Gjest]

He he "ler". Prøv å snakk med han om at du også ønsker litt tid. Forstår at far vil gjerne, men man er også nødt å slippe andre inn i livet til barnet, iallefall deg. Hva med å planlegge en liten utflukt for deg og gutten noen timer? Si til far at slik blir det hehe. Off nei forstår at du er frustrert og kan liksom ikke gi noen andre tips enn å prate.

Lykke til iallefall.

[freebird]

Jeg har all mulig respekt for at man har forskjellige måter å ordne seg på i stefamilier, men min erfaring er i allefal den at vi har det veldig godt i dag nettopp fordi vi har delt på så mange av oppgavene rundt min manns barn.

 

Jeg skjønner godt at din mann vil være mest mulig sammen sitt barn når han ikke ser ham så ofte, men kan dere ikke alle sammen krype opp i sengen og lese kveldshistorier da? Det er mange koselige aktiviteter som man kan gjøre sammen alle sammen. Jeg vil også tro at du og stesønnen kunne få det veldig godt sammen om dere får litt alenetid, det trenger ikke å være så lenge men at det skjer litt jevnlig. Jeg har brukt laaang tid på å bli fortrolig med min eldste stedatter, men jeg har fått rom til det fra far.

 

Anbefaler at du og mannen din prater grundig om dette og at dere kommer fram til en ordning dere begge kan leve med. Jeg tror stesønnen din vil føle seg mer hjemme hos dere om han er fortrolig og glad i dere begge, da slapper barnet av. Er det ikke det din mann vil? ;o)

 

Ønsker dere masse lykke til!

[Scorpiogi]

Takk for svar. Selv syns jeg egentlig hele situasjonen er litt merkelig, vi har jo allerede fungert bra i nesten to år, der jeg gradvis har fått en viktig rolle i familien. Har til tider blitt nedlesset med ansvar for gutten, da sambo er mye og jobber. Det har vært så mye att å fram med fordeling og i det hele tatt, jeg skulle bare ønske vi fant noe som fungerte for alle, så gjør vi det sånn og livet går videre..

Men nå ønsker han tydeligvis å redusere min rolle for gutten. Samtidig som han mener at vi hjelper hverandre. Jeg føler det anstrengt når vi alle er sammen, meg og gutten har det best når vi er alene. Når far er sammen med oss er det som jeg går rundt på nåler, og må innrømme at jeg føler meg så utenfor. Spesielt når de har vært steder bare de, og jeg ikke får litt "kvalitetstid". Mye vil ha mer, eller noe.. Det ble litt rotete dette. Vi klarer ikke å forstå hverandre, og jeg skjønner i hvertfall ikke hva han vil, å når vi prater sammen om det, syns han bare jeg blåser ting opp og det blir amper stemning.. Og blir vi venner igjen er det fordi jeg tilslutt "gir meg"...

[Anonym bruker]

Skjønner at du føler det tungt at far ikke bare gjør sin del, men overtar noe av det som skulle være din del av omsorgen for stesønn i følge avtale. (F.eks. avtale om at den som ikke tar stellet skal lese). Dette er jo det eneste barnet du "har" foreløpig.

 

Far på sin side synes dette er en bagatell, for gutten bad jo om det, og det er vel ikke så farlig om han får bestemme. Regelen var jo ment (i følge far) bare som en veiledende norm for hvordan dere skulle gjøre ting når sønnen ikke kom med spesielle ønsker.

 

Dessuten føler nok far at han har en del å ta igjen, nettopp fordi han til tider har overlatt mye av ansvaret for gutten i deres helger til deg, da han er mye ute og jobber.

 

Forslag: Dere blir week end hjem for et barn til, på omtrent samme alder. Ansvaret her vil i det vesentlige falle på deg, da sambo er mye ute og jobber. For stesønn er det flott å ha noen å leke med mens han er hos dere, og det blir nok omsorg å gi til at dere begge får brukt dere. Ikke slik at avtalen skulle være at du skal bare passe week end barnet, og far skal bare passe sønnen. Klart at begge skal ta seg av begge, og den som leser leser vel for begge. Men når to barn skal ut av bilstoler samtidig, trenger ikke en av dere voksne å føle seg til overs.

 

 

 

 

[freebird]

Kanskje han har fått litt dårlig samvittighet for at han har overlatt mye til deg? Eller kanskje noen har kommentert at de synes du gjør for mye, mannen min har stadig fått høre fra synsere at han "lesser alt for mye på meg". Greia hos oss er at han ikke lesser på meg, jeg ønsker å ta del. Men det er det noen som har vanskelig for å godta...

 

Det eneste rådet jeg kan gi er å fortsette å prate med mannen din, forsøk å formulere deg annerledes, forklar at dette betyr mye for deg osv osv.

[Scorpiogi]

Takk for forslag, det var mye nyttig å lese. Misforståelsen er at vi allerede har et barn sammen, men han er veldig liten enda...

 

Jeg får bare prøve å prate med han fleere ganger. Man skal jo ikke gi opp. Denne mannen skal jeg ha leeeeeeenge! Det skal ikke bli flere særkullsbarn takket være meg..

[Anonym bruker]

Det er som du sier, han er jo veldig flink med sønnen sin da! Min samboer er flink til å la meg slippe til med sin datter, og det har vært avgjørende for at jeg skal trives (at jeg ikke føler meg ekskludert). Du ønsker jo å delta, og det er jo supert! Syns du skal snakke med han om dette, dersom du ikke har gjort dette allerede. Kanskje han blir glad for å høre det? Eventuelt kan du få en grunn til at han ikke slipper deg mer til enn det han gjør.

Lykke til!