Tror ikke dagmammen liker jenta mi...

[Anonym bruker]

Har en såå sterk følelse at det er sånn dessverre:(, jeg synes aldrig hun smiler eller koser med jenta mi, men med de andre barna gjør hun det, det har jeg sett mange ganger.

Hun virker helt likgyldig når hun snakker med oss osv..

Uff, jeg liker ikke å ha jenta mi hos en som kanskje hater henne, tenk hvis hun er slem mot snuppa mi?

Hun er jo bare 14 mnd så hun kan ikke fortellle oss noe.

Hun har vært hos dagmammaen i tre uker ca, hun er blitt klengete og sover dårlig..ikke vet jeg?

Noen som har opplevd noe lignende?

[Anonym bruker]

Det er ingen god følelse. Jeg ville ha tatt det opp med dagmammaen. Fortelle at hun er veldig klengete og sover dårlig. Spørre hvordan hun er om dagen hos dagmammaen. Dette er DITT barn, og du kjenner henne best. Ikke hyggelig når du er usikker på om hun tirves. Ikke nøl med å bytte dagmamma, men ta en god prat med henne og fortell at du er usikker på om hun trives. Hva gjør de om dagen? Hvordan sover og spiser hun? Husk at dette er barnet ditt. Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

jeg er dagmamma selv, og innrømmer at jeg ikke liker den ene gutten jeg har.

MEN jeg viser det ikke selvfølgelig, jeg vet ikke hvorfor, men jeg klarer ham rett og slett ikke, trist men sant.

 

[Anonym bruker]

Hvordan man man IKKE LIKE et uskyldig lite barn? Forferdelig at du er dagmamma til deg over her. Ungen vil selfølgelig merke at du ikke liker ham. Hva er det som gjør at du ikke liker ham? Trist å høre. Skjønner ikke at det går an. Han er et lite barn!!!

[Torpekjærringa]

Hva?

En dagmamma som ikke liker et lite uskyldig barn....jeg hadde iallefall pronto snakket med henne - og hvis du etter den samtalen har en mistanke om dette....så Må du bytte dagmamma .HELT KLART !!

 

Har du ikke en familiebarnehage eller barnehage i nærheten av dere da? som har plass?eller et famileimedlem eller kjentfolk som kan passe henne? et eller annet sted du vet hun er trygg & får den oppfølgingen hun skal ha !!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

HI: jeg synes også du bør ta opp dette med dagmammaen. Litt vanskelig å gjøre det på en slik måte at hun "greier" å innrømme at hun ikke liker barnet ditt om det er tilfellet. Men det er jo utrolig viktig for deg å få vite sikkert, jeg ville gjort alt annet (sagt opp jobben min, hva som helst!) enn å ha barnet mitt hos en jeg ikke stolte på.

 

Dagmammaen: Jeg mener du har et moralsk ansvar overfor barna du passer, og bør si opp dette barnet du ikke klarer ved første mulighet.

 

Ang: "ikke like et uskyldig lite barn!!": dette synes jeg vitner om at man overhodet ikke tar barn på alvor, de har jo personlihet i monn (som man kan like eller mislike), de er ikke søte, like objekter!

[Torpekjærringa]

Det var jeg som skrev : å ikke like et lite uskyldig barn.....og det mener jeg sterkt!! Og jeg tar da barn på alvor - det synes jeg innlegget mitt vitner om !!

 

Kan ikke skjønne det var noe å henge seg opp i at jeg skrev et lite uskyldig barn......

 

Et barn er da

helt uskyldig selv om de er personer med personlighet....har vell ikke sagt at de er objekter?

 

Og det er mange mennesker jeg kan si jeg ikke liker - men det går da virkelig ikke ann å si det om et lite barn???????

 

eller mener du at det er helt greit å ikke like barn fordi de har egen personlighet?? skjønner meg ikke på innlegget ditt jeg, anonym!!

[Gjest]

Hvor dum kan en være, ta stakkaren ut derfra da...

[Lifelines]

Tenker på to ting, det ene er at det kan jo være dagmammaen syns det er unaturlig å kose med barnet ditt når du selv er til stede? Det er jo ikke umulig, da er jo liksom den ordentlige mammaen der. Og dessuten er jo tre uker ganske kort tid.

 

Det andre jeg tenker, er at datteren min også ble veldig klengete og sov dårligere om natten når hun begynte i barnehage. Det er fem uker siden nå, og hun brukte vel tre og en halv uke på å finne seg til rette. Hun sover bedre om natten nå. Det kan jo være omveltningen som gjør at datteren din sover dårlig og er klengete også? Og kanskje dagmammaen og datteren din ikke har knyttet så sterke bånd ennå? For et par dager siden ga datteren min en av de ansatte et kjempesmil når vi kom, og det var første gang... Så lang tid tok det for at hun skulle bli sånn som hun er vanligvis...

 

Dette var bare noen tanker... Er ikke sikkert det er så galt som du frykter. Har hun vært hos en annen dagmamma før, eller er det første gang borte fra deg?

 

 

 

[Nickeguri]

Til anonym 20.50 14.02:

 

Hvordan går det an å ikke like et av barna? Hva er det du ikke klarer med ham? Kanskje det er mangel på grensesetting eller lignende som gjør at du ikke klarer ham? Eller at han oppfører seg dårlig på grunn av vanskelige forhold hjemme? Uansett er dette en uskyldig liten gutt som fortjener at du, en viktig omsorgsperson for ham, faktisk er glad i ham. Han tilbringer vel ganske mange timer sammen med deg, vil jeg tro. Han merker nesten garantert at du ikke liker ham; små barn er veldig flinke til å "sense" følelser. Datteren min er i hvert fall en ekspert på dette, og hun er bare 18 mnd.

 

Hvis du ikke liker gutten du har, syns jeg du får ta konsekvensene av det og gjøre det som står i din makt for å like ham (nye aktiviteter, jobbe med deg selv, vurdere grensesettingen du har, diskutere evt dårlig atferd med foreldrene etc. )Går ikke det, får du på en skånsom måte fortelle foreldrene at du ikke kan ha dette barnet mer. Her må du nok ty til en liten hvit løgn. Du kan jo ikke bare si at at du ikke kan fordra gutten. Det hadde i hvert fall jeg som foreldrer tatt veldig tungt.... Gutten fortjener en dagmamma som liker ham!!!!