er det meg det er no galt med?

[veronica<3]

Jeg begynner seriøst å lure på om jeg er gal, eller om det er riktig det jeg mener, at han behandler meg som dritt?

Siden jeg ble gravid, har han vert helt grusom....

Jeg må nermest mase for kunne få lov til å holde rundt han når vi legger oss, han lager krangler ut av helt tette ting, bare for å ikke ha dårlig sanvittighet når han går ut, og lar meg sitte alene hele kvelden..

Han nekter å sette inn i oppvask maskinen etter seg, også å hive skittent tøy oppi skittentøyet...

Her en dag hadde jeg besøk av søstern hans, hun så alt drittet han hadde lagt igjenn etter seg, hun begynnte å le og mente han gjorde det med vilje, for å være dreten... Hun lo...men jeg fikk helt klump i halsen...

For tre dager siden var jeg med han ned i boden med noe sommertøy, i inngangen lå det en stor spenne, som jeg er 100% sikker på at ikke er min...

Jeg spurte han, om det kunne være hans lillesøster sin...

Plutselig klikket det for han...

Tror du jrg er utro, hylte han ut... Nei, sa jeg forsiktig..

Han fikk ett helt sykt blikk i øynene.. Jeg ble litt redd...

Jeg gikk inn i leiligheten før han å gjorde klar sengen vår, for vi skulle legge oss. Men da han kom inn kikket han på meg og sa: Du er helt syk i hodet din jævla fitte, jeg er så jævla lei av deg osvosv...

Jeg prøvde å si at jeg BARE spurte hvem sin det var; og at jeg IKKE hadde beskyldt han for noe som helst...

Jeg orker deg ikke mer sa han, og gikk...

Etter ca 5 timer kom han hjem... Sa ikke ett ord, bare gikk å la seg..

I forgårs og i går kom han hjem etter jobb, spiste og la seg...men han er plutselig så seint hjemme... 2 timer seinere en før..

Jeg tør ikke si en ting, får bare vanvittig mye kjeft..

I dag er det jo valentines dag, og det har vi alltid gjort noe koselig ut av.

Jeg var til byen i dag og kjøpte en deilig perfyme til han, skyntet meg veldig for å rekke han..

Da han kom hjem beggynte jeg nesten å gråte, fordi da hadde han kjøpt blomster til meg... Jeg ble utrolig glad, og tenkte at dette kanskje var enden på denne krangelen..

På kortet sto det:jeg elsker deg fremdeles, jeg er bare lei av å krangl i det sisste, men jeg er glad i deg...

Jeg ble veldig glad...

han kikket dumt på meg og sa: Bare ikke tro at jeg hadde lyst å gi deg noe, men jeg føler jo faen med at jeg må... ellers så gnåler du sånn.... jeg fellte en tåre...

Herregud, sa han og gikk og la seg...........

Jeg gikk inn på rommet etter en halv time og sa:vi må snakke sammen, fordi jeg orker ikke å ha det sånn lenger, jeg vil bare vi skal ha det fint... jeg hoder seiøst på å få nerve problemer...

han sunne seg og sa: pell deg til helvete ut, ikke forstyrr søvnen min...

Jeg gikk ut, og braaaste sammen i gråt... hold kjeft, kom det ifra soverommet....

 

Vi hadde planlagt denne dagen, leng... vi skulle ut og spise og på kino... Greit nok at ikke det blei noe, men at han ikke vil være med meg en gang... han leier å legge seg i tolv tida... så det er ikke det at han trenger søvn heller........

Jeg sier ikke at jeg er perfekt jeg heller, men det er akkurat som om han egentlig ikke vil ha meg lenger... eller barnet vårt inni magen som nå er 32 uker.. sex har vi ikke hatt på 2 mbdr.. det virker som om han føler avsky når han ser min struttende mage..

 

hva skal jeg gjøre? er det meg det er noe galt med, blir jeg veldig glad om dere sier ifra.

Tusen, tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette..

[Anonym bruker]

Vet at vi bare får en side nå, men hvis det du sier stemmer mener jeg faktisk at han mishandler deg. Mishandling trenger jo ikke bare å være fysisk. Har du mulighet for å ta en "pause" fra ham? Dra til familie eller venner noen dager og få pusta ut litt? Evt be ham dra bort (hvis han syns det er så fælt med all den kranglinga han selv starter), og så kan dere heller snakke ordentlig ut når dere har fått tenkt litt i fred og ro.

[veronica<3]

takk for svaret...

det jeg skrev her er faktisk helt sant...

Tror det aller største problemet er at han er fra en annen kultur, det faktisk er helt naturlig at mannen oppførerseg slik... Han har aldri vist fram denne siden før jeg ble gravid... Og vi har vert sammen i snart seks år...... Er såå avhengi av han.....

Tusen takk for at du tok deg tid, og orket å lese igjennom den laaange tråden min:)

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en kar som oppførte seg på akkurat samme måten, og jeg kjenner jeg blir fryktelig lei meg av å høre at det er andre som har det på samme måten som jeg hadde det. Det eneste jeg kan si er at gresset faktisk ER grønnere på andre siden, og du fortjener så utrolig mye bedre enn dette!!! Innerst inne så vet du at dette er psykisk mishandling, og bare det faktum at han har gjort deg fullstendig avhengig av han skremmer meg veldig... Akkurat sånn gjorde ex'n min også. At han kommer fra en aen kultur er ingen unnskylding, det er ALDRI greit å kalle den man er sammen med for sånne ting, det bryter deg ned mentalt og får deg til å føle deg mindreverdig. Jeg fikk hjelp til å komme meg ut av mitt forhold (var sammen i 5 og et halvt år) og du vil ikke tro hvor fantastisk det er å være fri!!!! Mitt råd er (som du sikkert han sjønnt) .. bare dra, han kommer ikke til å forandre seg. Orker du virkelig å bli behandlet sånn resten av livet?? Du må huske på at du har bare ett liv.... dumt å kaste det bort på noen som ikke fortjener deg. Lykke til iallfall, uansett hva du velger å gjøre, skal tenke på deg jeg... Å sende gode tanker til deg... klem :-)

[detergutt]

FLYTT UT!!!!!

 

Du fortjener IKKE å bli behandlet som en mindreverdig person.

Bakgrunnen hans er ingen unskyldning for å være slem.

[veronica<3]

tusen takk......

Utrolig godt å høre at gresset faktisk er grønnere på andre sida....

Man glemmer det, og tror at ting skal være sånn, fordi det er det jeg har blitt vandt til....

Bare så du vet det, så betyr dette, så utrolig mye for meg....'Bare det å vite at du kom deg bort, og at du har det bedre nå...

Nå føler jeg nytt håp! Tuuusen takk!

Jeg venter til barnet vårt blir født, og hvis det er det samme da, så går jeg...

For min egen og barnets skyld...

Maange klemmer<3

[kaffen]

Hvorfor i alle dager skal du vente?? Det gjorde jeg.. Det gikk bra for meg, men nå er reglene for delt omsorg for barn endret, og sånn som jeg forstår det så får samboer delt foreldrerett (eller hva det heter). Jeg fikk barn med en psykopat som har fått tunge diagnoser i psykiatrien. Vi var sammen i fem år før jeg kom meg vekk. Diagnosene fikk han i ettertid.

 

Jeg stakk av med datteren min da han var på butikken. Mamma kom, og sammen kjørte vi seks timer. Datteren min var tre uker gammel, og det eneste jeg hadde med meg var en bag med klær.

 

Nå, syv år etter brygger det opp til femte eller sjette rettsaken. Han drar meg inn i retten gang etter gang på helt merkelige punkter. Det som har reddet meg er at jeg har eneomsorg for henne. Det gjør også at jeg kan få pass og lignende til henne uten hans underskrift.

 

Selv om alt dette er slitsomt (rettsaker, trusler på livet, sjikane, osv) har jeg det bra nå. Funnet mannen i mitt liv. Vi har vært sammen i snart fire år, og han er en god pappa for min datter. Vi har og en gutt sammen, og venter en baby til om 2 uker. Vi har hus, bil, lån og gode jobber, og jeg har endelig tatt utdannelsen min.

 

Dette ble et langt svar, men jeg håper det kan hjelpe deg litt ihvertfall! Livet kan være godt, du trenger ikke nøye deg med det du ikke er fornøyd med! Visst er det tøfft i starten! Jeg brukte nok noen år på å komme meg ovenpå igjen, men det er verdt det! For jeg har så mange år igjen (regner jeg med da)!

 

Lykke til uansett hvilket valg du tar. Jeg har stor tro på at det ender godt tilslutt!

[veronica<3]

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese innlegget mitt..

Takk for støtten:)

Synd å høre at det er så mange av oss som har/ har hatt det så vondt!

Jeg føler meg bdre å bdre nå, når jeg får se at det har gått så fint med andre!!!

Tusen takk=)

Klem

[Anonym bruker]

sjøner ike hva du mener...

men lyke til.

[Anonym bruker]

Vær så snill og IKKE vent - kom deg bort fra ham NÅ!!!! Jeg ber deg instendig - om ikke for deg selv, så tenk på barnet du har i magen, hvilken oppvekst ønsker du at dette barnet skal ha? Du greier dette!!! Lykke til - INGEN fortjener å bli behandlet på denne måten - du er verd så mye mer!

[Pappaimars]

Noe av det mest vanvittige med dette innlegget er jo overskriften din. Det viser hva slags makt denne personen har over deg, og det er rett og slett vondt å lese. Det er absolutt ikke noe galt med deg!

Det finnes mange hyggelige menn der ute, og du skal ikke trenge å være sammen med en psykopat. Barnet ditt bør heller ikke vokse opp med en slem far.

Når han ikke er i stand til å vise deg og barnet i magen kjærlighet i uke 32, er det mer enn tvilsomt om denne personen kan gi barnet ditt den kjærlighet det trenger i fremtiden også; en slik far vil du ikke ha til barnet ditt!

Det fryktelige er jo at dette heller ikke er en helt uvanlig situasjon, noe som gir meg avmakt og frustrasjon. Som du ser har noen av jentene her kommet seg ut av lignende forhold, og alle er glade for å ha kommet seg ut. Du må også komme deg ut!!

 

Det at han ikke har vist seg slik før nå, er jo bare fordi han ikke har vært i en så alvorlig situasjon før. Husk: det er slik han er!! Han har nå avdekket sin personlighet.

Jeg synes så synd på deg, og håper virkelig du sender et innlegg om at dere har gått fra hverandre om ikke lenge. Jeg synes heller ikke du skal vente til du har fått barn. Kom deg vekk! Etter et slikt brudd er det jo en del kvinner som flytter tilbake, og sier ting som at han har skjerpet seg o.l. Det gjør han ikke. Hjelp, som jeg misliker sånne folk!!

 

Altså. Kom deg vekk, evt. kast ham ut!

 

Lykke til!!!!!!

[Nuss Nuss]

Kom deg vekk derifra fortest mulig! Jeg levde med en mann i 7 år som mishandlet meg psykisk! Ikke i alle årene, det begynte etter 4 år da han mistet jobben, ble deppressiv osv. Jeg fikk hele tiden høre at ingenting jeg gjorde var bra nok og han sammenlignet meg konstant med sin kusine som var bare perfekt. Jeg jobbet over 43 timer i uka og måtte samtidig holde leiligheten i orden. Han hadde en oppgave der hjemme men han klarte ikke å gjøre det engang. Vaske opp! Oppvasken sto og fløt og hvis jeg ba han ta den så jeg kunne få lage middag ble det en kjempe krangel. Jeg ville ikke gi opp så jeg holdt ut og trodde at det ville bli bedre selv etter hans psykolog ba meg flytte. Tilslutt fikk jeg nok. Og flyttet ut. Bodde i førsten hos ei vennine men siden hun hadde familie kunne jeg ikke bli på sofan der i en evighet. Hun spurte da en kammerat av henne (en jeg også kjente litt) om jeg kunne få bo hos han til jeg fikk ordnet med leilighet. Det var jo helt i orden for han (han hadde vært forelsket i meg i mange år uten at vi visste det) Så jeg flyttet inn hos han som først en venn. Da min mor fant ut at det var slutt mellom meg og min eks ble hun jo helt ifra seg siden han hadde vært endel av dems liv i mange år. (han oppførte seg alltid fint i andres nærvær) Og hun sa til meg at når jeg en dag kom til å ønske en ny mann måtte jeg virkelig vite hvilke egenskaper som jeg søkte i en mann. Dette gikk jeg mye å tenkte på mens jeg nøt singellivet etter 7 år. Mens jeg og min kamerat som jeg fikk bo hos, en aften snakket var det som om et lyn slo ned i meg og jeg så plutselig at mannen i mitt liv sto der på kjøkkenet og vasket opp. Jeg ble helt perpleks og visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Alle de egenskapene jeg ønsket i en mann hadde han. Og ikke minst vi hadde samme ønsker og drømmer om fremtiden. Litt over 2 uker etterpå gikk han ned på kne og fridde til meg foran mange av sine venner. Trodde først han fleipet men neida. Men da jeg svarte ja, var det ikke tvil i min sjel. Jeg hadde funnet drømmemannen. I dag er vi lykkelig gift og venter barn nr 2. Så gresset var mye grønnere på den andre siden og jeg oppdaget hvor brunt og vissent det gresset jeg hadde forlatt var. Du som meg fortjener en bedre behandling, og jeg takker Gud for at jeg var fornuftig nok til å sørge for at jeg og min eks aldri fikk barn sammen. Lykke til og vær sterk! Det er ikke lett, men du vil fort oppdage hvor mye bedre du har det uten han.

[veronica<3]

tusen takk for svaret, og takk for at du tok deg tid til å lese innlegget mitt:)

klem fra meg og lillegutt i magen:)

[veronica<3]

Tusen takk for fint svar:)

Det er godt å se at noen menn ikke er slik jeg har blitt vant til:)

Ønsker derer også lykke til, med deres marsbaby:)

Du kommer nok til å bli en god pappa:)

[Gjest]

Hvordan går det med deg?

[SaftSuse *Overtid*]

Det lurer jeg også på.... Håper virkelig du har kommet deg bort fra han!!!! )

[klompen min<3]

KAST HAM UT!!!!!!!!!!!!Fy for en drittsekk!!!

[Anonym bruker]

Ingen unnskylding at han er fra en annen kultur ,

men da kom ikke den bråe omvendinga som noen bombe...

 

Ikke misforstå ,

jeg er alt annet enn en rasist,

men de få av dem som er undertrykkere ,

viser som regel ikke den siden før de har blitt gift eller skal ha barn med noen..

 

Det gjelder foressten andre med psykopatiske trekk...

 

Kan jo hende han er grei innerst inne ,

men sånt snakk og oppførsel er ikke akseptabel...

 

Tenk om han fortsetter etter barnet er født , eller blir verre...?!

 

Ikke la ungen din vokse opp med sånt ,

det blir de helt fucka opp av...

 

Lykke til ..

Håper han innser hvor slem han er , og skjerper seg...

Du får i allefall tenke på deg selv og barnet først..

[spent.]

nei det er ikke deg det er noe galt med... du må komme deg bort fra han. det blir ikke enklere å dra etter fødselen... men hvis han er slik med deg nå som du er gravid og trenger mye omsorg. hvordan tror du det blir etterpå.. med en bebi... hvordan blir han å behandle bebien?

dette er en mann som ikke fortjener deg.

[Fridulf]

Hei,

 

Jeg vil bare si deg at det er sant som han sier, han elsker deg selvsagt fremdeles. Men det er mange menn som får panikk når dem skal bli pappa.

 

Kjæresten min har sine "moments" hvor han ber meg dra tilbake til Norge fordi han ikke klarer å jobbe fordi jeg stresser han og uten penger har vi ikke noe forhold og masse annet piss.

 

Så bryter han sammen og ber om unnskyldning fordi han får panikk. Han vil ha alt i orden til babyen kommer og når jeg bare klager og syter pga at jeg er gravid og det ikke er noe han kan gjøre med det uansett så klikker det rett og slett for han noen ganger.

 

Hvis typen din ga faen i deg hadde han ikke kjøpt blomster og skrevet det han gjorde. Snakk med han og si hvor mye han har såret deg og at du føler barnet er uønsket fra hans side. Det får han til å tenke, for han elsker deg og barnet.

 

Stor klem.

[Anonym bruker]

Hvilket land er han fra??

 

[blåbæret]

Hvordan går det med hovedinnlegger?

[Gjest]

Kjære deg...

Du har det ikke greit om dagen, får helt vont i hjertet mitt av å lese ditt innlegg.

Han prøver å legge skylden på deg, det er liksom du som gjør slik at han oppfører seg slik....

Ta det ikke til deg er du snill, han har ingen rett til å behandle deg slik uansett!

Det handler om respekt, det har ikke han for deg....

Vil nok gi deg et råd om å lemne denne mannen, tror du trenger trygghet og det kan du ikke ha sammen med ham.

 

Jeg var igjennom noe liknende for mange år siden, angret aldri på at jeg gikk fra ham. Jeg hadde min sønn, en unik kjærlighet, etter at jeg lemnet mannen fant jeg meg selv og barnet fikk trygghet.

 

Håper du føler deg sterk nok til å ikke finne deg i dette fra ham.

[LynxLynx]

Det er overhodet ikke deg det er noe galt med.

 

Kast han ut. Dette fortjener du ikke.

 

Du vil ikke ha en far til barnet som er så blottet for empati.

 

 

[Anonym bruker]

Kast han ut, eller gå selv. Det er utilgivelig å si så stygge ting til kjæresten sin og i den grad oppføre seg så lunefult at du blir nervøs og nedbrutt. Gå! Kultur er ingen unnskylning.