Huff, har fått panikk over å skulle bli mamma......

[hæppi;)]

Har to uker igjen til termin, og har gledet meg helt til nå. Men den siste tiden har jeg begynt å få litt hetta! Ikke for selve fødselen, men for fremtiden. Hvordan skal dette gå?! Er redd livet aldri blir det samme igjen; at man aldri mer får tid til å slappe av og være kjærester osv...Må liksom alltid ta ansvar for ett annet menneske. Føler meg litt kjip som har disse tankene nå som jeg bare burde glede meg til hun kommer, og lurer på om kanskje noen av dere andre har det sånn også? Takknemlig for svar....

[Pinklady og Amalie]

Det løser seg nok når babyen har kommet ut og du vet hva du har ventet på så lenge:)

Lykketil

[tuppen og lillemor]

jeg lover deg det går over ganske så fort etter fødselen. det er bare helt fantastisk å bli foreldre,man er som regel ganske lykkelig og nyforelsket på nytt.. og en kan være kjærester fordet, alltid noen som vil passe...

[Mamsebumsen- med gutt og jente]

Vi opplever alt så forskjellig.

En ting kan jeg bare anbefale deg, du må stole på instinktene dine.

Ting er kjemisk programert i oss ;-)

 

 

Mange utfordringer venter ;-)

Det er et helt nytt menneske du skal bli kjennt med nå, det tar sin tid. Mange opplever ikke den store morskjærligheten før etter en stund..

 

Husker godt hvor stresset jeg var over å bli "låst" fast i en foreldrerolle...all fritid borte og det å være kjærester er ikke det samme lenger...

 

Men vet du hva... etter en stund så kunne ikke jeg og kjæresten huske hva vi egnetlig bedrev tiden med før barnet kom.. Hva gjorde vi egentlig? Og hvor kjedelig livet egentlig var før barnet kom...

 

Det værste med å bli foreldre er den konstante bekjymringen....

Jeg har ihvertfall vært bekjymret... for alt..

Men det er endel av det å være glad i noen! HVILKEN rikdom!!!!

 

Lykke til! Du har massssse å glede deg til!!

[m@rie82]

hei!

skjønner at du tenker slik. jeg hadde også noen tanker ang det da jeg ventet førstemann. men vet du, det har fungert helt fint for oss. jeg har masse gode og lærerrike erfaringer hittil, men er veldig spent på hvordan det blir med to barn...

får ta tiden til hjelp, og så går det seg nok til, tenker jeg.

masse lykke til videre!!

 

[mamma'n til bitteliten]

Livet blir annerledes, man får mindre tid til bare seg selv, og til parforholdet. Men fy søren så mye fantastisk jeg har fått oppleve isteden! Ville ikke byttet bort et sekund, selv om det er et slit innimellom. Gleeeeeder meg til en til! Men er forberedt på å måtte brette opp armene også

[hæppi;)]

Tusen takk for mange fine svar; det var beroligende å høre at dere har så positive erfaringer. Dét som er litt ironisk er at jeg jo skrev at jeg ikke gruet meg til selve fødselen, og det ha jeg vært stolt av! Men nå i kveld har jeg og mannen min nettopp vært på et 4-timers langt svangerskapskurs på AHUS: Alt var såre vel, inntil jordmor viste en videofilm med nærgående bilder av to fødsler. Nå er jeg så deppa; synes det så så kaotisk og nedverdigende ut det hele. Hyling og skriking, og rare stillinger i naken positur. Skulle ønske jeg forsatt var lykkelig naiv og uvitende..... Men, men, har forhåpentligvis glemt det innen termin; selv om de bare er to uker igjen....

[Mamsebumsen- med gutt og jente]

Jeg husker nesten ikke hvordan jordmor så ut så lite brydde jeg med der og da.. Jeg var flau over å ha ropt og hylt, men stollt av at jeg ikke var ufin, frekk eller bannet!

Hehe!

Du klarer ikke å bry deg mens det står på. En ting som også er helt sikkert, DE HAR SETT OG HØRT ALT FØR!

Lykke til!

[hæppi;)]

Takk for dét Mamsemumsen. Sov litt lite i natt og tenkte mye på den filmen, men har bestemt meg for å stole på min opprinnelige tanke om at dette fikser jeg fint! Alle fødsler er ikke like, og min blir sikkert fin for meg;) Velger å tro det jeg...