i dag skal vi gå og levere søknad..

[ChaChi]

om familiegjenforening. huff, jeg blir kvalm bare på tanken. gleder meg ikke akkurat til gud vet hvor mange års kamp med udi.. og vet jo ikke om de kommer til og akseptere at sambo søker herifra. om han må reise tilbake til nigeria vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. tenker på Mary som kommer til og savne pappan sin masse, og når han da kommer tilbake om et år eller to så kommer hun ikke til og huske han.. Tror jeg kommer til å bli fryktelig bitter på hele systemet om de gjør det mot datteren vår, hun er jo uskyldig oppi dette men alikevel den som kommer til og lide mest om han må reise.

tungt og tenke på at dette kan være en av de siste dagene vi har sammen på en stund..

 

jaja, et hjertesukk fra meg..

 

*manne seg opp for og gå på politistasjonen*

[AnitaogTimVincent]

Lykke til!!!!

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Dere får ha masse lykke til!

Håper det vil gå bedre enn du tror

[kajak&Daniel]

Huff, jeg føler med dere, og krysser fingrene for at han får lov å være her! Jeg unner ingen å havne i samme situasjon som meg. De dumme reglene til UDI..

[marianne3108]

Lykke til!

[*gurimallaika*]

Håper for deres del at han ikke må søke fra Nigeria, selvom jeg tror det er det svaret dere får. Hvis han må søke derifra må han også ha oppholdt seg lovlig i det landet han søker i fra i 6 mnd. før han kan søke på nytt. Så da kan det fort ta over 1 år før han får komme tilbake.

 

Men jeg håper jo at de kan se litt mellom fingrene her, så lenge det er ett lite barn som vil bli skadelidende.

 

Ønsker dere lykke til!!!

Håper alt går i orden for dere i løpet av kort tid..

[ChaChi]

da var det overstått, søknaden er levert, og det er ingen vei tilbake..

 

damen i skranken var værtfall hyggelig, og bare det hjalp jo litt.. spesielt siden de to før oss fikk en lekse om at det de ville søke om ikke var noe vits en gang siden de kom til å få avslag uansett.. så kanskje det er håp for oss da siden vi ikke fikk annen beskjed enn at vi kom til å bli innkalt til intervju om en stund..

kjenner meg noen kilo lettere nå, men er fortsatt litt nervøs for utfallet..

 

takk for alle lykkeønskninger:)

[Gjest]

Er det ikke lenger slik at hvis du har inntekt over en viss grense så kan dere gifte dere og han vil da få opphold? Eller hvis han selv har jobb? Gjelder ikke det uansett hvilket land han kommer fra?

 

Ønsker dere uansett lykke til med søknaden :-) Håper det går bra for dere.

[Mulatica]

Man kan ikke gifte seg uten at man er lovlig i Norge. Folkeregisteret må godkjenne prøvingsattest for å inngå ekteskap. Dessuten tror jeg ikke det er så viktig å være gift når man har barn sammen, det er jo lov å søke på grunnlag av det.

 

Lykke til med søknaden! Husk at det at det tar lang tid ikke nødvendigvis er negativt. Og hvis han skulle få avslag, så klag på avslaget og skaff dere en god advokat!

 

Hilsen en som har vært igjennom det samme, og som plutselig fikk positivt svar etter nesten 2 år (og gjett om vi ble glade!)

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan det er i fht å være samboere, men i alle fall så når mannen min og jeg giftet oss, så fikk jeg beskjed av de på udi at han hadde rett til opphold her, så lenge han gikk og ventet på svaret på søknaden om familiegjenforening. Vi giftet oss, og regnet med at han måtte ut av landet og at han måtte vente i hjemlandet sitt for å få svaret, men det slapp vi. Vi kunne vente sammen her hjemme, det var godt. Håper det ordner seg. Lykke til!

[#Ariadne#]

Vil bare onske dere masse lykkke til!! haaper alt ordner seg!!!!!

[Mulatica]

Charlotte, husk på at alt i det norske byråkratiet tar tid. Hvis han må reise hjem får han skriftlig beskjed og utreisefrist. De kaster ham ikke ut på dagen. Og husk at dere kan klage hvis dere skulle få et avslag. Hvis det skulle skje burde dere ta med brevet til en advokat med peiling på utlendingsfeltet, han/hun kan hjelpe dere videre.

[Gjest]

Å, har dere søkt også! Masse lykke til!

Advokaten vår sa til oss at UDI pleier å vise skjønn når det er et lite barn inne i bildet og at de nok ikke vil sende han ut av landet da. Så hvis det gjelder for oss så gjelder det vel for dere også!!!

Går sikkert bra skal du se, men det er ikke sikkert det går så fort!!!

Mange klemmer fra

[Anonym bruker]

Her brydde ikke UDI seg om vi hadde barn så mannen min måtte reise til hjem landet og har vært der i 5 mnd nå og vi venter enda på svar.

 

Trodde barn hadde rett på 2 foreldre.......

[Anonym bruker]

jeg håper dere er så heldige at kjæresten din får bli i landet, men det er jo også litt dumt av udi om de lar han bli. Kjæresten søker fra hjemlandet pga han er redd for at å komme hit ulovlig vil gjøre ting vanskeligere for han, men om udi lar folk få være her pga de har barn, så hadde jo det beste for oss også vært om han hadde kommet hit og søkt fra her... Så enten burde de jo la alle som har barn søke fra her, eller ikke la noen gjøre det.. (med mindre det er noen meget spesielle hensyn å ta da.......) men håper for deres skyld at dere får lov!

[ChaChi]

mest sansynlig får vi til svar at han må søke fra hjemlandet, og det er jo "greit" i og med at reglene er slik, men noen burde sette søkelys på disse reglene og se om det faktisk er den beste løsningen, for det er jo barna det går utover.. det tar jo ifra de en grunnleggende rettighet, nemlig samværsrett med begge foreldrene. man kan jo ikke sende et lite barn til afrika, eller hvor det nå skulle være, for og ha samvær med pappa. ikke bare er det praktisk umulig, det er heller ikke anbefalt at små barn reiser til disse områdene pga tropesykdommer og andre farlige bakterier de kan komme i kontakt med, som den lille kroppen ikke har krefter til og bekjempe.

Det er en rett og kunne ha kontakt med begge foreldre så lenge alle partene ønsker det, og det er det udi tar ifra barna våre. og skulle det skje oss er jeg ikke redd for og si ifra om det. men hva jeg som enkeltperson sier betyr lite i så stor sammenheng, så det må nok større krefter til for å få en endring..

[kajak&Daniel]

Helt enig med deg! Der det er barn inni bildet, burde man fått lov å søke fra Norge.. Kjæresten min kommer jo ikke til å se lillegutt før han er iallfall mer enn 1 år.. Så han går glipp av iallfall det første året i sønnen vår sitt liv. Men vi aner jo ikke hvor lang tid det tar, kanskje han går glipp av det andre året også, men jeg håper jo ikke det.. Og det er jo som du sier uansvarlig å ta med seg en liten baby til afrika. Selv om han jeg snakket med i udi, ikke mente det var noe problem, men så var han fra afrika selv da.. Jeg kommer antakeligvis til å reise ned og besøke kjæresten min, men da vil jeg vente til gutten blir så stor at han kan være igjen her med bestemor. Jeg skulle ønske reglene var annerledes, og syns det er trist at sønnen vår aldri har truffet pappaen sin. Han er jo så liten nå, at han kommer jo ikke til å huske senere at pappa ikke var her, men det sies jo at det er mye som skjer disse første årene også, men bl.a å knytte bånd til foreldrene... VI får bare håpe på det beste, og at de ikke lar ungene våre være altfor lenge uten fedrene sine.....

[Niño04]

HELT ENIG!!!

 

Mannen min måtte søke fra hjemlandet sitt og har ikke sett gutten på 6 mnd nå......Det værste er nesten at gutten har glemt språket og ikke kan kommunisere med han når han kommer til Norge.

 

UDI skulle tatt mere hensyn når det er barn inni bildet, for det er jo de som har det værst.

Ikke bare bare for en liten gutt på 2 1/2 år å forstå hvorfor pappa plutselig er borte og enda værre er det å se lengselen i øynene hans når han ser andre barn sammen med fedrene.....

 

AAAHHHHHH, jeg blir så forbanna!!

[kajak&Daniel]

Ja, det er det der med språk ja.. Jeg har sendt nedover språkkurs til kjæresten min nå, så kan iallfall han prøve å lære seg litt bedre norsk, slik at han kan snakke litt med sønnen sin når han engang kommer... Sønnen vår må jo lære seg hans språk etterhvert også, men det kommer jo til å ta sin tid, og han får jo ikke begynt med det før kjæresten min kommer tilbake.. Så skulle ønske kjæresten min kunne lært han det nå, for det hadde jo vært det beste.. Men men.. ikke noe å gjøre med det..

Han har jo aldri truffet faren sin, så her er det kun meg som savner han heldigvis. I tillegg er han jo for liten til å skjønne noe som helst. Eneste han vel skjønner er at moren hans er litt trist nå og da... Så her er det kanskje verst for kjæresten min som har en sønn han aldri har truffet. Han sa her om dagen at av og til tror han det bare er en drøm at han har en sønn.. Det blir jo litt uvirkelig når han ikke har truffet han.

Han gav sønnen vår klær i julegave, så jeg la bilder av han med klærne fra faren ut på hjemmesiden vår, så kjæresten min sa han nesten begynte å gråte da han så de bildene...

Men det er jo kanskje enda verre for dere, når sønnen deres savner faren sin også. Dumme udi.. burde ikke vært lov å lage så dumme regler!

 

[Anonym bruker]

Det er lov å søke fra Norge hvis man søker familiegjenforening med barn. Hvis man søker familiegjenforening som samboer som venter barn (altså før barnet er født) er det derimot ikke lov å søke fra Norge. Men for å kunne søke fra Norge, MÅ man ha lovlig opphold her. Så hvis man oppholder seg her ulovlig vil man mest sannsynlig få avvist søknaden uten at den behandles ordentlig, fordi det er søkt på feil måte. Det var i hvert fall det UDI sa til meg da jeg holdt på med vår sak, og jeg sjekket med utlendingsforskriften for å være helt sikker. Og det stemmer.

 

Jeg er enig i at barnets hensyn bør telle. Samtidig er det uheldig å ikke la ulovlig opphold i Norge få konsekvenser. Det er et vanskelig tilfelle når barn er involvert. Jeg håper uansett at det ordner seg for dere!

[kajak&Daniel]

Er jo litt enig med deg i det også da.. Er jo derfor jeg ikke har ønsket at kjæresten min skulle komme hit, slik at vi iallfall gjør alt på riktig måte nå.. Trenger ikke gjøre saken verre enn den allerede er iallfall....

[Niño04]

Enig i at ulovlig opphold i Norge må få konsekvenser, men min mann har aldri vært i Norge og vi har bodd sammen i spania frem til august 2006, men allikevel måtte han reise til sitt hjemland for å søke.....

 

Vi har en gutt på 2 1/2 år og han er jo såpass stor at han skjønner at pappa er borte, men ikke stor nok til å forstå hvorfor...