Separasjonsangst eller "trass"?

[soria moria og nurket]

Jeg har en jente på 7,5 mnd som i det siste har begynt å hyle hver gang hun blir lagt på gulvet. Det går bra på formiddagen, men utover kvelden når hun begynner å bli trøtt er det HYL hvis mamma forsvinner. Mannen min legger seg ned ved siden av henne, prater og prøver å leke med henne, men hun gir seg ikke før jeg setter meg ned eller tar henne opp. Har forsøkt å la henne hyle, men jeg synes hun bare blir værre og værre. Hun kan holde gående til hun nærmest brekker seg, og det føles feil for meg. På den annen side vil jeg ikke ha en liten som kun kan trøstes av mamma og må bæres på hele kvelden.

 

Hun er mett, har ny bleie og hun ser oss begge to, så jeg har en mistanke om at hun manipulerer oss litt med hylingen sin. Hva tror dere? Er hun virkelig redd, og bør jeg da sette meg ned hos henne, eller er det bare "trass" fordi mamma ikke kommer sporenstreks? Hvor lenge kan vi la henne gråte så lenge vi sitter ved siden av henne? Det høres og ser så ille ut..

[Anonym bruker]

Selv en mamma må få lov til å ta en dusj eller gå ut å treffe en venninne alene. Synst ikke at en pappa bare skal være en erstatning når du ikke kan. Hva med å øve dere først med alle til stedet? Alle gjør noe gøy sammen. For så at du forsvinner mer og mer i bakgrunnen. Gjør det over flere dager. Er jo heller ikke noe gøy for pappaen dette. Ville nok tatt en avvenning - alle barn overlever noen minutter uten mamma. Det er jo ikke snakk om at du skal være borte en hel dag.

Ville iallefall gjordt noe før du trenger barnevakt.

 

Mitt tips er å la pappaen har sin egen oppgave med datteren som du ikke tar del i.Vi hadde bading. Dette var bare noe som pappaen tok del i - og jeg holdt meg langt unna. Slik fant vår sønn ut at man kan faktisk kan ha det gøy/stole på andre også.

 

Dette med gråten er helt grusomt å høre på, men som du sier så har hun det jo bra. Ikke gjør henne enbjørnetjeneste ved å la henne bare være med deg. Dette er ikke noe de vokser fra, men må lære.

Lykke til!

[snull]

Hei du ;-)

 

Tror ikke det er trass så tidlig nei...,men helt sikkert separasjonsangst! Snuppa her i huset er 9 mnd og er akkurat lik di for tiden. På dagen går alt fint, men når hun begynner å bli trøtt på ettermiddagen er det BARE mamma som gjelder. Og hun kan også hyle til hun brekker seg...., til hun er våt av svette(har skjedd 1 gang-jeg tok med den friheten å gå ut med søppla!!!!). Men med en gang jeg viser meg strekker hun armer og roer seg på fanget mitt. Merker at hun er mer urolig på natten for tiden også..., så tror nok at de har litt ekstra behov for mamman sin en liten stund fremover nå.

 

Jeg er lar henne ikke skrike(så lenge jeg er tilstede da), for jeg vet at hun vil til meg og roer seg der...., og vet også at dette er for en periode.

Hun kan vel leke med pappaen hvis du også er tilstede...det går greit her. Hun kan også fint sitte hos pappaen , men jeg må være i rommet så hun kan se meg.

 

Dette er som sagt bare på ettermiddagen/kvelden når hun er trøtt og sliten, ellers er hun en trygg jente som gjerne blir passet av andre og som mer enn gjerne tilbringer hele dagen sammen med pappaen sin.

 

Jeg velger å tro at dette bare er for en liten periode....., og at hun ikke nødvendigvis blir en mamma-dallt av dette(selv om jeg ikke hadde hatt noe imot det da ;-) )

 

Lykket til

[alvefrøken]

enig med snull

 

Det går over av seg selv, ikke noe lurt å "herde" henne!

 

Så selv om mammaen må ta en dusj etc.. går det jo an å gjøre det mens hun sover. Kaffébesøk med venninner uten barn, kan en alltids gjøre senere

 

Lykke til

[soria moria og nurket]

Nei, det er ikke så greit dette. jeg er også av den oppfatningen at det er for en kort periode og at hun bør få føle den tryggheten hun ønsker, men jeg håper ikke at vi gjør oss selv en bjørnetjeneste på den måten. Det rare er at hun er helt fin når hun og pappan er alene (hvis feks jeg drar i butikken og drar mens pappa'n distraherer henne), men så fort vi er i samme rom alle tre er det bare mamma som gjelder...

 

Det er sant som du skriver, snull, det hadde vært koselig med en liten mammajente. Tenk når de er fjortiser og mamma er bare teit! Da er det nok vi som gråter våre tårer

 

Litt forskjellige meninger her, ser jeg. Flere synspunkter? Synes det er så vanskelig å vite hva vi skal gjøre.

 

[moo]

Veldig enig med snull og alvefrøken!

 

[2julibarn]

Hei, du sier at det er spesielt om kvelden når hun er trøtt. Slik opplever jeg det også med min datter som er akkurat like gammel som din. Har funnet ut at hun vil legge seg når hun er sånn, hun syntes rett og slett det er godt å få legge seg i senga si og sove! Kanskje du skal prøve å legge henne tidligere på kvelden? (Når hun begynner å hyle)