Min bestemor....

[Anonym bruker]

Var en sånn bestemor jeg kunne stikke til bestandig. Hun bodde like ved, var gammel og hadde alltid tid. Hun og bestefar lærte oss de utroligste ting, vi bakte brød og lefser, stekte potetskiver på ovnen, fikk kaffe med melk i, og vi snakket sammen om alle ting vi kunne snakke med dem om. Bestemor var litt tykk og god, hadde verdens beste bestemorfang og hadde hvitt hår. Hun var godt over 70 da jeg ble født og 89 da hun døde. Jeg fikk ha henne i mange år, heldigvis.

 

Jeg vet at for min mor, så var bestemor nesten en sann plage av og til. Hun var jo svigermor også, men til tross for konfliktene deres, og alle gangene bestemor såret min mamma, så ble vi aldri nektet adgang. Vi fikk lov til å ha vårt forhold som var bare vårt.

 

Jeg er imponert over min mamma som greide dette, som var så storsinnet at hun overså sine egne konflikter, og kanskje sine egne behov for hevnlyst... Måtte jeg greie å gjøre det samme med mine barn... For jeg ser allerde nå at det kan bli en utfordring. Men jeg skal ha bestemor i tankene, og så lenge mine barn er glad i bestemor/farmor, så skal jeg gi dem muligheten til å være sammen. Det skylder jeg min egen bestemor.

[Luni og go'gutten =)]

For et flott innlegg )

 

Jeg er i kategorien som hadde besteforeldre på begge kanter laaangt unna, vi så dem ca en gang i året. Og jeg unner min sønn noe "bedre", for besteforledre er så absolutt en ressurs for barna )