er alle to-åringer like umulige som han her karen?

[Anonym bruker]

Han ble hjemsendt fra bhg i går pga hoste og forkjøla. I dag så har han bare testa meg dagen lang.. gjort alt jeg sier nei til og mere til.. blir liksom en lang dag med bare kjefting og det er sliiitsomt. Min måte å håndtere han på fungerer tydlivis ikke, jeg blir så oppgitt hvis han slår seg vrang at jeg bare går fra situasjonen.. eks hvis han nekter på med bleie så sier jeg bare greit og gir han bleien og går. Men jeg blir så lei av å stå å diskutere.

 

Hvordan håndterer dere deres umulige små?

 

tar gjerne imot råd..

 

 

[Synnøve_Solbakken]

Nå har jeg blitt litt mer vant til trassen hans, og klarer lettere å unngå situasjonene. Men likevel blir det mye diskutering. Tror jeg skal kjøpe en Jesper Juul-bok, så får jeg råd om hvordan jeg best kan håndtere han og hans utvikling.

Kaptein Sabeltann-sang funker ganske bra når vi skal kle på ham sko f.eks. Og jakka får vi fort på hvis vi skal ut og se etter månen eller pusen. Litt sånne ting. Bleieskift er ofte den verste prøvelsen....

[Expat]

Det er sagt "Kjære gud, gi meg tolmodighet, for gir du meg styrke så tror jeg jeg kverker'n"

 

Jeg er nybegynner. Så jeg kan egentlig ikke si deg hva som hjelper. Ei her sa at "tenk på det som om det er at de har fått pågangsmot"... Det hjelper litt... Han kjeder seg sikkert veldig... Kan han få lov til noe som han vanligvis ikke får komme nært? Bake? "Vaske opp"? Støvsuge?

[Mogop fikk augustgutt]

Velg dine kamper med omhu. Vis at du bestemmer i de situasjonene det er riktig (for ex at man bruker bleie...) og bruk ignorering eller avledning (fungerer best) i andre situasjoner. Tar vi alle kampene blir vi gale, tar vi ingen så tror jeg ungene blir gale...

[Gjest]

Jeg tviholder ham hvis han ikke vil høre. Jeg nekter ham å gå rundt uten bleie hvis han trasser meg. Hvis han slår eller klyper meg sender jeg ham på rommet og sier jeg henter ham om ett minutt. Da har han avreagert og er rolig. Jeg blir ikke sint og kjefter når han slår. Jeg sier bare at det er ikke lov å slå og at han må tenke over det. Hvis han reagerer med trass fordi han er sjalu på lillesøster reagerer jegpå oppførselen hans, men tenker også at jeg må avverge og vise ham mer oppmerksomhet ved f.eks.å ta hem mer på fanget og f.eks. lese for ham. Det roer ham veldig.

[Gjest]

Avledning funker kjempe bra på sønnen min. Han hater også å skifte bleie, og blir vrang med engang, men da begynner jeg bare å snakke om ynglinstemaen hans, som er spøkelse og troll. Og da roe han seg ned med engang, og er med på leken. Så da begynner vi å lytte etter spøkelse og troll mens vi hvisker. Funker hvergang

[Anonym bruker]

Når jeg har slike dager rusler jeg innom ringblomst-forumet og henter inspirasjon og styrke og gode råd. Man trenger ikke stå inne for alt det ringblomst står for for å gå inn og hente inspirsasjon eller spørre etter hjelp til ett problem.

[Mamma`n til Jens Olliver]

Her fungerer det veldig fint og ta han inn på rommet sitt. Vi setter oss i senga og snakker om alt annet enn det som var problemt. Som f. eks når han ikke vil ha på bleie og klær... Så snakker vi om ting ute osv. Så sier jeg til slutt, kanskje vi skal ta på bleie og klær nå så vi kan gå ut i stua og tegne ol.

 

Da har han glemt hvorfor han egentlig ikke ville ha på klær.

[Bikke]

Ja, i utgangspunktet er alle toåringer verdensmestere, de skal klare alt selv og vil bestemme alt selv. Det er i allefall slik det ser ut.

 

I virkeligheten så er det sånn at toåringer jakter på grenser. De forsøker iherdig å finne ut av hva som er greit og hva som ikke er greit.

 

Det er nok desverre sånn at jo oftere du gir deg og lar toåringen vinne en diskusjon, jo oftere vil han starte en krangel med deg.

 

Velg dine slagfelt som tidligere nevnt. Jeg har selv et utfordrende stabeist av en sønn, som i skrivende stund står og gråter fordi han vil at jeg skal tenne stearinlys sånn at han kan leke med det.Jeg tenner ikke lyset for det, da får han heller stå der og hyle. For min del er det helt uaktuelt at min sønn går rundt og tisser i huset (vi har vegg til vegg tepper). Bleia skal på om så med tvang. En del ting toåringer kan finne på at de vil er jo rett og slett farlige (f.eks. leke med maskinoppvbaskmiddelet). De gir seg til slutt. For hver diskusjon tar det litt kortere tid før han gir seg. Så skjer det innimellom at jeg ikke orker, og da er det som å ta tre skritt tilbake

 

Her er det nok desverre slik at du bør begynne å sette noen grenser, for barnet blir bare større og vanskligere å hanskes med.

 

Så noen tipset om Jesper Juel som er veldig bra, i tillegg kan jeg foreslå Berit Bae som også er veldig god. Men du har jo barnehageplass, med de om råd og hjelp. Førskolelæreren har jo høyskoleutdanning i dette. Der har du også fordelen av at de kjenner barnet, og de er antagelig klar over hva du sliter med. Jeg vet at jeg har hatt mye utbytte av det.

 

Lykke til.

 

Hilsen Benedikte

((selv førskolelærer, men på langt nær en perfekt mor)

[May36]

Jeg lar faren overta en del situasjoner, for med han testes ikke grensene på samme måte som hos meg. Man teller til ti... og lengere. Jeg har klare grenser hjemme, men de testes og det trasses. Det er noe han skal gjennom og han startet tidlig. Nå ser det ut som vi har en fin og rolig periode.

 

Med syke barn blir det mye sutring, da er det anderledes. Jeg står ikke på mitt, da er det trøsting som gjelder.

 

De er vel i rette alderen for å sprenge grenser....

[Gjest]

Jeg forsøker å tenke slik at mitt barn ikke er umulig, men i ferd med å bli selvstendig. I denne søken etter selvstendighet, forsøker de å finne ut hvordan verden fungerer. De liker aller best at ting skjer i samme rekkefølge og på samme måte, dette fordi de da kan forutse hva som skal skje og av den grunn forstå mer og mer av den verden de lever i. Det er viktig at du reagerer likt i de ulike situasjonene. Da vil han etterhvert kunne forutse dine reaksjoner - og lære av det. Du viser ham hvordan han skal forholde seg til verden. Dine reaksjonsmåter er m.a.o viktige å tenke igjennom. Du er hans rollemodell(i tillegg til en eventuell far).

 

Jeg synes ikke du skal resignere i de situasjonene hvor han trigger deg(som i bleieskiftsituasjonen). Dette blir usikkert for sønnen din. Han opplever da at du ikke makter ham/holder ut. Det å resignere/gi opp er værre enn om du hadde vært unødig streng feks. Han kan fortsatt nyttiggjøre seg av avledning. Forsøk å gjør bleieskiftsituasjonen til en hyggelig stund der du feks forteller et eventyr, gir ham massasje etc etc. Forbered ham på at han snart skal skifte bleie. Aldri diskuter med en 2-åring! Dersom du har bestemt deg for noe, gjennomfør det om enn med makt. Under seansen behøver du ikke forklare deg i stor grad. Dette blir bare "støy" for ham. Bare fortell ham at du vil at han skal skifte bleie, og at han ikke har et valg. Deretter kan du legge opp til at skiftingen blir en hyggelig seanse(som beskrevet).

 

Tenk på at denne perioden er viktig for ham. Han skal bli et selvstendig menneske med egne meninger. Forsøk derfor å la ham få mestringsopplevelser(la ham hjelpe til med ulike gjøremål feks), i tillegg til at han kan få lov til å bestemme noe. Det er viktig å ikke slå hardt ned på alle forslagene hans. Han må bli hørt også.

 

Vær en tydelig voksen, gi ham erfaringer som tilsier at DU bestemmer(og med det tar ansvar for ham).

 

Lykke til!

 

Klem fra en annen mor med en 2 åring i huset;-)

[♥Tullerusk♥]

Hei...

 

Vet godt hvordan du har det... Gutten min på 3 har vært i trass alderen siden han var 2 år...hehehe...

 

det du kna prøve å gjøre er kanksje kjøpe noen boxsere og ta dem i stedet når han ikke vil ha på bleie... Her virket sånn at han ville ha på bleien i stede, for han ville ikke være stor gutt ennå...hehehe...

 

Nå er han jo såpass gammel at han har sluttet med bleie på dagen, men sliter med å få han til å slutte på natten...

 

Ikke sikkert det vil hjelpe, men jeg hadde alltid noe annet på hånden... Slemt, men det hjalp...

 

Kan vel prøve å lagen en sånn kalender der han får et klistermerker for hver gang han ikke er vrang når han skal skifte bleie...for eksempel...=o)

 

Men det er ikke noe annet enn å ta tiden til hjelp...

 

Lykke til...Klem

 

 

[Atpåklatt ønskes]

Jeg har en metode som jeg synes fungerer veldig godt. Jeg har ett sted inne i stua, en krok, der gutten min får sette seg når han er sint og uenig med meg. Der får han sitte helt til han har blitt i godt humør igjenn, så kommer han frem av seg selv. Slipper så mye kjefring og kranglin, og er veldig effektivt. Men merk- barnet skal ikke stenges inne, det må ha muligheten til å komme frem når det selv vil. Blir fort blid igjenn når han går og setter seg i "kroken sin".

[Gjest thricane]

fikk tips her inne faktisk, for guttungen her var sånn at ordet nei mistet helt betydningen. fikk beskjed om å avlede med noe annet, feks hvis han får for seg at han skulle dunke peissettet i veggen som en hammer, så to vi den fra han med et "la den være" og tok han med bort til noe annet som var morsomt "men se her, ooooiiii". avledning funker mye bedre enn nei har vi funnet ut her i huset. men er selvfølgelig noen ganger alle gode ideer preller av som vann på gåsa. da er det en utfordring å ikke bli sint. har telt til ti noen ganger ja....

[Gjest]

Å ja! Det kan jeg love deg. Når to-åringen vår har vondt fordi han får tenner så trasser an så det holder. Jeg reagerer på det alltid. Det kommer an på hva han gjør. Tuller han med maten så tar jeg den bort. Slår han lillesøster så får han seg en time-out f.eks. Jeg holder på å gå på veggen iblant men minner meg på at han gjør det fordi han plages, ikke fordi han er slem, men jeg aksepterer det ikke av den grunn. Passer på å ikke kjefte/rope (selv om det har glippet en gang i blant).