Leker/koser etc dere med barna hele tiden?

[Stratos med 3 barn]

Noen ganger får jeg litt dårlig samvittighet fordi det er så mye husarbeid etc som må ordnes. Gutten min sover ikke så mye og når han først gjør det må jeg ofte spise o.l.

Så tenker jeg at han har jo godt av å lære seg å "leke" litt alene også... Han er 5 mnd.

Hva mener/pleier dere å gjøre?

[Murmeline]

Tenker litt på det samme for tiden. Jenta mi er supersosial, og er ikke glad i å være alene. Synes hun burde klare å ligge litt alene på gulvet med leker, så prøver å venne henne til det. Foreløpig er det mest stas med mamma som underholdning, mamma som klovn osv.

[haater husarbeid]

Min lille kar ville nok helst sittet på fanget mitt hele tiden, men her som hos deg; sover han lite på dagen og jeg må derfor prøve å få gjort litt selv om han er våken.

Her rulleres det mellom leikematta der han kan rulle seg og ha god plass, babygymmen og vippestolen sin. Blir han alt for sinna, setter jeg han i babybjørnen og fortsetter med det jeg drev med. De har godt av å aktivisere seg selv en stund og ikke bli helt avhengige av oss for stimulering. Men en må ha små forventninger til tålmodighet når de er såpass små da

[Suprise!]

Jeg har begynt å skjerpe meg;p

 

Klarer endelig å la snuppa ligge der alene å leke.Hun har gjort det hele tiden altså,men følte jeg måtte snakke med henne HELE tiden.Det er ikke enkelt hvis man skal gjøre ting rundt om i husen:p

 

De har nok godt av å styre for seg selv:)

[så var vi 4]

Martin styrer på gulvet alene for det meste og så signaliserer han når han vil ha selskap. Bare godt for unga å leke alene også og ikke bare bli bært og kosa med hele dagen er nå mi mening.

[~Tjorven,overtid~]

Har det akkuratt som deg..får også litt dårlig samvittighet..

Men det ser ut til att hun koser seg(hun er snart 5mnd.).

Tar henne ofte med meg på kjøkkenet og på vaskerommet når jeg har mye å gjøre,da sitter hun i vippestolen sin og følger nøye med på hva jeg gjør:) Da føler jeg hun får litt mer oppmerksomhet fra meg,i forhold til att hun skulle ligge alene i stua. Dårlig samvittighet tror jeg vi alle får tid til annen,samme hva vi gjør..

[Anonym bruker]

Leker ganske mye med snuppa (5mnd), for hun er heller ikke glad i leke for seg selv. Men tror absolutt hun har godt av å ligge for seg selv! Det er da hun har lært seg og snu seg og rulle ect. Så vi har en rytme på at hun ligger for seg selv mens jeg spiser frokost, så leker vi en 30min tid, så sover hun, når hun våkner igjen lar jeg henne ligge å leke litt for seg selv igjen, også leker jeg med henne når hun går lei av å ligge der alene (vanligvis etter ca 15 min).

[LivetErEnLek]

Jeg er av den oppfatning at man skal la disse små aktivisere seg selv litt, ikke henge over dem hele tiden. Jeg er pedagog og kan ofte se, på veldig kort tid, hvilke barn som har lekt litt for seg selv og hvilke som er blitt fotfulgt og lekt med hele det første året. Dersom ungene ikke får annledning til å finne ut av ting på egenhånd og aldri får prøvd å aktivisere seg selv, får man ofte barn som er veldig lite selvstendige og som hele tiden søker mot oss voksne istedet for ut mot sine gjevnaldrene. Og da går de glipp av noe stort! Jeg sier selvsagt ikke at man ikke skal leke og kose med ungene sine. Jeg sier som Ole Brum....;"Ja takk, begge deler"

 

Dersom jeg har mye som skulle vært gjort og snuppa er selskapssyk, så tar jeg henne ofte med meg rundt slik at hun er i samme rommet som jeg holder på. Her i Europa har vi et syn på barn som gjør at de, fra det øyeblikket de blir født, blir behandlet som konger/dronninger, er familiens absolutte midtpunkt. Jeg tror at det er et alt for stort ansvar å legge på en slik liten sjel. Selv om jeg har fått barn, så er det visse ting som må gjøres, vi må ha middag, vi vil ha det rent og ryddig rundt oss og barnet integreres inn i vår familieenhet, ikke ved at vi omstrukturerer alt og bygger det opp igjen rundt barnet, men ved at barnet, sakte menn sikkert, finner sin plass i den allerede eksistrende strukturen.

 

Dette vil ikke si at jeg ikke tar hensyn til at jeg har fått barn. Visse ting er blitt prioritert bort, som fesk å gå ut hver helg, ligge lenge på lørdagsmorgen osv, men dette er i utgangspunktet ikke ting som er nødvendig for oss og definerer oss som en familie-enhet. Og dersom snuppa skulle være syk en dag og gråter hele ettermiddagen, så lar jeg selvsagt støvsugingen være og vier meg heller til at hun skal ha det best mulig, slik jeg også ville ha jort for de andre familiemedlemmene.

 

Uff, ble mye dette her, men dette er noe jeg virkelig brenner for.

[Gjest leelu23 - fikk Tobias 2/12-06]

stella polaris

Som om jeg skulle sagt det selv!

BRA

[Stratos med 3 barn]

Takk til dere alle og spes deg stella polaris! Jeg har ingen utdannelse/erfaring, men jeg har liksom tenkt som deg - greit å få bekreftet at jeg ikke er helt på jordet

HI

[Anonym bruker]

Her var det mye fornuftig lesing. Har ikke tenkt så mye over dette, og ble veldig glad for å lese det Stella Polaris skriver. Føler at mange mener at om man ikke bærer ungene sine på gullstol, så er man en dårlig forelder og prioriterer feil. Godt jeg ikke er alene :-)