Anonym bruker Skrevet 13. februar 2007 #1 Skrevet 13. februar 2007 trodde dette skulle være så stas, fått barn og greier. ser for meg alle hyggelige familietingene vi skulle gjøre. men så gikk det rett i ... og pappaen stikker. han har mistrives og funnet ut at han vil mer i livet. eg er langt fra god nok. så tusler eg rundt da, ensom med barnevognen. fryktelig redd og skuffet. aleine etter et forhold på 11 år. ser på par som koser seg sammen rundt meg... skjønner liksom ikke hva som traff meg, står helt forfjamset tilbake og nekter å innse hva som akkurat skjedde.. huff
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2007 #2 Skrevet 13. februar 2007 En ting er i hvert fall sikkert, og det er at han er ikke god nok for deg! Sikkert ikke mye trøst nå, men du trenger ikke en som er så ansvarsløs som han. Kos deg med den lille du :-) Vi er mange i samme båt,-og det kommer en ny dag da alt blir mye bedre :-)
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2007 #3 Skrevet 13. februar 2007 uff føler med deg, tenker samme tankene når jeg går med lillemann,,spesielt når jeg veit at x gikk rett til ei ny som og har en unge,,,så nu er de en liten lykkelig famile med hans eldste og hennes, og av og til vårt barn...føles så galt,,,ha fant ut at ting ikke var bra da jeg gikk gravid...jeg flytta fra han da barnet var 6mnd,,,er enda tungt å akseptere,,,vi planla barnet...lenge siden du ble alene?
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2007 #4 Skrevet 13. februar 2007 Skjønner deg sååå godt..!! Har det akkurat likedan selv:-( Hvor i landet bor du?
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2007 #5 Skrevet 13. februar 2007 vi har ikke flyttet fra hverandre enda, men han slapp bomben i julen. vi har slitt litt med kommunikasjonen lenge, men eg trodde at det kunne ordnes. nå har han funnet ut at en helt ny dame er det han trenger. bor i bergen
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2007 #6 Skrevet 14. februar 2007 Opp med hodet. Den første tiden er alltid tung, men etterhvert som du og barnet ditt kommer inn i en rutine, vil du se at livet som alenemor ikke er så verst. Jeg har ikke tid til noe annet enn sønnen min og studiet. Og hverdagen hos oss er som vanlig. Vi er en liten familie, men vi er familie for det
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå