Svigermor maser sånn.....

[Anonym bruker]

Nå begynner jeg å bli så sliten av svigermor at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre. Hun maser så fryktelig at jeg blir fullstendig sprø av henne. Vi var på besøk der i helgen med lille jenta vår på 12 mnd. Hun prøver på en måte så hardt å være superduper megafun farmor at det er helt ille å se på. Hun løper etter jenta hele tiden og skal gjøre ett eller annet hele tiden, og hun får sjelden sitte i fred og pusle med ting på egenhånd. Det er et så høyt lydnivå når vi er der at det er helt uutholdelig, og det er svigermor som lager lyden for å si det sånn, ikke jenta vår. Til slutt blir jenta vår så sliten av alt sammen at hun rett og slett bare knekker sammen, og det ender med at vi må haste dra derfra fordi hun ikke klarer mer og bare gråter og er så fortvilet. Å ta på ytterklær blir jo da et sant mareritt for hun bare gråter og jeg sliter maks, og da tar det virkelig av for svigermor. Jeg vet ikke om hun skal prøve å avlede henne eller hva hun gjør, men da begynner hun med å lage masse ablegøyer og styr og mas, og står rett ved siden av meg og skriker og hoyer uten like. Jeg prøver å ta jenta mi litt unna og snu meg sånn at vi blir litt skjermet for alt maset, men da kommer hun etter og bare holder på. Jenta mi blir jo superfortvilet og blir enda mer sliten og skriker bare enda høyere, hvorpå svigermor følger etter. Det blir bare høyere og høyere hvis dere skjønner. Til slutt blir det så ille at når vi er ferdige med å kle på bare haster jeg ut med jenta for å få fred. Da roer jenta mi seg momentant, og er helt stille i bilen hjem. Hun vil jo bare ha fred, men de skjønner det ikke. Vi har i løpet av dette sagt i fra om så utrolig mange ting til svigers at det nå har blitt vanskelig å si ifra til dem for de blir så fornærmet og skal bare prøve enda mere å være populære igjen hvis dere skjønner.

 

På søndag når jeg var på vei ut i bilen skriker hun etter meg at jeg kan ikke bære jenta fordi jeg kommer til å skli på veien til bilen. Det var 3 meter å gå, jeg blir så irritert av slik oppførsel. Hvorfor ikke si "gå forsiktig, det er glatt" istedenfor å skrike at jeg ikke skal bære henne fordi det kommer til å gå galt. Jeg roper da tilbake at "JEG bærer henne hver dag, det går fint"

 

Uff, vet egentlig ikke hva jeg vil med dette egentlig, bare få ut litt frustrasjon kanskje....

[Luni og go'gutten =)]

Huff, det er ikke bare lett å være svigerdatter heller..

Det er noe lignende her og, fra det øyeblikket vi kommer inn døra så skal han bæres og aktiviseres og dulles med på fanget. Han syns det er kjempestas å sitte og "snakke" med andre, men sigermor trykker han opp i armkroken og dingler vilt med alle slags leker oppi ansiktet hans, eller så løper hun rundt med han og skal riste på planter og tepper og gud vet hva.. Han blir så sliten atte. Derimot har han god kontakt og er kjempeblid mot farfaren, for han er rolig og behagelig.

 

Hehe, tror det er litt med svigermødre at de skal på en måte være proffe, siden de har hatt barn før. Det er ofte sikkert ubevisst, men det er der allikevel. Jeg ser det veldig godt når småtten gråter, da er hun veldig frempå og skal være den som trøster men jeg har tatt han ut av hendene hennes mer enn en gang. Når han gråter og strekker seg til meg så er det jo meg han vil til, og da skal han få lov til det!

 

Jeg tror nok du bare må belage deg på å fortsette å si fra, siden jenta di blir så sliten som hun gjør. Det er jo ikke for din del du sier fra, men for jenta di. Jeg er redd for at min kommer til å vri seg vekk fra svigermor når han blir sterk nok til det, for jeg ser allerede nå at han mister motet når han ser henne. Fra å være en sprudlende og glad baby blir han en liten potetsekk som bare henger med, det er helt merkelig å se på. Når jeg får han tilbake, tar det noen minutter før han er såpass "varmet opp" at han er seg selv igjen. Min er 7 mnd.

[Anonym bruker]

Høres ut som om vi sliter med det samme ja. Her er det også sånn at når jenta vår er sliten og gråter, da skal farmor være den store redningen. I begynnelsen pleide jeg å la henne ha hun, men det klarer jeg rett og slett ikke å være vitne til lenger, så jeg går også og henter hun nå. Når vi feiret 1 års bursdag her for kort tid siden ble til slutt jenta vår ganske sliten av alt oppstyret og det er jo naturlig, det var jo ganske mange mennesker her og mye mas. Jeg satt med henne og prøvde å roe henne, og var på vei for å gå opp i andre etasje for å amme. Da stod svigermor og hang over meg og spurte gang på gang om å få henne. Jeg svarte like mange ganger at nå er hun sliten og hun bør være hos meg når hun er i den formen. Men hun SKAL på en måte bevise at hun er like god, virker det som.

 

Det er nok riktig at en bare må fortsette å si ifra, det er jo for jenta mi jeg gjør det. Men det er så leit at det skal være sånn, det virker liksom ikke som at det kommer til å bli noe bedre. Vi har hatt så mange episoder i løpet av det året her at det er helt utrolig. For meg virker det som om hun leker med henne på sine premisser, ikke på barnets, og at hun mer tenker på å få tilfredstilt sitt ego. Det er bare måten all lek og aktivitet foregår på som gjør at jeg reagerer.

 

Bra at man kan dele litt erfaringer og råde hverandre til hvordan man skal takle det, for det er ikke alltid like lett... :-)

[mamma0106]

Svigermødre er noe for seg selv!Jeg har det også litt sånn.Svigermor er veldig høylydt og voldsom av seg,vil gjerne være verdens beste farmor.Men gutten min er vant til milde og rolige omgivelser,og helt fra han har vært baby har han egentlig aldri "kommet overens" med farmoren sin,for hun styrer sånn-snakker høyt og det hun kaller kos,kaller jeg kliping...Rart at hun ikke skjønner at hun må endre oppførselen sin overfor han litte grann.Han viker jo unna henne!Skjønne hva du må holde ut med ja!Vanskelig dette med svigermødre.Skal man si fra og kanskje risikere uvennskap?Jeg beundrer de som gir f... og sier hvor landet ligger!

[Anonym bruker]

Sønnen til ei venninne av meg gulpet aldri...

...unntatt når han var hos farmor, for hun herjet sånn med ham.

 

Erfaring er tydeligvis ikke alt, og uansett, så vil alltid mamma og pappa være best.

[Gjest]

vet hvordan det er..

svigermor styrer så fælt at elise ikke vil sitte hos henne,men hun skal sitte der med tvang.

 

og når svigermor ikke ville gi henne matro,rant det over for oss.

hun fikk høre at hvis hun ikke oppførte seg snart,var det bare å kaste maten og legge elise.

 

da fikk svigermor sitte i en krok og tute mens elise fikk spise i fred.

 

svigermor er den som hører det hun vil og det som passer henne best

[Anonym bruker]

Så sympatisk av dere da Elise. La farmor sitte å tute... Får håpe at når du en gang blir besteforeldre at barna dine viser litt mer forståelse å lar deg bli kjent med ungen.

 

Gjør det virkelig så mye om bestemødre tøyser og tuller litt, eller bærer rundt på ungene. Når jeg leser om alle de sure svigerdøttrene som absolutt ikke vil la svigers passe, holde være sammen med barnebarna får jeg bare håpe at jeg klarer å oppdra mine barn litt bedre slik at når de en gang får barn vil de sette pris på at også andre har stor påvirkning på barn og at det er bra. Det tar en hel landsby å oppdra et barn.

[Bergliott]

Det er vel ikke det at svigerdøtrene her ikke vil la farmor og barnebarn bli kjent med hverandre. Heller det at farmor/svigermor ikke respekterer foreldrenes synspunkter og meninger. Det er jo faktisk foreldrene som kjenner barnet best og hva dets behov er.

Virker som noen av disse farmødrene trenger å få tydelig beskjed om hva foreldrene øsnker eller ikke ønsker.

 

Uansett, lykke til svigerdøtre!!

[Anonym bruker]

Jeg tenker farmor hadde fått lov til mye hvis hun hadde respektert barnets behov. Barnet kommer før bestemor når man skal velge hvem man skal ta hensyn til først.

 

Legg også merke til at hun skriver "oss" og ikke "meg", så faren var med på å ta denne avgjørelsen.

 

Når besteforeldrene her holder ungen fast selv om hun ikke vil sitte på fanget, sier vi fra. Hun er ikke i "sitte på fanget"-alderen, og har en rett til å bestemme over hvor hun vil sitte. Hun kommer jo til dem, men vil ikke være lenge av gangen. Både jeg og barnefar sier ifra.