FINNES DET HÅP FOR OSS?

[liljan]

Jeg har samboer og 2 gutter på 2 og 9 år. Den største har jeg fra et annet forhold. Det som er problemet er forholdet mellom sambo og den eldste.Det har vel egentlig aldri vært noe bra forhold mellom dem. Men så dum som jeg var så trodde jeg det ville bli bedre. Men det blir bare verre å verre.I min sambos øyne så er alt han gjør galt å han irriterer seg nesten hele tiden på han. Dette sliter fryktelig på meg. Tror dere det er noe håp hvis vi går til fam. vern kontor? Jeg tviler veldig på om han kan forandre seg. Følelsene for han er heller ikke som før. Hva skal jeg gjøre? Dette ble langt men håper noen kan svare meg!!

[Anonym bruker]

Kofør ikke forsøke. Du har jo ingenting å miste.

Skjønne at du slit med at samboern din syns alt sønnen din gjør feil. Merke sønnen din alt dettan? For da slit det helt sikkert på han å.

 

[liljan]

Ja det tror jeg han gjør.Har prøvd forsiktig å prate med han, men han sier ikke noe. Han er en veldig lukket person så jeg tror han holder alt inni seg.Men han søker veldig mye til meg. Han føler nok trygghet da.

[Mammaen til Nemi Charisma]

Det vil jo kreve en innsats fra samboern din... hvis han ikke vil forandre seg og prøve å rette på innstillingen sin ville jeg nok tenkt på guttungen først og fremst... Utrolig kjipt gjort å sette deg i klem på den måten da.. men klart du må sette sønnen din først og hvis mannen din ikke klarer å ta seg sammen bør du nok revurdere hele forholdet...

[Ditzy]

Sønnen din går helt klart først. Synes du skal gå til familievernkontoret som du har tenkt på. Nekter han det viser han jo inget initiativ til å forbedre situasjonen. Tror du han kanskje er sjalu på sønnen din? Noen menn føler seg truet av fortiden til kvinnen sin og her går han med en konstant påminnelse om at du har hatt noen før han. Kan jo være vanskelig for han. (Jeg bare kaster ut forslag nå, kjenner jo ikke deres situasjon.)

[veronica<3]

kjære deg....

Enten må du dra til familieterapi i ei voldsom fart, eller rett og slett ende forholdet..

Dette kan ødelegge mer for sønne din, en du aner......

Har selv vokst opp med en stefar, han har ikke vert så ille, men det er utrolig sårende å merke at en av de du bor med irriterer seg over deg..

Så for din eldste sønns skyld, gjør noe, fort... lykke til!!! KLEM:)

[liljan]

Takk for svarene!! Vi har fått time på familievernkontoret neste fredag.Så får vi se hvordan det går. Men det som og er problemet er jeg ikke har så mye følelser for han mer.

 

[Anonym bruker]

Tenk på sønnen din..har også vokst opp med stefar. og ja, jeg har alltid merket at jeg ikke er "hans", at han har iritert seg over faren min osv.. og tru meg, gutten din merker det! tankene mine streifet til det om ikke mamma var mer glad i meg enn ham osv, så det kommer garantert til å ødelegge sønnen din hvis din samboer ikke forandrer seg..

[krokofant]

Har selv en stemor med to barn, som forskjellsbehandler, og veldig tydelig irriterer seg over det som blir gjort når det ikke er hennes barn. Det gjør at de av oss som ikke tilhører henne føler oss uvelkomne i vårt eget hjem, og får en følelse av å være utestengt fra en såkalt familiekjerne.

 

Personlig tror jeg det hele har med holdning å gjøre, og at samboeren din kanskje ikke har fått noen bånd med gutten enda. Kanskje de kan prøve å gjøre noen ting sammen? Finne ting som bare er deres "greie", som de kan gjøre uten deg, og så komme hjem stolte som haner å fortelle deg om. Eneste måten å bli en familie på er å lære seg at alle har positive og negative sider, og så fokusere på de positive.

 

Lykke til, håper det ordner seg. Denne gutten er tross alt bare ni år, og fremdeles bare et barn.

[Anonym bruker]

Må bare unnskyllde min brutalitet her....men dump han! Hvem er viktigst for deg? Samboeren eller sønnen din? Om dette fortsetter kan jeg nesten garantere deg at sønnen din kommer til å bære nag til DEG fordi valgte en an mann over hans egen trivsel i det som skal vre hans hjem, hvor han skal føle kjærlighet og trygghet....ikke konstant kritikk og missnøye..

 

Jeg har selv vært det barnet som ble krittisert og som min mors partner aldri var fornøyd med... var ca 11 da min mor og han ble sammen...de giftet se etterhvert og til det dag i dag (jeg er nå 23 år) Bærer jeg nag til min mor over at hun rett og sltt var en dårlig mor og lot denne mannen komme foran meg som resulterte i en dårli barndom for meg... Jeg likte ikke denne mannen...og gjør det fortsatt ikke! Hater han faktisk....han er ingenting i mine øyne...men så ser jeg ikke på min mor som min -mamma- heller lengre... Kaller henne som regel aldri mamma...men heller ved hennes navn.. Har henne til og med lagret ved navn på mobilen min.

Detter er min historie...og kjenner til mange andre som har opplevd det samme... Ikke ta LETT på dette...funker ikke familieterapi så avslutt forholdet...det er tross alt sønnen din som er viktigst for deg....sant?

[liljan]

Ja, selvfølgelig er min sønn viktigst for meg. Men prøver fam. terapi først for da har jeg prøvd alt. Blir det ingen forandring så er det bare en ting å gjøre.

[Tildemana]

Dette burde det gå an å orden opp i. Absolutt. Din samboer er den voksne, så det er han som burde virkelig ta seg i nakken.

 

Men nå vet jo selvsagt ikke jeg noe annet enn at forholde dem imellom ikke er helt topp. Om det er andre ting som spiller inn aner jeg jo ikke...