Gjør biomor dette for å provosere?

[Anonym bruker]

Situasjonen er denne:

Min mann har ei datter på 6 år fra et tidligere forhold. Han har henne annenhver helg. Men for noen år siden ønsket han å øke samværet. Det hele endte med rettsmøter og far (min mann) ble kjørt så hardt av mor at han til slutt stoppet hele saken. Da de gikk fra hverandre (jenta var 2 år) sa mor at hun skulle gjøre det vanskelig for far. Dette har hun holdt. Det er nå ingen kommunikasjon mellom mor og far, det er mormor som møter i hente/bringesituasjoner.

 

Far har hele tiden sagt at han gjerne har datteren mer hvis mor har behov for det. Men han får ikke en time mer enn det som står i avtalen. Dvs under 48 timer annenhver helg og ferier.

 

Nå har det seg slik at fars foreldre blir spurt om å ha barnebarnet ofte. I helga fikk vi vite at de har en avtale om at jenta er hos sine besteforeldre en fast dag i uka+ gjerne en dag i tillegg. Hun er også hos mormor en eller flere dager i uka.

 

Hvorfor spør ikke mor om far kan ha jenta mer hvis hun har behov for avlastning? Både mor og far er etablert på nytt med nye partnere og barn.

[Anonym bruker]

Dette gjør hun tydeligvis for å provosere, helt klart - iallefall dersom far er en voksen og normal omsorgsperson.

Jeg ville kontaktet familievernkontoret og tatt en prat med dem, det er nemlig ikke sånn det skal være. Til syvende og sist går det mest utover ungen, og det er det vel ingen av dem som ønsker?

 

Nei, dette er ren vrangvilje fra mors side!!

[Maud]

Tror du ikke det kan handle om økonomi da? Hvis samværet økes, får hun mindre i bidrag.

[Anonym bruker]

HI igjen-

Jeg tenkte litt på om det kunne handle om økonomi da jeg skrev det første innlegget. Men jeg tror ikke det. For det første får hun allerede veldig lite bidrag fra far. For det andre har far sagt at hun bare kan spørre uten at de trenger å lage en offisiell avtale om det.

Men jeg vet jo ikke alt om slike regler....

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke at hun vil at datteren skal ha kontakt med faren.

Jeg er stemor, men vi har felles barn, så jeg snakker nå kun som mor. Om min mann skulle velge å gå fra meg, bryte opp vår familie, setter han seg selv og sine behov til de grader før våre barns behov at han rett og slett er uegnet som far. Han velger da bort daglig omgang med våre barn, kan han gjøre det, da er han ikke glad nok i dem til å fortjene å være i livene deres i det hele tatt.

Forventer han at de skal ta sorgen og problemene med å etablere seg på nytt i en ny familie der de umulig kan være like mye elsket og verdsatt som hos oss, bare fordi han heller ville foretrukket å ikke bo med oss.

Da er han så egoistisk at han ikke er skikket, og jeg mener da at barna har det bedre uten kontakt med den som valgte dem bort.

Mer besøk en gang i blandt på nøytral grunn ser jeg som passende. Trodde aldri jeg skulle bli sånn, men jeg har sett hva skilsmisser gjør med barn, og det er ikke noe å rope hurra for.

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig ikke at du kommer i den situasjonen. For den virkelige egoisten er deg. Det er du som i en sånn situasjon vil frata deres felles barn kontakt med sin far. Og hvem sier at det er deg som bestemmer? Barnet har to foreldre. Skilsmisser kan føre med seg mye vondt, ingen tvil om det. Men sånne holdninger gjør ting bare værre.

 

Forøvrig er det flest kvinner som går:-)

[Anonym bruker]

og hvis du bryter ut av forholdet- da er det far som får ha barna 100 %

[Anonym bruker]

det handler helt klart om penger og provosjon

[Anonym bruker]

Hun er vel som exen her, at hun gjør det hun kan for å vise at hun fortsatt har makt over ex mannen, som nå er din mann, ved å gjøre livet surt for han. Hun elsker den makten hun har, spesielt fordi hun vet at vi hater at hun har sånn makt, og alltid kommer til å ha det fordi de har barn sammen.

[Anonym bruker]

Det er mange måter å tilføre et barn smerte og psykiske problemer på, det samme med utrygghet, lav selvfølelse, rotløshet.

Blir dette tilført et barn av en forelder ved vold, neglisjering, psykisk terror, da er den andre forelderen en helt som bryter ut og fjerner baret fra den forelderen som tilfører barnet alle disse plagene.

Blir slike plager tilført et barn ved at en forelder ikke gidder mer, samme egoistiske og arrogante, neglisjerende driv kraften, da er den forelderen som holder barnet tilbake den som er egoisten og mishandleren.

Den logikken henger ikke på greip. Når en bestemmer seg for å leve sammen, stifte familie sammen har en tatt sitt valg. Velger en å gå da lider barna, slik er det bare.

Men det er helt klart at på en side som denne som er full av kvinner og noen menn som har valgt å gå, og andre halvparten av brukerne er sammen med en som har valgt å gå ikke kan få støtte for et slikt syn. (jeg vet at det selvsagt finnest unntak til disse katergoriene)

Men det er ikke lett å innrømme at det er en selv som er super egoisten, eller den en har valgt å leve sammen med er en super egoist, som absolutt ikke setter barnet først. Når barna blir ødelagt er det så mye bedre å ha andre å skylde på, og hva er vel bedre en en stemor, hun var jo så kald mot barna deres, satt ikke dem først fordi hun ville at ungene skulle gå til sengs i skapelig tid, ikke lot dem spise rent pålegg uten brød og jeg vet ikke hva.

Det hele er jo litt ironisk, ikke sant?

[Gjest Antarctica]

Hihi, jeg ler meg ihjel!

 

La oss få dette helt rett:Dersom mannen din ikke er glad i deg mer, og dere skilles,så er han plutselig en dårlig far? Om dine følelser for han kjølner, og du syns ekteskapet deres er et uholdbart sted å være - kanskje du blir glad i en annen, da er du straks en uegna mor?

 

Jeg siterer deg: "Han velger da bort daglig omgang med våre barn, kan han gjøre det, da er han ikke glad nok i dem til å fortjene å være i livene deres i det hele tatt."

Nei, kjære Anonym 18.13: Han velger bort daglig omgang med DEG - ikke dem. Hans forhold til DEG er én ting, forholdet til barna er en annen.

 

...kanskje er DU ei grinete megge som nekter å ligge med han....og derfor finner han en annen....men vips, der ble han en uegnet far, og det ble straks "greit" å sabotere barnas kontakt med han??

 

Det er mange ting jeg har å utsette på min eks. Hans evner som kjæreste og partner var veldig svake, og det var ikke godt for meg å være sammen med ham. Vi gjorde hverandre sjuke. Men hans evner som kjærlig omsorgsperson for min sønn er uovertrufne.

 

Det at jeg fortsatt ser barnet mitt som en EGEN person, med et eget behov for et forhold til faren, men en helt egen oppfatning av far som kjærlig og snill - det er et sunnhetstegn i min verden.

 

Det at DU ser dine behov og barnas behov som en felles røre, og "familien" som en enhet som far "skal" elske, uten separate forhold til hver enkelt av medlemmene.... det ser jeg på som sykt. Du tror kanskje det er "idealisme" eller "ekte kjærlighet", men det er faktisk feil. En mann kan elske sine barn og ville det beste for dem uten å elske deres mor.

 

Håper for din skyld at du aldri kommer til å oppleve de tingene som kan skje i den virkelige verden. For det du sier er faktisk at din mann er uegnet som far for de barna han har fra før av, med den forrige.....

 

Søk hjelp.

[Anonym bruker]

HI her igjen-

dette ble visst en tråd litt på siden av det jeg tenkte men... :-)

Jeg føler nok at det er litt som du over her beskriver, at det er for å vise sin makt. Far er et normalt oppegående menneske med masse kjærlighet til sin datter. Ingen grunn til at han ikke skulle få se henne mer. Men men vår oppgave blir vel bare å prøve å ikke la dette ødelegge for vår familie... :-)

 

 

[Anonym bruker]

Har det akkurat på samme måten her! Skal ikke si noe sikkert, men dette er pur ondskap. Barn har godt av kontakt med begge sine foreldre, og det er tydelig at biomor ikke tenker på det beste for barnet sitt.