Gruer meg til å si det på jobben!

[Anonym bruker]

Har allerede 2 barn, 6 og 4 år. Hele tiden har jeg sagt på jobben at det holder, nå skal jeg ikke ha flere osv.. Men nå skal jeg altså ha en til! Og det gruer jeg meg til å si! Nå er jeg 14+2 og snart begynner det å synes. Jeg er sikker på at alle kommer til å reagere med "så koselig" og "gratulerer" osv, men jeg kjenner de folka. Straks jeg er ute av rommet kommer baksnakkinga. De er sånn med alle de andre. hva med dere? Hvor lenge strakk dere det før dere fortalte det. var det ille, spes for dere med "mange2 barn?

 

Tror jeg skal være anonym nå!!!

[VinterSol+2]

hehe..

har ikke barn fra før, men kjenner meg litt igjen likevel.. jeg er nemlig den som ALDRI skulle ha barn.

Valgte å ikke si noe før jeg var 18uker på vei... for da begynte det å synes og noen lurte.. så jeg sa ikke noe før noen spurte..

-en del hakeslepp der i gården, gitt, men når folk spør om jeg er glad for det, blir jeg litt provosert. pleier svare "etter uke 12 har du tatt et bevisst valg, og da bør jeg jo få lov til å glede meg over det vel?"

Syns veldig mange bryr seg med ting de ikke egentlig har noe med!

 

Jeg har valgt å gi ut litt vag informasjon om hvorvidt dette var planlagt eller ikke. Det er lov å lage seg et lite tåkeslør av en historie,, som at "dette var en skikkelig overraskelse, men vi er veldig glade for det da"

"oi, jeg er visst gravid" eller "haha, der lurte jeg dere godt!"

Uansett er det faktisk en privatsak, så du får servere den versjonen du syns passer best selv.

Ta sladderen på forskudd, på en måte.. gi folk en grunn..

 

Viktig at du selv virker glad for det, tror jeg,, det er jo en god nyhet, og folk må jo glede seg med deg! Og det er ikke lenge det er noen nyhetsverdi i det hele.

 

[Anonym bruker]

Ja, det har du rett i! Jeg er faktisk veldig glad og dette er barnet er nøye planlagt. Men det blir så pinlig å si det likevel... Hehe, kjempeteit egentlig! Da jeg var i ca uke 8-9 var jeg litt kvalm en dag på jobben. Da spurte ei om det var noe på gang, men det buste så eplekjekt ut av meg: Å neida! Da var det jo tidlig! Men jeg må manne meg opp snart!

[VinterSol+2]

hehe

 

var ganske moro å gå rundt med liten kul på magen og se de nysgjerrige blikkene før en torte å si noe da.

Og en har jo lov til å ljuge litt tidlig i svangerskapet!

 

Var en stor potet for meg å svelge også, som har vært så bråkjekk i mine uttalelser om hvor egoistisk det egentlig er å ønske seg egne barn, osv.. og at jeg aldri kunne tenke meg å være mor, for jeg ville sikkert gjøre en så dårlig jobb! hehe

ikke rart det var mange som lurte.. men underholdningsverdien i det gav seg faktisk i løpet av et par uker, nå er de fleste bare glade på våre vegne, -genuint glade:)

 

Og så hjalp det å le litt av det selv da; "hehehe, ja nå er dere nok overrasket!" og "dere vet jo at dere ikke skal ta alt jeg sier så seriøst, er jo bare for å provosere!" hihi

 

De som kjenner meg vet jo at jeg er sånn,

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ingen fra før, men hadde akkurat begynt i ny jobb da jeg oppdaget at jeg var gravid. Det var ganske pinlig, og jeg var redd de skulle tro at jeg bare hadde ventet på å bli ansatt så hev jeg meg rundt å lagde barn liksom. Grudde meg kjempemasse til å fortelle det. Heldigvis gikk det kjempebra. Både kollegaer og overordnede hadde forståelse for at det er noe som kan skje. De sa at de hadde nok regnet med at jeg kunne bli gravid siden jeg var en kvinne i den rette alder, men de ønsket jo å ansette meg likevel. Og selv om verken de eller jeg hadde forventet at det skulle bli så snart, så var det jo bare noe vi måtte omstille oss etter og forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen.

 

Du kan jo si at det er jo lov å ombestemme seg. Du hadde egentlig nok med to, men så har du så flotte barn, at det var jo bare dumt å stoppe :-)

[jua 10.12.05]

Hei! Jeg har også to barn fra før en som blir 6 år i juni og en på 14mnd. Jeg har også hele tiden sagt at jeg ikke skulle ha flere. Fortalte det likevel tidlig på jobben i uke 9. Er jo ikke så lenge siden jeg fikk siste heller så gruet meg veldig, men var godt å få fortalt det. Har en tung jobb så var nesten nød til det. Det skal nok gå bra, de har jo ikke noe med hvor mange barn du velger å få. Lykke til.