Skjønner meg ikke på dere som teller ned...

[Anonym bruker]

Stadig vekk er det folk som legger inn meldinger a la: "nå er det 150 dager igjen" osv. Jeg fatter det ikke! Jeg gleder meg ikke til den dagen, bare gruer meg!! Jeg har vært der før, og husker så altfor godt smerten, miste kontrollen, og ikke få støtte fra jordmor. Hvordan kan dere glede dere!!!

 

*gruer meg så fælt...*

[Duracellgirl*prøver*]

hadde heller ingen god fødsel sist,men jeg gleder meg på enmåte allikevel. og for de som er førstegangs så skjønner jeg meget godt at de teller ned... hehe.. eller de som har hatt uproblematiske fødsler tidligere.

 

Gled dere alle sammen det er fantastisk uansett.

[Solskinnsjenta]

Fordi om du gruer deg betyr ikke det at alle gjør det!

Jeg er førstegangsfødende og har ikke vært gjennom dette før. Det betyr ikke at jeg er fullstendig uvitende om hva som skjer i en fødsel. Har såpass mange rundt meg som har opplevd både en og fler at jeg vet at ingen fødsler er like. Velger å ikke bekymre meg på forhånd.

Jeg koser meg med svangerskapet, og gleder meg villt til Tingeling endelig kommer til sommeren.

Synes det er trist at du hadde en dårlig opplevelse sist.

Håper du får anledning til å snakke om din forrige fødsel sammen med jordmor/lege.

 

[Mammaen til Noah Aleksander]

anonym,koffor vil du ha flere a vis du hadde det såååååå grusomt???greit at du vil ha flere,det e jo en grunn til at du ble gravid igjen..

 

få deg en ny jm du...kan ringe sykehuset også tror i,få komme å snakke ang siste fødsel osv...du må jo få hjelp,sånn at du slipp å grue deg..svangerskapet skal jo være en lykkelig tid det :-)

 

klart vi ska glede oss over at tiden går nedover... :-) gøy det da,men syns det e artigst å telle uka i da...syns det går fortere...

[Anonym bruker]

Så synd for deg. Det er heldigvis ikke alle som har vonde opplevelser, eller gruer seg til fødselen. For min del er jeg førstegangs. Orker ikke kaste bort energi på å grue meg til noe som er uunngåelig. Jeg vet at det kommer til å bli vondt, sikkert det mest smertefulle jeg får kjenne. Men så kommer det jo noe godt ut av det også. Smerten er jo så kortvarig... I forhold til den gleden som kommer etterpå.

 

Det er ikke alle som føler at de mister kontrollen eller ikke får støtte fra jordmor. Trist at du har hatt en slik opplevelse. Men alle fødsler er jo ulike, så det er jo ikke sikkert det blir likedan denne gangen.

[Mammaen til Noah Aleksander]

2 ungen min dette,men hadde ks sist.håpe å føde på normalt vis...

 

har tatt 5 tatoveringer(ikkje små) å har tatt noen piercinger,tenke at så lenge i klarte det,ska i nok tåle det å...hehe...

[Anonym bruker]

Jeg tør liksom ikke å ta det opp med jordmor... blir så pysete. Man må jo late som om man har kontroll. Ja, hvorfor ble jeg gravid en gang til? Godt spørsmål.. jeg har lurt på det selv. Mannen min sier det ofte: "hvis du gruer deg så fælt, hvorfor bestemte du deg for å gjennomføre et nytt svangerskap?" Fordi jeg vil ha et barn til! Men fødselen er helt jævlig! Hva kan jeg gjøre? Finnes ingen utvei. Keisersnitt er ingen løsning heller. Jeg må gjennom det for å kunne få et barn i armene. Det verste ved fødselen er skammen over at man ikke takler smertene. Alle andre er liksom så sterke og tøffe, bare jeg som syns smertene er uutholdelige... Gråter nå...

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

DUSTE INNLEGG!!!

[Duracellgirl*prøver*]

snakk med jordmor,hun har hørtdet før og vil høre det igjen. du trenger hjelp til å sortere tankene fra forrige fødsel. det hjalp for meg.

[Anonym bruker]

Det er da naturlig å glede seg til første gang man skal få møte barnet sitt... Det er jo ikke nødvendigvis fødselen og smerten man teller ned til, men til man er ferdig med graviditeten og det hele er overstått og man får møte den skjønne lille babyen som har vært så nær hele tiden, men likevel så fjern...

[Anonym bruker]

Hvorfor er det duste innlegg?

[VinterSol+2]

tror du trenger hjelp jeg.

 

Klart det er vondt. Jeg har aldri vært gjennom en fødsel, og vet ikke hva som venter meg. Har vokst opp med mor som jobber på føden, og har hørt de verste skrekkeksemplene som finnes.

Likevel vil jeg dette.

 

hvorfor?

Fordi det er vondt, men overlevbart!

Fordi jeg får et barn når jeg er ferdig

fordi jeg vil møte "urkvinnen" i meg, utfordre meg selv til det største i verden!

 

Jeg vet jeg kan knekke. det er lett med forsetter om ingen smertestillende ol, men jeg regner med at jeg kommer til å skrike om det og å ønske å gi opp underveis.. men håper på forståelse og hjelp fra mannen min og jordmor..

 

 

[Gjest]

Jeg hadde en fæl første fødsel og telte mer ned til jeg var ferdig med hele sulamitten en til selve fødselen den gang. Andre fødsel var derimot en drømmefødsel og en flott opplevelse, så nå gleder jeg meg, men teller i grunnen ikke ned heller :-)

[Solskinnsjenta]

Jeg håper virkelig du klarer å ta mot til deg og snakke med jordmor om dette.

De er vant til å takle slike situasjoner, og det er flere enn deg som har hatt negative opplevelser ved fødsel. Noen så store at de får fødselsangst.

Dette kan man bearbeide, men du trenger hjelp til det!

Det nytter ikke å komme den dagen du føder og si at du er redd, dessverre.

 

Mener å ha hørt at det er vanlig å snakke om tidligere fødsler ved en av jordmorkontrollene. Da vil dere gå igjennom epikrisen (rapporten fra forrige fødsel) og du får anledning til å fortelle om dine opplevelser.

Veldig viktig at du er ærlig her!

 

Jeg er en skikkelig pyse når det gjelder smerter selv, men har valgt å ikke fokusere så mye på det før det kommer. Vil heller være lykkelig uvitende tror jeg.

 

Vil gi deg en klem, ikke kjekt å sitte der og være redd!

 

((klem))

[Anonym bruker]

Hva var vanskelig med din forrige fødsel? Hva slags reaksjon fikk du fra jordmor?

 

HI

[Forandringfryder ♂♂♂]

Jeg hadde også en tøff og slitsom fødsel sist, men selvfølgelig gleder jeg meg til å få hilse på den lille krabaten som vokser inni magen min! ) Det er også deilig å vite at om ca 104 dager skal jeg få igjen kroppen min, og isteden kunne konsentrere meg om den lille babyen! Selvfølgelig gruer jeg meg masse til selve fødselen,og angsten vokser litt for hver dag som går, men jeg vet det ikke er noen vei utenom og må forholde meg til det! Uansett har jeg ingen problemer med at alle andre rundt meg gleder seg til fødsel! Det er virkelig den værste og mest fantastiske opplevelse jeg noen gang har opplevd!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk... skal ta det opp med jordmor, men gruer meg til det. Skal dit om 2 uker. Er 15. uke nå...

[Anonym bruker]

Hei.. Dette var nesten godt å lese (på en måte)

Jeg har det akkurat som deg.. Gruer meg som en hund!! Har født før og har ikke helt glemt smertene!..

Til deg som har tatoo og piercing: Det er IKKE noe i forhold til å føde.

Har en del selv,og jeg har født Og det er to Heeelt forskjellige smerter.. Ikke til å sammenligne!!

[Regnbuemor til 2]

Jeg er annengangs, og jeg gruet meg også. Nå grugleder jeg meg. Jeg tok nemlig mot til meg og fortalte JM hvordan jeg hadde det, og nå har hun bestilt samtale til meg på poliklinikken på føden. Der vil JM som jobber på føden gå gjennom forrige fødsel, og neste fødsel. Føler at jeg blir tatt veldig på alvor, og at de er interressert i at jeg skal grue meg minst mulig når selve dagen kommer. Kanskje jeg til slutt faktisk kan glede meg til dette? Jeg er i allefall på vei i den rettning!

 

Masse lykke til!

[Maries mamma]

 

Personlig teller jeg ned fordi jeg gleder meg til den store dagen da jeg skal få barnet mitt i armene...

Er det ikke derfor vi blir gravide,fordi vi ønsker å få et barn?

 

[Mamma Mirabell]

jeg har født før og teller ned som bare det jeg.. nå har jeg bare 102 dager igjen

 

Gruer meg da heller ikke til fødsel, er jo smerter som går fort over.. ( 20 timer på meg med nr1 så håper det går fortere nå )

 

jordmødre er forskjellige så kan hende du får en du trives godt med nå Husker egentlig ikke hva jordmoren gjorde jeg når min nr 1 kom

[Gjest]

Skjønner ikke helt problemet med det jeg da.. Jeg teller ned selv.. Jeg har aldri vært der før, og STORGLEDER MEG!!!!

 

 

[SusieQ-Anna210707+Kasper090409]

Hvorfor vi gleder oss???

Fordi vi skal få et barn selvfølgelig. Fordi vi skal få være så heldige å oppleve det å bli mor! Er ikke det grunn nok?

[Anonym bruker]

Kjære HI!

 

Det er ingen skam i å miste kontrollen eller å synes smertene er uutholdelige. Det er helt sikkert mange som har hatt det slik. Skjønner godt at du gruer deg til fødselen dersom du hadde det slik forrige gang.

 

Sett deg ned med jordmor og diskuter. Dere kan komme til en løsning sammen, for eksempel med tanke på hvilke former for smertelindring du kan prøve. Snakk om frykten og hvordan du opplevde jordmoren du hadde under fødselen. Fokuser på hvordan du vil ha det annerledes denne gangen og jobb mot det. Kanskje blir det ikke så fælt som du frykter.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg!!! Har det på samme måte selv. Jeg er førstegangs da, men gleder meg ikke i det hele tatt. Teller ihvertfall ikke ned til den 'store dagen', egentlig prøver jeg å glemme at jeg er gravid mesteparten av tiden. Var ikke sånn jeg så for meg at dette skulle bli.

 

Er 16+5, jeg, må vel ta opp det med jordmor på onsdag.