Når jeg har intenst lyst på barn

[Anonym bruker]

Må spørre dere fedre for å få det maskuline perspektivet:

 

Gråter daglig fordi jeg har så lyst på barn. I går klarte jeg ikke å gråte stille i sengen med samboer. Men han spurte ikke hva det var for noe galt en gang. Noe som gjorde det enda verre. Følte meg lite elsket.

 

Bør han ikke bry seg, eller tror dere han ble satt ut av hulkingen min? Og han var våken.

 

Føler også lite for sex for tiden. Godt underveis, men føler det som om noen bruker hjertet som svamp når han er ferdig. "Det var den ungen. Tydeligvis ikke lyst på noen ny unge med meg", tenker jeg. Og må skjerpe meg for ikke å bryte helt sammen. Merker jeg trekker meg vekk og føler meg såret over dette. Får også lite kos og interesse fra hans side (har sagt at jeg trenger mer. Han har ikke tid til å være utro heller). Høres sikkert veldig ynkelig ut nå. Hva ville dere at jeg skulle gjort om jeg var dama deres og følt det sånn. Holde kjeft og bite det i meg? Eller si det?

[galeganiN]

Høres ut som en forferdelig dårlig sirkel dere er inne i.

 

Hvorfor ønsker du deg et barn og ikke han? Du skriver at han ikke har tid til å være utro. For min del, så var jeg svært usikker da vi begynte på diskusjonen om nytt barn. Jeg følte at vi hadde for mye allerede, med jobb og de ungene vi hadde fra før. Jeg var sliten, og vi hadde en del andre problemer.

 

Om du gråter hver eneste dag over dette, så merker han det garantert, men rekasjonen blir kanskje mer slik at han ikke vet hvordan hans kal takle det?

 

Det å få barn er ikke et bare bare, og om han for sin egen del ikke føler seg klar for et nytt barn, eller føler at det er for mange andre ting som står på, så bør du egentlig respektere det. Dere får ikke fikset dere ved å få et nytt barn, det bør dere gjøre før dere får et nytt barn. Kanskje fokuset bør flyttes fra det å få barn til hva som feiler forholdet dere i mellom?

 

Men det er ikke lett å si hva som er problemet med såpass liten informasjon da....håper virkelig det ordner seg.