Nytt forhold, skeptisk ift barna

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har nettopp møtt en flott mann, vi har begge barn. Han har vært i et forhold etter skilsmissen som var svært negativt for hans barn. de ble ikke akseptert på lik linje med den nye kvinnens barn, og han valgte å bryte etter en stund pga dette.

 

Nå er han svært ambivalent ifht å starte et nytt forhold som involverer barna. Det harjeg full forståelse for, og jeg ser jo at det ikke bare vil bli enkelt å evt skulle starte en mine-dine(våre) familie. jeg er også av den oppfatning at barna ikke skal involveres før vi er helt sikre på å satse.

 

Men er det noen som har erfaring med at den ene parten faktisk trekker seg fra forholdet for å skåne barna etter den tøffe opplevelsen de tidligere har hatt? Det er jo litt synd det også, men jeg er jo enig i at barna alltid går først!

[Anonym bruker]

tja..., bedre å ikke starte noe da, så slipper man å skuffe andre.

 

Høres famlende, feigt og inkonsekvent ut å liksom innlede noe, og så ikke ville noe likevel, fordi man har dårlige erfaringer....

[Anonym bruker]

Det kommer vel egentlig an på hva han forventer av deg. Hvordan han og du vil at dere skal forholde seg til hverandres barn.

Hva mener han med at de ikke ble akseptert på lik linje med hennes barn. På hvilken måte var det negativt for hans barn.

 

Var det reellt, var det han som var for idealistisk. Var hun stygg med barna er jo det forferdelig, men det trenger han nå stotsett ikke uroe seg for, det er de ferreste som ikke gjør sitt beste og litt til for å få ting til å fungere, det vil han sikkert innse.

Men har han litt urealistiske følelser om hvordan ting faktisk kan ordnes i praksis, da må dere prate godt gjennom alt, mange ganger.

Leser en litt her så virker det som om mange fedre går rundt og skal ha særbehandling forsine barn, sammenlignet med hennes barn. Og får de ikke denne særbehandlingen er det visst skadelig. Det går jo ikke i den virkelige verden!

[Anonym bruker]

Han er også ambivalent ifht hva han forventer- det virker som om han den ene dagen vil HOPPE I DET, og bo sammen neste mnd, mens andre dager vil han ikke bo sammen med noen..... Han har også hørt så mange historier om hvor fæle de nye damene er med fars tidligere barn. Og er jo litt enig, bra han ikke har lest her inne....huff jeg forstår godt frustrasjonene deres!

Men hvis jeg tenker på meg selv oppe i dette, så ser jeg jo at jeg aldri kunne sagt et skjevt eller undrende ord om hans barn uten at det ville blitt opplevd som kritikk fra hans side.

Nei, synes egentlig mest synd på han- og tenker han har en lang vei igjen før han kan ha et normalt forhold. For denne ambivalensen orker jeg ikke forholde meg til!