Hva når barna skammer seg over sin mor

[Anonym bruker]

-fordi hun ikke har jobb

-ikke har penger

-røyker

-ikke ter seg som en voksen, men snakker og kler seg som en fjortis

-lager scener

 

 

Innrømmer at jeg ikke liker biomor (pga. ting som skjedde for flere år siden, da jeg ble sammen med min mann og vi fikk vårt første barn). Derfor godter jeg meg litt over at hun er en taper-figur. Likevel har jeg ondt av barna som skammer seg og som prøver å unnskylde og dekke over sin mor.

 

Er det noe jeg/vi bør si eller gjøre for at barna skal slippe å føle at de må rydde opp etter sin mor, unnskylde og forklare henne overfor oss (oss: meg/stemor, faren, fellesbarna, naboer, andre foreldre). Vil ikke såre barnas følelser, og derfor har jeg "vært med på leken" når de har unnskyldt henne....

[Anonym bruker]

hos oss er det veldig stor forskjell på oss, og henne/dem.

jeg er sikkert litt snobbete, men jeg er heller ikke vant å omgås folk som henne. hun har ingen utdannelse, hun røyker inne med barna, hun lager ikke skikkelig mat, hun lurver seg fremfor fjernsynet, hele fremtoningen er lettere harry.

hos oss har vi valgt å holde oss litt unna andre når vi har barna for da unngår vi denne kultur kolisjonen som du beskriver, da kommer de ikke i en situasjon der de må unnskylde mor.

jeg synest ofte det er litt pinlig når vi har hatt barna med andre steder, eller andre har vært på besøk hos oss. men jeg er klar over at det er mitt problem og ikke deres.

forstår ikke helt hva du mener med å være med på leken, eksempler er bra.

[Anonym bruker]

Unnskyld meg....men hva var det med mannen ( som en gang var hennes) som tiltrakk deg så veldig? Du må jo ha dårlig dømmekraft.

 

Han har åpenbart veldig dårlig smak når det kommer til kvinner....

[Gjest]

Viktig å fokusere på at vi alle er forskjellig og snakke med barna at de er heldige at de har så mange som er glad i de. Forklar barna at vi alle gjør dumme ting innimellom, men så lenge barna får kjærlighet og omsorg så prøv å fokuser på det.

Ingen barn vil at noen skal prate negativt om sine foreldre så det er nok derfor de prøver å dekke over henne fordi de selv vet at noe av det hun gjør ikke er helt "normalt" for voksne.

[Anonym bruker]

Hehe... han har vel tydeligvis lært av sine feil og valgt noe bedre!!!

[Anonym bruker]

Det er et problem når det er stor forskjell i livsstil mellom de to hjem. I vårt tilfelle var de unge da de kom sammen. De har vokst fra hverandre i helt ulike retninger.

Problemet er først og fremst når vi skal sette retningslinjer for vårt hjem, og gjøre det uten at en kritiserer mor. Det er veldig vanskelig å si at en sitter ikke med bena på bordet fordi det er uoppdragent, når en vet at mor gjør det samme. Det er ikke bare bena på bordet, det er en lang liste.

Det er klart barna oppfatter det som kritikk av både seg selv og sin mor, og det er ikke rart vi har fått oponering. Men vi kan ikke la være å ta fatt i problemene heller, for det er tross alt flere barn som skal vokse opp her i huset, som fortjener en god oppdragelse.

Det bli også feil om vi ikke gir hans barn det vi mener er den beste oppdragelsen, for de fortjener jo det samme.

Det er en fryktelig vanskelig balanse gang, og det er noe som er åpenbart for de fleste.

[Anonym bruker]

Jeg tror at de fleste barn "skammer" seg litt over sine foreldre fra tid til annen. Det er ikke så unaturlig at unger føler at foreldrene "flauser dem ut".

Helt vanlig og helt naturlig, ikke noe å gjøre nummer av.

[Anonym bruker]

Det beste er vel å late som ingenting, la mor oppdra slik hun vil, og ha tydelige grenser i stemors og fars hjem. Med tiden blir det nok lettere for barna å sette ord på det de evt føler av skuffelse, skam osv, og innse at man likevel elsker sine nærmeste, på tross av at de er såkalte "tapere."