Sviktet - tror mannen min er utro

[Anonym bruker]

Har det ikke særlig bra om dagen. Er i uke 28 og jeg tror nok at barnet har det fint, men jeg har hatt det helt jævlig i 2 uker.

 

Det startet med det jeg trodde var en krangel der jeg "sutrer" fordi han er lite interessert i magen, han orker ikke finne på noe med meg - men at han gjerne kunne finne på noe langt ut over natten med kamerater. Dette utviklet seg dithen at han sa at han ikke var sikker på følelsene for meg. For å la han ha noen dager for seg selv flyttet jeg ut noen dager - jeg trodde jo at jeg hadde mast han helt til smertegrensen og at han stakkars var utrolig sliten. I løpet av 6 dager fikk jeg 2 sms'er fra han, og ingen invitasjon til å flytte hjem. Etter disse 6 dagene tok jeg motet til meg og flyttet hjem igjen, og vasket og ordnet hele huset og ventet på at han skulle komme. Han dukket opp rett før midnatt.

 

For å gjøre en lang og vond historie kortere, så sitter jeg igjen med følgende "bevis":

- Mannen min arbeider masse overtid, og vokter mobiltelefonen med sitt liv (og sitter på do og skriver sms). Han sier han skal ut med kamerater eller ned på jobben, men i går skygget jeg han og så han dro for å hente en jente. Fant kvittering fra innkjøpte snittblomster i lommen hans - en av dagene han liksom skulle vært på besøk hos en kamerat. Han har tatt 50000 av vår sparekonto og kjøpt en bil (uten at jeg visste det) - og denne bilen vet jeg at han har lånt ut til denne jenta (og ikke bare en kort tur). Han påsto også at han hadde vært på langtur alene forrige søndag - men jeg fant ting i bilen som ikke tyder på det - blant annet en dvd med navnet til en jente på en navnelapp. Han påsto også at han hadde vært hjemme de nettene jeg hadde bodd borte - men hvorfor finner jeg da at toalettmappen hans har vært pakket - og en koffert med klær under senga? I tillegg prøver han på å få til et kjøpekort - men der sliter han fordi pinkoden ble borte (med litt hjelp av meg - det blir jo tross alt min gjeld og).

 

Jeg har hatt hjelp til å få han "skygget" - rett og slett fordi det er så mange tegn på utroskap. Jeg vet jo ikke hvor langt det har gått med denne jenta - men at han i det hele tatt lyver for meg så det renner av han og at han tilbringer mye tid sammen med denne jenta kan vel betegnes som utroskap..? Sex eller ikke sex. Og for ordens skyld - dette er ikke en jente han har kjent i flere år og som dermed kunne betegnes som en jentevenninne.

 

Han gir mer eller mindre blaffen i meg og magen, og er veldig lite interessert i å høre. Jeg føler jeg bare maser. Og jeg har det ikke bra. Har gått ned to kilo og sover dårlig.

 

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg ta han "på fersken"? Har for eksempel følelsen av at han skal prøve seg på at han skal være med en kamerat i kveld, også drar han i stedet til eller med henne. Da kunne jeg følge etter og møte dem face-to-face, og dermed ta han på fersken (han lyver jo). Eller må jeg konfrontere han med mine funn og mistanker? Er redd for at han ikke kommer til å innrømme. Problemet hans er nemlig at han ikke har noe annet sted å bo.

 

Er selvsagt redd for å bli alenemor og at barnet skal vokse opp med foreldre på hvert sitt hold - men jeg kan da ikke sitte og bare la han holde på? Han forsøkt å appelere til samvittigheten hans - ovenfor meg og barnet - men det virker som om han helt blokker det ut. Det kan jo være han tar til fornuft og kommer tilbake til oss - men jeg er selvsagt redd for å måtte teste ut om han kommer tilbake eller ei..

 

Vi har vært sammen i 9 år og har vært gift i de siste 1,5 år. Så dette er ikke noe kortvarig forhold. Men ALDRI hadde jeg trodd han ville gjøre dette mot meg - og i hvert fall ikke nå! Inntil nylig gledet jo også han seg over at vi skulle bli foreldre, og for 2,5 uker siden var alt helt normalt. Nå kjenner jeg ikke igjen mannen min - han er som en helt annen.

 

Sitter og venter på han alene igjen - og han gidder ikke gi lyd fra seg, enda han har vært ute i flere timer (skal liksom være på jobben, men det er han ikke), og han lovte at han skulle ringe og si når han kom hjem.

 

Dette ble et langt innlegg, men jeg håper noen gidder å lese igjennom og gi meg noen tips og tanker...

 

[-Hengebuksvinet-]

Det viktige er vel ikke å få bevis for at han har vært utro, han har jo allerede tråkket langt over grensene for hva som er akseptabelt. Hadde min mann tatt 50 000 av sparekontoen vår, hadde han nok ikke turt å komme hjem på en stund. Og enda værre, han har brukt dem på en bil som ikke kommer familien tilgode. Hva i all verden er det han tenker med? Hadde nå bilen vært en gave til deg, pga at han ønsket å skjemme deg bort litt, hadde dette vært litt formildende. Men jeg hadde nok uansett blitt sint. Når bilen tydeligvis er kjøpt for å behage en annen dame... Hvordan i all verden kan du klare å leve med dette?

 

Mannen din behandler deg totalt respektløst, og hverken stiller opp for deg eller støtter deg gjennom den sårbare tiden en graviditet er. Hva vil du med en sånn mann? Han er i tillegg ikke villig til å prøve å få orden på ting, og han er i ferd med å ødelegge økonomien deres. Ikke bare sin økonomi, men også din. Og dette for å skjemme bort en annen dame. Føler du deg virkelig så lite verdifull, at du kan gå med på å sponse din manns kurtise til en annen dame? Og vær klar over at det er for sent å angre, om du ikke tar affære nå. Plutselig sitter dere der med mye gjeld og lite oppsparte midler.

 

Jeg forstår ikke hvordan noen kan behandle sin gravide partner så dårlig, og jeg håper og tror at du har styrke i deg til å ta et oppgjør med mannen din. Sånn hadde aldri noen fått behandlet meg, spesielt med tanke på at jeg også har et ansvar for å sikre mine barn. Og det ser det ikke ut til at din mann er opptatt av. Ikke vær for snill, man lærer folk hvordan de får behandle deg.

 

Jeg hadde fått tak i skjemane for seperasjon, og sørget for å få halvparten av oppsparte midler over på en privat konto (+ 50 000 for å balansere hans bilkjøp). Jeg hadde også tatt en prat med banken, og ordnet det så mannen ikke får ta opp mer lån med sikkerhet i felles bolig. Så hadde jeg kaldt og rolig bedt mannen min om å finne seg et annet sted å bo, inntil vi hadde fått orden på forholdet. Hadde han hatt en veldig god grunn for å ha brukt de 50 000 og ingen ugler i mosen, hadde det kanskje ordnet seg etterhvert. Hadde han hatt et forhold til en annen, som hadde gått på bekostning av meg, barna våre og økonomien vår. Rett ut.

 

Lykke til, og vit at du er mer verdt enn dette. Å være alenemor er hundre ganger bedre enn å leve med en mann som ikke respekterer deg og behandler deg bra. Min eks var ikke like ille som din mann, men prioriterte også egne ønsker og behov (+ rotet til egen økonomi hele veien).

[Anonym bruker]

Hei!

Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver, med unntak av at jeg ikke var gravid da. Vi var i full gang med planlegging av bryllup til sommeren, og jeg trodde alt var bare fint. Så begynner han plutselig å være sur hver dag i et par uker. Sier bare at han er sliten når jeg spør. Så kommer det at han er usikker på følelsene for meg. Sykelig opptatt av mobiltlf han også, og jeg fikk ikke nærme meg den. Sov med den under hodeputa om natta, satt på do og skrev sms han også, osv. Så flytta jeg også noen dager for at han skulle få litt tid for seg selv, men det var nok ikke tid for seg selv han hadde... Fikk sjekka mobilen hans en dag han var i dusjen, og da fikk jeg det bekrefta. Men han har ennå ikke innrømmet det, selv om det nå er 3 mnd siden, og jeg har flytta ut sammen med datteren vår. Har også fått flere bevis i ettertid, så det er ikke bare den sms`n, selv om den ikke var til å ta feil av.... Vet at det er en utrolig tøff tid du går gjennom nå, du har det nok enda verre enn jeg hadde det siden du er gravid også, men tro meg han er ikke verdt å bruke mer tid på! Bruk tiden på å få med deg mest mulig ut, og ikke bekymre deg for å bli alenemor. Vi er utrolig mange, og jevnt over tror jeg vi har det bra )

Lykke til, uansett hva du måtte komme fram til!

[Gjest]

kjenner det koker i toppen, for han viser (sånn som jeg oppfatter det) at han er utro, men benekter det. men det er rart han kjøper en BIL om denne jenta er en "tilfelidig" forbipasserende om du skjønner.

 

Vet du navnet hennes? De numrene han ringer- har du de? er det noen rød tråd i navn/ steder/ hendelser osv? Er det sånn at han er borte de samme dagene i uken? annenhver uke/ helg? når DERE var nyforelsket, kunne han ha kjøpt bil og snitt blomster for å glede DEG da? Varsellampene blinker her, altså!

 

Vet du om han tilbringer mye tid på nettet? Sjekker damer fra nettet, da sparer han "masse" tid i sorteringsprosessen ifht å sjekke på byen- der må damene tross alt bli edru først Sjekk evnt hvilke sider han er inne på...

 

Sexlivet deres? Har det forandret seg til hans bakdel i svangerskapet? Menn er nemlig superegoistiske når det kommer til deres behov og ønsker..

 

Prøver bare å belyse det jeg selv har erfart med utroskap. Send meg gjerne en personlig melding- har alle tipsene og fremgangsmåtene og deler de gjerne med deg...

 

Lykke til- og hold oss oppdaterte, da!

[M&M is my babies]

Alenemor eller ikke, aldri om jeg hadde godtatt å bli behandlet så respektløst. Hiv han på dør.