Gru gleder meg....

[Anonym bruker]

Jeg var stemor for en skjønn unge på 3år i 7mnd(kanskje ikke lange iden, men lenge nok til å bli veldig glad i denne lille krabaten), men det ble desverre slutt med meg og faren. Faren er jeg helt over, men kjenner at jeg fremdeles savner ungen.. noen som skjønner meg?

 

nå er jeg i ett nytt forhold, hvor min kjæreste har to unger på 6 og 9år. har fremdeles ikke møtt dem, tar ting litt rolig med hensyn til ungene. så vi er sikre på at dette er et forhold vi vil bygge videre på!

 

men planen er altså at skal møte dem i vinterferien... gruer meg og gleder meg... vil det gå like knirkefritt denne gangen?

måtte bare få luftet ut litt....

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Du bør nok være forberedt på at barn i den alderen, nok kan gjøre motstand til å bli kjent med deg og kanskje kan oppføre seg vanskelig i begynnelsen. Men det kommer jo helt an på situasjonen rundt dette og hvordan dere voksne takler dette. Er det lenge siden bruddet mellom mor og far? Hvis ja, da er de kanskje ikke åpne for at far har fått ny kjæreste! osv