"mamma... du vet på karnevalet..."

[dritgrei hei hei!]

"jeg vil ikke kle meg ut jeg! Jeg liker det ikke, jeg blir så flau....."

 

 

 

så da bli rmin sønn den som kommer i vanlige klær og ikke vil....

jeg skjønner ham godt jeg, og jeg får meg ikke til å presse ham til det.... dumt eller lurt?

 

 

 

 

[TORO-husmor]

Har jobbet på skole og vet at det er flere som ikke liker å kle seg ut (undertegnede inkludert). Men det kan jo tenkes han synes det er litt kjedelig eller flaut hvis han er den eneste som ikke har kledd seg ut. Du kan jo avtale med han at du sender med han noe han kan skifte til den dagen det er karneval. Sånn i tilfelle han ombestemmer seg.

[dritgrei hei hei!]

det var lurt...... hvorfor må jeg alltid tenke så innmari "enten eller" ??? takk! finnes det noen fine kostymer på boks kanskje?

 

 

:-)

[Attpåklatten :-)™]

Han kan komme til meg han, så kan vi kle oss ut sammen - for jeg elsker å kle meg ut!

Så kan jeg sminke ham som en gammel mann så mamman skvetter høyt når hun ser ham;-))

[♥Snulder]

Jeg synes det er lurt å ikke presse ham! Men det kan kanskje være like lurt å snakke mye om det og, som nevnt over her, sende med litt "utstyr" i sekken som han kan kle på seg hvis han ombestemmer seg!

[Urtete]

Åååå, dette er et av mange små og store dilemmaer man kommer opp i som mamma! Jeg kjenner meg igjen... Opplever lignende med min 5-åring rett som det er, og jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal si og gjøre....

 

På den ene siden vil jeg så gjerne oppmuntre henne til å være seg selv hele tiden, være selvstendig og ta sine egne valg uten å være avhengig av hva "alle andre" gjør... Synes det er viktig at hun lærer seg at det er helt ok at hun er HUN, hvis du skjønner...

 

På den andre siden er det også viktig å "være med i gjengen"... Være med på det som er gøy, lære seg å tøye sine egne grenser, finne ut at det som er litt skremmende kanskje er ganske kuuult allikevel, overvinne frykten for det som er uvant og litt skummelt....

 

Ikke lett....!!

 

Jeg tror jeg ville prøvd å snakke litt med han, prøvd med litt lett overtalelse, fortelle han at alle sammen kler seg ut på karnevallet og at han kanskje synes det blir moro når han først er i situasjonen...

Jeg ville, som det er sagt over her, sendt med kostyme i sekken - og sagt at han kan ta det på seg hvis han får lyst! Men samtidig presisere at det er ingen som kommer til å tvinge han til å ta det på. Det er bedre å ha klærne i bakhånd i sekken sånn at han har muligheten til å være med på moroa hvis han vil, enn at han står alene uten mulighet til å kle seg ut.

 

Jeg likte heller ikke så godt å være på karnevall når jeg var liten, men jeg husker det var en seier å overvinne "frykten" hver gang!:-)

 

Jeg synes ikke du skal presse han, Dritgrei... Men gi han muligheten, samtidig som du presiserer at han bestemmer selv.

 

 

Klem til deg og den lille store gutten din!

 

 

 

[Aga:-)]

Det er jo akkurat som å lese om min elddste sønn. Han har alltid vært slik, og er nå 11 år om to dager.

 

Jeg forsøkte bestikkelser, mild tvang, overtalelse, lureri, tja, det aller meste for å få ham til å være med på karneval eller andre tilstelninger hvor en skulle kle seg ut. Ingenting nyttet.

 

Til slutt innså jeg at det er jo ikke liv om å gjøre. Hvis han ikke vil kle seg ut, så ok, greit. For noen år siden ble vi enig om at hvis noen spurte, så kunne han svare at han hadde kledd seg ut som seg selv. Det funket det året, var til og med noen som ble litt imponert over kreativiteten.

 

Tror det er veldig lurt å bare akseptere at de ikke liker slike ting. Det er jo så mange andre ting de liker og er flinke til:-)

 

 

[Gummelillan]

Vi er alle forskjellige. Litt sånn forsiktig kostyme i sekken er nok lurt i tilfelle lysten skulle komme i løpet av dagen. Og hvis ikke får han sikkert en veldig fin dag likevel ;-)

[Tiggywinkle]

Her ordnet vi det veldig enkelt.

Snuppa fikk selv bestemme hav hun skulle ha på seg den dagen.

 

Det ble en salig blanding av strutteskjørt, joggesko, ullbukse, fin genser.

To musefletter og noen fregner i ansiktet og vips så var vi en pippiprinsesse.

 

Uten protester:-)

[dritgrei hei hei!]

he he he... så fin liten ting!

 

:-)