Anonym bruker Skrevet 10. februar 2007 #1 Skrevet 10. februar 2007 Hvordan kan jeg få min samber til å gå med på å levere en sædprøve?? Han nekter helt. Jeg er under utredning, og han skulle jo gjærne levert en prøve nå han også så man skan se om sæden er i orden eller ei. Tror egentlig han er redd for at den ikke skal være i orden:(
Anonym bruker Skrevet 8. juni 2010 #2 Skrevet 8. juni 2010 Jeg ser at dette er et veldig gammelt innlegg,men problemstillingen er like reel den dag idag. -Gi han tid.. -Gi han forståelse for at det kan være veldig flaut å ta en sånn prøve -IKKE trumf igjennom med antall GU undersøkelser du har tatt At jenter går til legen å tar GU er allmen akseptert,men at gutter tar sædprøve er fortsatt tabu.. MANN25
Bizarre Skrevet 13. juni 2010 #3 Skrevet 13. juni 2010 Jeg er klar over at dette innlegget er gammelt men svarer likevel... Er helt sikkert andre som er i samme situasjon, så da får dere iallefall høre hva jeg mener om saken Jeg synest det virker litt rart at mannen din nekter å levere sædprøve! Jeg regner med at dere begge har et sterkt ønske om å få barn siden det har kommet så langt at du må til utredning, og han må levere sædprøve. Da synest jeg det er veldig merkelig at han setter seg på bakbeina nå når dere er så nære å finne en løsning på problemet. Hele poenget med utredningen er jo for å komme til bunns i problemet og finne en måte å hjelpe dere å nå målet deres på. Jeg ser heller ikke helt hvorfor det skulle vere "tabu" å levere en sædprøve. Jeg mener at visst man VIRKELIG ønsker barn, så burde akkurat det å levere en prøve vere en bagatell!
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2010 #4 Skrevet 28. juni 2010 Vi måtte også levere sædprøve, den opplevelsen var ikke hyggelig for noen av oss. Glad vi fikk det til den ene gangen, gjør det ikke igjen frivillig. Kanskje du bør si noe om at det er en forutsetning for at du skal få lov til å begynne med mer dyptgående undersøkelser at hans sædceller friskmeldes først. Samtidig er det viktig at dere begge er klare på hvor langt dere vil gå. For oss var det helt klart at grensen gikk her. Forholdet oss imellom var meg viktigere enn babydrømmen. Den drømmen var jo ut fra forutsetningen om at han var faren. Alt var ikke helt topp, men ikke umulig heller, så jeg fikk starte på hormontabletter. En hormonkur senere (og hormonkuren gikk hardt utover humøret mitt og var virkelig en påkjenning på forholdet) er jeg faktisk gravid. Hilsen 40+ og snart mamma.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå