Ønsket meg så veldig en liten jente...

[Anonym bruker]

Har alltid sett for meg at jeg skulle få en jente den dag jeg skulle bli mamma... Aner ikke hvorfor. Da det ble offisielt sa alle at de trodde det ble en gutt. Og ultralyden viste klart og tydelig at det blir en gutt... Sitter igjen og kjenner en liten skuffelse murre inni meg. Og derav får jeg dårlig samvitighet for at jeg føler slik jeg gjør. Lillemann er selvfølgelig hjertlig velkommen, kunne bare ønske jeg ikke kjente på disse følelsene jeg gjemmer langt inni meg....

[RockMyWorld]

Hei anonym. Hele ul og kjønns"bestemmelsen" er så følelsesladet, at det er nok flere som reagerer som du, i alle fall hvis man var "forberedt" eller håpet på noe annet. DET GJØR DEG IKKE TIL EN DÅRLIG PERSON AV DEN GRUNN!!! Jeg er sikker på at snart forsvinner disse tankene du har nå, og du trenger uansett ikke ha dårlig samvittghet, det er lov å føle masse. Det mener i alle fall jeg:-)

[fox`y]

huff kjedelig d da at du ska føl d sånn..men du ska vær gla d e vellskapt meine æ..kjønn spille ingen rolle..men men d e no min meining da..æ har no en sjønn konge på 19 mnd og vente enno en prins i juli.. å æ e bare gla t æ vess alt e bra... men mann har no forsjellige tanka da..

håpe d går sæ t, å at du begynne å glæd dæ over gutten som kjæm, e like stor stas me gutt som me jente..

lykke t iallefall.....

[♥ivf m/prins♥]

 

Hei du:)

 

Jeg hører hva du sier og skjønner deg.

 

Det er stort sett slik at de fleste jenter ønsker å få bli mamma til en jente en eller annen gang. Kanskje det er fordi vi ønsker å leve litt gjennom henne en gang til på en måte? Oppfylle hennes ønsker og drømmer? Drømmer som ikke vi fikk i oppfyllelse?

Jeg vet ikke.....

 

Når det er sagt, så må du ikke være lei deg for tankene dine. Om de vil forsvinne eller ei ila svangerskapet, det vet jeg ikke. Men det jeg vet er at når du den dagen føder lillegutten din og får han lagt opp på magen din, så vil du ikke bytte han mot alle jenter i hele verden! Da er han din og bare din og du vil ikke bytte han mot eller med noen! Du kommer til å elske han like høyt som du vil ha elsket en jente.

 

Og hvem vet? Du kan jo få en jente neste gang? Vet aldri hvor haren hopper;o)))

 

Ønsker deg lykke til videre og kos deg med svangerskapet.

 

PS! Jeg vil ikke vite hva jeg venter........tror jeg:)

Skal se om jeg klarer å holde meg:)

 

 

Klemmer til deg og lillegutt:)

[Nanna1976]

Jeg har opplevd stort sett det samme, godt å lese innlegget ditt. "Skuffelsen" gikk over relativt raskt og skyldes nok i stor grad at det er litt mer fremmed med en gutt enn en jente. Vi vet jo ikke på samme måte hvordan gutter tenker etc. Gutter er jo som regel ikke like fortrolige som jenter er. Men det er jo tross alt ikke en ny venninne vi skal ha. Derfor kan det egentlig bli veldig spennende med en gutt:)

 

Lykke til uansett, og ikke ha dårlig samvittighet.

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Når jeg skulle bli tante første gang så ønsket jeg at d skulle bli en liten jente, men så ble d en gutt, kjente der åg da at jeg ble litt skuffet...

Jeg trur d er lett for åss jenter å ville ha en liten jentebaby, siden vi er jenter selv åg kanskje føler at vi forstår jenter bedre.

 

Da den lille gutten til søstra mi kom til verden så forsvant alle tankene rundt kjønnet, d er verdens fineste lille prins!

Etter at jeg selv ble gravid så følte jeg at d faktisk ikke spilte noen rolle kordan kjønn d ble, pga av den fantastiske lille tantungen min:)

Jeg får en liten jente, men hadde blitt like glad hvis jeg hadde fått en gutt.

Men hvis jeg ikkje hadde hvert tante til en gutt, så hadde jeg sikkert hvert litt "skuffet" åver å få en gutt.

Litt rart d der egentli..

Disse følelsene dine går sikkert over etter fødselen:)

 

Åg selvfølgeli er du glad for at babyen din er velskapt, d har jo ingenting me saken å gjøre.

 

Prøv å finne åg fokusere på positive grunner me å få gutt:)

Ågså legg du de positive grunnene me å få jente på hylla:)

 

Kanskje får du en jente neste gang, åg da har jo den lille snuppa di en storebror som kan passe på seg:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg følte det også slik som deg. Kanskje fordi jeg var så innstilt på å få en jente. Alle trodde jeg skulle ha jente, mannen min hadde drømt det, en alternativ behandler jeg gikk til trodde det og jeg kalte til og med barnet med et jentenavn. På ultralyden ble jeg derfor skuffet. Da jordmoren sa det var en gutt spurte jeg om hun var helt sikker på det... Vet du hvordan ungen reagerte? Fra å være i masse bevegelse lå han helt urørlig inni meg. Jordmoren mente han hadde gått inn i en lags dvaletilstand. Jordmoren fikk ikke tatt mål for å finne termin og sjekket at alt var som det skulle. Tok en pause hvor jeg drakk druesukker og spiste masse mat, men nei da ingen bevegelse. Det endte med at jeg måtte få ny time til ul og den andre gangen gikk det bra. Gradvis vendte jeg meg til tanken om å få gutt og i dag (han er to år) ville jeg ikke byttet han bort med noen i hele verden! Nå venter jeg barn nummer to (mannen min nummer tre og de to første hans er gutter). Var på ul i forrige uke, men denne gangen klarte vi å holde oss og vet enda ikke kjønn. Jeg merker at det ikke betyr så mye for meg denne gangen. Jeg vet hvor fantastisk det er å få gutt og jeg tror som regel at søsken av samme kjønn får mest glede av hverandre. Likevel hadde det vært veldig koselig å få oppleve alt som har med jenteting å gjøre også, men som sagt er det mindre viktig for meg denne gangen enn forrige. Jeg har faktisk aldri fortalt noen om at jeg heller ønsket meg en jente enn en gutt sist gang.... har kanskje hatt litt dårlig samvittighet for de tankene...

 

Masse lykke til med den flotte gutten din!

[Love my kidz]

Jeg har også alltid sett for meg jente. Men så fikk søstra mi ei jente for litt over tre år siden, og hun er jo liksom litt "mi" hun, vi har et nært forhold. Så nå når jeg ble gravid så jeg liksom for meg at jeg skulle få gutt "denne gangen". Komisk ;-)

 

Jeg vet ennå ikke hva jeg får, og nå har jeg endelig innsett at tantebarnet ikke er mitt barn, så jeg er helt åpen for begge kjønn. Det er lov å ønske seg noe, og vondt når det ikke blir innfridd. Mulig du får jente siden vettu, løpet er jo ikke kjørt. Jeg tror nok det er ei mening med det jeg, at du får gutt denne gangen. Og jeg tror du etterhvert kommer til å distansere deg bort fra ønsket ditt etterhvert. Tiden vil gjøre det for deg, du venner deg til det, og når barnet kommer tror jeg du automatisk fokuserer så mye på gullet ditt at du glemmer det.

 

Dette skal gå så bra så =)

[~hope~ i 7.himmel]

Jeg sjønner godt tanken din og tror den har noe med det som Nanna1976 sier,Vi jenter er kanskje stort sett mer fremmend for gutter,så det syns jeg ikke at du skal ha noe dårlig samvittighet for i det hele tatt.Men for din egen del så prøv å fokuser på noe annet frem til fødsel.Skal vedde mye for at skuffelsen er glemt raskt ja;)stol på det naturen har gitt oss av instinkter og evner:p

 

 

[*Angelface*]

Jeg ville at 1 mann skulle bli en jente.Men ble en gutt.. Nå håper jeg så inderlig at det kan bli en jente..Det ville gjort såå mye med meg...Jeg hadde en forferdelig oppvekst,mens broren min var gullungen. Vanskelig ¨å forklare hva jeg skal frem til.Men jeg vil gi henne det jeg ikke fikk....

[*Angelface*]

Må legge til at jeg elsker sønnen min over alt på jord!!

[Lothiriel]

Jeg har en sønn fra før, og det ønsket meg det da. Nå har jeg jo da veldig lyst på en jente, og føler litt på meg at det er det som kommer.

Men man vet jo aldri. Kommer ikke til å bli skuffet uansett hva som kommer, men det er lov å ønske.

[Anonym bruker]

kan jo hende du får flere sjanser da - og får ei lita snuppe senere...

 

kos

[Gjest]

hei jeg har to gutter fra før og venter en gutt til,ønsket meg jente når jeg ventet 2 mann men for å si det rett ut det er så koslig m gutter.jeg kommer nok aldri til å få ei jente men gjør faktisk ingen ting...jeg mener at gutter er mer rolige en jenter oxo...jeg er veldig gla i guttene mine ihvertfal og han som kommer i april oxo...kjempe koselig m gutter

[NewYorkMom_får_to_tette]

Jeg har ogsaa sett for meg at dette blir jente--noe det ogsaa ser ut til aa bli. En gutt blir like velkommen, men som mange andre her foeler jeg at jeg vet mer om jenter enn gutter. Hvis det blir gutt blir vi like glade for det, men det vil bli en mental omstilling da tidlig ultralyd i uke 14 viste at det var stor sannsynlighet for jente. Etter den beskjeden begynte vi liksom aa tenke paa barnet som jente--saa hvis neste ultralyd viser gutt blir det nok en liten omstilling, ja.

 

Mannen min ble ogsaa jublende glad da vi fikk vite at det mest sannsynlig er ei lita jente, selv om han har innroemt at han hadde et lite oenske om gutt. Saa det er kanskje litt paa samme maaten med mennene vaare--man oensker seg kanskje det man foeler man kjenner best.

 

Tror det er helt normalt aa foele det slik som du gjoer en periode--fram til man blir vant med tanken. En venninnne av meg haapet ogsaa paa jente begge gangene hun var gravid, og endte opp med to gutter. Men da de ble foedt kunne hun ikke tenke seg noe annet--og naa trives hun kjempegodt som guttemamma. Det samme skjer nok med deg...

[Anonym bruker]

det er godt at så mange opplever det samme!

Jeg var i samme båt - håpet på en jente og ble skuffet - veldig skuffet, når jeg var på UL:

 

Prøver å venne meg til tanken....

[Elllis]

jeg skjønner godt at man ønsker seg jente - jeg har ei fra før men ønsket meg gutt som nr. 2 - er bare jenter i familien vår Da vi fikk vite at det ble en jente nr. 2 ble jeg litt skuffet ja, og har ikke helt vendt meg til det enda. Uansett blir jeg sikkert like glad i henne som i en gutt når ungen først kommer ut.

 

 

[linita28]

Hei..

Jeg tror det kan være normalt å tenke sånn.jeg har ei jente på 10 år og en gutt på 4. så når de spurte meg hva jeg ønska meg nå,sa jeg gutt. men glad det bare er velskapt.da vi var på ul klarte jeg ikke vente med å spørre, å fikk beskjed om at det 100 % sikkert var en gutt.men alikevel klarte jeg på en måte å bli skuffa, selv om det var det jeg innerst inne ønska.hvorfor var det ikke jente da? hmmm rart men... det er mye følelser i det her.men følelsen slapp fort taket.så nå bare gleder jeg meg til å møte den lille gutten.