Å leve med en gravid kvinne

[Baila]

Eg merker sjøl at eg har forandret meg en del i denne graviditeten også, slik som sist. -Då tok det 1/2 år etter fødsel, før eg blei "meg sjøl" igjen. Kossen er det egentelig for dere menn å bu sammen med ei gravide dama- full av hormoner. Merker dere stor forandring?

[Anonym bruker]

JA det er stor forandring. Jeg undertegner med anonym, så kan jeg si det rett ut - det er et rent lite mareritt! Kjas og mas fra ende til annen, kjeft og sutring, klaging og masasjemas. Og ikke en finger kan løftes i heimen, for hun er utslitt av å ruge. Jeg nekter flere graviditeter!

 

NB. Dette er ikke anklagende ment, men dette er mine ærlige følelser.

[Pappaimars]

Neineinei!! Ikke enig med anonym i det hele tatt! Gravide oppfører seg jo selvsagt ikke likt, og jeg selv har selv vært heldig der tror jeg.. Min sambo har stort sett vært snill i åtte måneder nå. Selvfølgelig har det vært utblåsninger, men det skulle jo bare mangle når man tenker på hva de skal gjennom!

Skjønner at noen piker kan bli vel hormonelle, men jeg synes man skal ha veldig, veldig, veldig stor tålmodighet med de stakkars rugende hormonbombene.

[detergutt]

Joda anonym har rett han...... Til tider.

Men det skulle jo egentlig bare mangle da. at vi menn må gjøre mer hjemme.

For hennes viktigste jobb er jo å ruge frem et barn.

Og de ferreste menn jeg kjenner ( er det i allefall ikke selv ) er noen råtasser når det gjelder husarbeid.

Jeg ser ikke problemet med å måtte stille opp med ekstra masasje ol.

 

[Anonym bruker]

Jeg er en gravid kvinne og min samboer sier at jeg har færre humørsvingninger nå at jeg er gravid, i sammenligning med før (tenk menstruasjon osv). Han er kjempefornøyd med sin gravide samboer!!

[Anonym bruker]

Heldig er du, blide gravide kvinne! Jeg hater å gå gravid pga mitt ustabile humør, pokker ikke morsomt!

Men belønningen er fantastisk.

Enig med anonym her- aldri mer svangerskap!!!

[Baila]

Eg synest heller ikkje det er kjekt lenger, er ikkje heilt meg sjøl for tiå. Møje smerter i bekkenet, vugge som ei gås. Plutselig kommer eg ikkje opp trappa en gang. Klarer nesten ikkje løfte opp dattera mi engang. Og hvertfall ikkje leke eller gå tur med henne. stakar..

Så nå går hun 4.dager i uka hos dagmamma.

Og selvfølgelig går min irritasjon etter en dag med smerter ut over min stakar samboer , som ikkje vett heilt hva han kan forvente når han kommer heim fra jobb.

Ei hissige dama, som er fra seg av smerte og sinne

Eller ei som står klar for å gje han massasje..

 

Eg skal heller ikkje ha flere svangerskap v faren for varig bekkenløsning.

Eg orker heller ikkje fleire graviditeter, og synest 2 barn er passelig.

Sjøl om det er litt i det minste laget, men eg risikerer ingen varig m en.

Vil heller være aktiv glad og fornøyd med den familien me er nå snart.

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 32 og mannen min synes jeg har vært så mye greiere nå når jeg er gravid enn til vanelig. Jeg orker liksom ikke å mase om noe og vi er som nyforelsket selv etter 7 år sammen. Men han har vært mye greiere han også og hjelper mye mer til i huset uten at jeg må mase. Tror disse tingene går begge veier. Jeg blir glad av å få masse hjelp og oppmerksomhet, han blir glad av at jeg maser mindre.