Lar alle barna skrike når de skal på eget rom??

[♥Emma*21febr06♥]

Må innrømme at snuppa her får sjelden anledning til å skrike... Men har funnet ut at det kanskje er lurt å få henne på eget rom mens hun fremdeles er "liten" (1 år denne mnd)

Men hun er sååå lei seg, hylskriker, står i senga og kikker etter oss og tårene spruter og tutten vil hun ikke ha når hun skriker sånn. Jeg synes det er helt jævlig rett og slett og har lyst å gråte selv!!!! MEn alle sier at det er det eneste som hjelper. Går inn med jevne mellomrom og trøster litt. Huff, snuppa er vant å få kose med håret vårt i senga vår, da har hun sovnet...

 

ER SUPERFRUSTRERT:-((

 

Og hvor lang tid og mange dager kan dette ta?

[Anonym bruker]

Er vel derfor vi ga henne rom i tidlig alder. Hun er 10mnd og har sovet på eget rom lenge.

 

Vi får henne ikke helt til å bare bli lagt og sovne av seg selv enda. Men håper det kommer etterhvert.

 

Men tror du skal vente med å legge henne til hun er kjempetrøtt, også forsøker du og sitte inne hos henne til hun sovner. Man får bare ofre ett par kvelder i starten, for å se om det går..

Barn skriker jo for at de ikke har det bra, og jeg har ingen som helst tro på at man skal la barnet skrike. Da sovner de fordi de er helt utslitte av å skrike, og det syns jeg blir litt feil.

Prøv å forklar henne etterhvert at mamma skal bare hente "telefonen sin, jeg kommer tilbake. " Gå og hent telefonen, og kom tilbake. Slik at hun forstår at du ikke går fra henne. Og etterhvert kan man jo begynne å si at mamma skal ordne noe, kommer snart tilbake. Og etterhvert sovner kanskje barnet av seg selv.. hvem vet.. jeg har ikke kommet helt dit enda, så har ingen stor erfaring med det.. Men vil tro at det hjelper å vise barnet at man ikke blir borte, for det er jo det de er redd for, at dere forsvinner.

 

[Anonym bruker]

Funker veldig godt her, at han får bli med ut fra rommet 5 min til så legge seg

 

[Gjest]

Det er så utrolig forskjellig. Med datteren vår fulgte vi rådet til helsesøster, vi lot henne skrike i 3 netter. Det var tortur, vi skrek og hun skrek. Men det gikk jo bra til slutt....

Sønnen vår som er 16mnd fikk en helt annen behandling,men så er han også en roligere typr,- så svaret kan jo være der....

Han lå i sengen med meg inntil ett par uker siden, da var jeg utslitt av søvnmangel siden han hele tiden skulle "kose" med pupp og meg. Så da flyttet jeg han over i egen seng på rommet vårt. Gikk inn og ut mens han hylte,snakket trøstende og sang trollmor til den store gullmedaljen. Det gikk kjempe bra. Så når han hadde funnet roen der flyttet jeg han inn på søsteren sitt rom. Nå går alt bra, kl18/19 hver kveld(jeg er en av de som har virkelig troen på gode rutiner og samme klokkeslett hver kveld!) tar jeg han på rommet,synger samme sangen, gir ham ett kyss, slukker lyset og døren. Hører at han babler litt,og så blir det stille. Det er helt fantastisk!!

Ett lite tips til de som virkelig sliter så kan man få skrevet ut Phenamin av fastlegen, det er allergimed. med den bivirkningen at de blir trøtte(virker visst ikke på alle barn), kan være ett greit alt. i en periode viss man er helt utslitt,-jeg vet om mange som har prøvd det med stort hell!!