Jeg kommer aldri til å bli glad igjen...

[Anonym bruker]

Samboeren min slo opp med meg i november i fjor, etter 7 år og to barn..

Jeg er bare 24 år, og sitter her fortsatt dypt ulykkelig. Han var min store kjærlighet...Og ikke bare det, han var den som snudde livet mitt etter årevis med depresjoner og angst..!! Han var den første personen jeg greide å stole 100% på og være meg selv 100% ovenfor.

Når har han forlatt meg, og har funnet tonen med ei ny dame..Ei som er totalt annerledes enn meg. Gjett om jeg føler meg bra da!!!

Kommer aldri til å få det bra igjen jeg nå...Det er så vondt, vondt VONDT!!!

Savner han så forferdelig!!! Gråter hver kveld...Og jeg svitsher mellom å spise omtrent ingenting, til å overspise sjokolade og godis.

Jeg føler meg helt fortapt i denne verden............

[Natteravnen*]

Du har mange vanskelige dagar framfor deg, men prøv å finne en positiv ting kvar dag.................. dine to små treng deg, og du berre sliter deg ut på å gå å tenke på han heile tida.......Det einaste som hjelp er tid, uansett kor langt nede du kan vere no så prøv å tenk litt positivt, det BLIR bedre etter kvart, heilt sikkert! Sjølv om du nok har veldig vanskelig for å tru det no, så blir du en dag glad igjen! Det er frykteli tungt å miste, men sjå framover, ikkje la han ødelegge livet ditt.

[Anonym bruker]

er midt i et brudd selv, 27 år ,ett barn og et 11, 5 år langt forhold. han sier han ikke trives sammen med meg lenger, han vil ha en ny start: ny partner, ny familie med andre ord. eg haaaaaaaater tanken på han sammen med en annen.og enda verre at min sønn skal gjøre ting sammen med han og en annen dame, i stedet for å ha mamma der. akkurat nå er det bare det jeg kan tenke, for jeg klarer ikke se meg selv med noen annen. jeg har vært sammen med han siden jeg var 16, men vi har vel glidd fra hverandre.....

 

men jeg sier til meg selv, vær sterk og hev hodet. nå kan det vel bare gå oppover kan det ikke?

 

lykke til til deg også, en skulder å gråte på sender jeg deg!

 

 

[Mamma`n til en av hver :-)]

Uff da, får helt vondt av deg. Har nettopp blitt alene jeg også. Gubben flyttet plutselig ut i begynnelsen av januar og sitter her med 2 barn. Hadde det fryktelig tungt i starten men så måtte jeg ta meg skikkelig i nakken selv og innse at det hjelper så lite å sitte å "sørge". barna våre trenger oss og vi jenter er jaggu meg sterkere enn vi tror. Jeg håper virkelig du klarer å se slik på det med tiden. Prøv å bruke den tiden du har uten barn godt, gå ut med venner og kos deg, du trenger å komme deg bort litt og kose deg uten barna rundt deg, vi blir jo slitne av å plutselig ha ansvaret alene og da er det veldig viktig med noen lufteturer når muligheten byr seg. Skjønner at du har sliti med mye tidligere men HUSK barna dine er det viktigste i livet ditt og de fortjener å ha en mamma som har det bra. Du må bare prøve å fokusere på det og husk å gå ut å ha det moro innimellom, du er jo veldig ung fortsatt og livet har såvidt begynt og alt ordner seg med tiden. Gråt når du føler for det, da får du det ut. Kanskje du kunne fått kommet til noen å prate om alt, hjelper å lufte tankene dine. Jeg har fått tips om healing for å få orden på følelser og kroppen, kanskje det hadde vært en mulighet.

 

Ønsker deg masse lykke til, prøv å se positivt på fremtiden så skal du se alt ordner seg til slutt.

 

Stor klem:-)