Skrik og hyl - hva gjør man??

[Anonym bruker]

Tulla har blitt litt over året, og nå har hun plutselig begynnt å skriiiike (hyle) - vil ha, vil ha - og er med ett mye mere urolig enn før. skrikerunger er det vel ingen som ha - men hva gjør man?? ignorerer? Forteller henne at NEI?? Det er ikke særlig hyggelig, og veldig slitsomt når hun er slik. Og jeg vil jo helst ikke ha en slik "skrikerunge", men vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Pappan blir sint, mens jeg greier ikke det heller. Men hvordan bryte en dårlig vane - slik at hun skjønner at dette oppnår hun ingenting med?? Er det noen som har erfaring?? - og suksess...?

[Zyan]

skriker fordi hun vil ha noe..leker, smokk, godis osv?

eller skriker fordi hun ikke vil legge seg og sove??

[Anonym bruker]

Jeg er helt sikker på at det å ignorere skrikingen og heller rose henne når hun ikke skriker og er blid og fornøyd vil fremme den gode oppførselen.

 

Da har jeg gått ut ifra at hun ikke er sulten, trøtt, kosete etc.

[Sophie juli 2005]

1-års trassen kjenner jeg igjen :-)

 

Personlig er jeg ikke så glad i å løpe rundt og si nei hele dagen (og gudene skal vite at det er det potensiale for her i huset med vår på 19 mnd :-)

 

Etter råd fra en bok som heter "How to talk so kids will listen, how to listen so kids will talk" (egentlig beregnet for større barn, men mye god lærdom likevel) har jeg prøvd å være bevisst på å snakke og forklare ting, heller enn å alltid brøle "NÆÆÆÆI!" som jeg føler ofte blir det eneste verktøyet man har i foreldreskuffen sin. Opplever her at selv om hun ikke nødvendigvis skjønner ordene, så forstår hun at her er det noe som ligger bak. Selv om det for _all_del_ er gode porsjoner trass her i huset fremdeles, blir det mindre spetakkel når hun får forklart ting - ikke bare blir nektet dem. Virker som hun ofte da blir nysgjerrig, heller enn sint.

 

Avlede oppmerksomheten med noe annet er ofte også mer effektivt enn å si/brøle nei.

 

Lærte forleden dag at ordet disiplin, som vi jo ofte assosierer noe negativt/strengt med, kommer fra latin og betyr egentlig "å lære". Plutselig ble det noe mye mer positivt ved det å sette grenser - å lære en liten tass om hvordan verden funker er jo mye hyggeligere enn å føle seg som den store gledesdreperen til enhver tid :-)

 

Så konklusjonen er, jeg bruker "nei" mye mindre og det går fremover. Pluss vi har det mye hyggeligere i hverdagen!!