"Bare et lite kvarter..."

[Luni og go'gutten =)]

Huff, disse svigermødrene.. ) Må bare få ut litt damp her;

 

Nå har det seg slik at jeg, som veldig mange andre her, bor ganske nærme svigers. De har vært helt supre hele tiden, fra første stund! Og de er fortsatt supre, med unntak av det ene store irritasjonsmomentet vi fleste har blitt kjent med etter vi fikk barn.. Nemlig svigermors helt-på-tuppa holdning ang minsten.

 

Jeg føler selv at jeg har vært "grei"; De kom på sykehuset (som de første) i underkant av 12 timer etter fødselen. Den første uka etter minsten kom til, så de han 5 av 7 dager. Og slik fortsatte det en god stund. Jeg var kjempesliten pga han hadde kolikk de første 3 mnd, vi slet med amminga og huset så ikke ut, men jeg tok dem pent imot med et smil hver gang. En gang var jeg "hard " mot henne, jeg ville ikke ha ansiktet hennes helt oppi puppen når minsten spiste, det fikk jeg sagt fra om. Siden da har hun demonstrativt stått 5 meter unna eller gått i et annet rom hvis jeg ammer når hun kommer. Greit nok det. Jeg har nok irritert meg over andre ting hun har sagt eller gjort, men det meste biter man i seg og håper ikke skjer igjen ;o)

 

De siste månedene har vi kommet inn i en slags tralt, gullet mitt og jeg. Står opp 06, sover 08, grøt 10, ut og trille 11, frukt 13, sove 14.30, middag 15.30, grøt 18, kveldstell og legge seg 19. Da har vi utallige ammeøkter imellom, jeg praktiserer fri flyt )

Så dagene går, av og til svipper vi innom noen venninner for kaffe, så reiser vi og shopper litt. Matbutikken er vi på et par ganger i uka, han syns det er stas å sitte i vogna og kikke. Så vi holder av en tur til svigers på lørdag eller søndag, alt ettersom det passer seg. Min familie bor et stykke unna, og er heller ikke særlig interessert.

 

Men så i dag fortalte sambo meg at svigermor mente hun så gullet for lite! Jeg ble helt paff, for når de er her så kan de prestere å sitte ihvertfall 5 timer. Jeg vet at svigermor har hatt mye med det andre barnebarnet sitt å gjøre, mens jeg ikke har hatt barnevakt til min ennå. Men selv om hun ser den andre to dager i uka, så betyr ikke det at det passer oss like bra. Jeg syns en dag i uka er helt passe, og etter å ha spurt sambo i dag mente han det og.

 

Svigermor hadde pepet så pent "Det trenger ikke være så lenge, bare et lite kvarter eller noe så jeg får hilst på han". Jeg har ingenting imot god kontakt mellom svigers og småtten, men jeg syns nesten det er dårlig gjort å si noe sånt. Og når hun ser småtten er hun helt borte bø, så er ikke snakk om noe kvarter der nei ;o)

Jeg har aldri tenkt tanken engang på at jeg burde vært der oftere, eller at jeg burde be de hit.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men noen synspunkter hadde vært deilig uansett.. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si til svigermor hvis hun skulle konfrontert meg med det samme spørsmålet, man nekter jo ingen å komme liksom. Hmmm, skal ikke være lett..

[Retro-mamma]

Herregud, be dem slappe av da. Det er din/deres unge - ikke besteforeldrenes. Å se barnebarnet en gang i uka må da være flotters nok spør du meg.

[moo]

Vanskelig dette. Dersom du har lyst å møte henne på halvveien, går det an å tidsbegrense besøkene på en eller annen måte, slik at antall besøk øker uten at det blir slike 5-timers seasner? F.eks. ved at du har avtaler (ekte eller oppdiktet) som er halvannen time etter at hun ankommer. Eller at du stikker innom svigers på vei til andre avtaler? (Det er jo lettere for deg å dra videre derifra, får jeg ut i fra, enn å hive henne på døra hos dere .)

 

Men det er klart, kontakten bør foregår på foreldrenes og barnas premisser, på en måte som inkluderer besteforeldrene.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

bor hun langt unna da?

Min svigermor bor 5 min unna, og jeg løste problemet med at jegg gikk innom i 10 min når vi skulle ut å gå tur, for da var han skikkelig utålmodig og ble grinete med en gang. Så la jeg han bare i vogna og sa at nå var han skikkelig trøtt, så nå måtte vi gå.

 

Kanskje du heller kan dra dit, for da er dert jo du som bestemmer hvor lang visitten blir?

[Luni og go'gutten =)]

De bor ca 2 minutters gange unna, så forslaget om å stikke innom i forbindelse med tur var jo greit ) Da ser de selv at han er trøtt. Men er stygt redd for at hun vil ha oss med inn, og som sagt er ikke 15 minutter bare 15 minutter.. Dessuten blir min vesle knall-blid når han ser andre, uansett hvor trøtt han er. Vesle raringen min )

 

Dette er langt fra lett dilemma altså, nå i det siste er det vi som har vært hos dem. Når minsten blir trøtt og jeg vil kle på han og reise, så kommer de med kommentaren at han kan legge seg i senga oppe (de har barnesenga fra da sønnene var små), men da er vi jo like langt.. At vi er der 2 timer, så skal han sove en times tid og så oppe et par timer igjen.. Da er det 5-6 timer med en gang. Og uansett hvor hyggelige de er så orker jeg det bare ikke.

 

Likte veldig godt forslaget om å ha andre avtaler :oD Det kan fungere på formiddagen, men litt verre på eftan kanskje.. Svigermor slutter jobben sin ved påsketider (gulp..), så kan hende det blir mer formiddagsbesøk etterhvert.

 

Hmmm, skal som sagt ikke være lett. De er jo så snille, så vil jo ikke såre dem heller )

[Maja i Moss]

Vet du hva, jeg har VENNINNER som gjør det samme. Som blir fornærmet fordi de ikke får være mer sammen med sønnen min. Det er helt utrolig og aldeles uventet. Man blir mor for flere enn babyen sin, føler jeg.