Anonym bruker Skrevet 9. februar 2007 #1 Skrevet 9. februar 2007 Nå har det seg slik at jeg fikk vite for ett par uker siden at søsteren min hadde mista babyen sin,jeg trøsta så godt jeg kunne og sa at fordi om de har vært sammen i kort tid kan de jo få en baby senere,men forstod ikke hvordan hun hadde klart å mista så kjapt da....Noe stemte ikke helt...Vært sammen ca 6 uker....Men idag innrømma hun at hun tok abort fordi den nye typen ikke var pappaen til babyen. Ble så paff,visste søren ikke hva jeg skulle si,hennes valg.Men nå har det seg slik at hun allerede ved neste mens vil prøve å bli gravid med nye typen.Sier hun ikke tåler prevensjon og han er enig. Orka ikke si noe jeg,hva hadde du gjort... Tror jeg velger å være anonym nå...
GuriMalla - ♀♂♂ Skrevet 9. februar 2007 #2 Skrevet 9. februar 2007 Hvor gammel er søsteren din?? Jeg ville vel ha sagt akkurat meningen min jeg. Hadde ikke brydd meg så mye om den aborten, gjort er gjort liksom. Men heller prøvd å få henne til å vente med å bli gravid til forholdet er etablert og stabilt. De er vel neppe særlig moden for å bli foreldre sammen hvis de bare har vært sammen i 6 uker??!! Det er vel bare å prøve å appellere til fornuften?
NuttaMi*med 3 små:) Skrevet 9. februar 2007 #3 Skrevet 9. februar 2007 Hadde det vært søsteren min hadde jeg satt meg ned og sagt akkurat hva jeg mener, fortalt litt om hva det vil si å sette et liv til verden og at om man først har valget så er det greit å teste ut forholdet litt først hvertfall. Hun har jo tydeligvis fått lyst på en baby nå etter aborten og når man først kommer inn på tankene er det ikke alle som tenker så mye lenger enn å sette igang, ja alle er forskjellige. Så ikke sikkert hun hører på deg, vet ikke hvordan forholdet deres er men når det gjelder familie så synes jeg det er helt greit å blande seg. Det er jo for hennes eget beste.
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2007 #4 Skrevet 9. februar 2007 Hun blir 37 i år har ingen barn fra før.Er bare irritert jeg.har sittet å "trøsta " henne fordi hun mista.............hadde hun vært 18 hadde jeg forstått det bedre,tror jeg.
Retro-mamma Skrevet 9. februar 2007 #5 Skrevet 9. februar 2007 Hæææ??? 37 år?? Hun burde ha vært overlykkelig over i det hele tatt å kunne bli gravid da. Føler hun "spiller bort" sjansen sin til å bli mor - uansett om den nye typen er far eller ikke til barnet. Men uansett - alderen tatt i betraktning så bør hun nok starte med prøving ASAP - selvom de bare har vært sammen i 6 uker. Håper bare hun ikke tar abort enda en gang - hvis forholdet skulle skjære seg.......
*bolla pinnsvin* Skrevet 9. februar 2007 #6 Skrevet 9. februar 2007 Jeg har ikke noe imot at folk tar abort, for det må de få bestemme selv. Men det å lyve om at man har mistet for å få trøst er jo rett og slett stygt! Og å starte rett på for å få unger igjen er jo rimelig drøyt! Jeg hadde nok sagt akkurat hva jeg mente om det, ja... Og en ting til: Tåler ikke prevensjon?!? Hvis det hadde vært utbredt, så hadde det jammen vært mange ungekull i dette landet på både ti og tolv unger...
NuttaMi*med 3 små:) Skrevet 9. februar 2007 #7 Skrevet 9. februar 2007 Så for meg at hun var max 20 jeg liksom:)
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2007 #8 Skrevet 9. februar 2007 Hun er mester i kort varige forhold,problemet er vel heldst at hun skulle ha hjelpt meg med noe ,men ble liggende syk etter "spontanaborten".Lillesøstra mi visste sannheten og hun har unngått meg i 3 uker.. Jeg har gått og trodd at JEG hadde gjort noe galt.Hvar gang jeg satt og "trøsta" ville lille søster spy..Snakket med lillesøster nå,hun er sååå glad for at jeg veit sannheten nå.Som hun sa hun ba aldri om å få vite at det var en abort..Lillesøsteren min prøver i tillegg å bli gravid..Snakk om rot :0( Men det veit ikke storesøster.Faen det er pyton å være mellomste nå...
NuttaMi*med 3 små:) Skrevet 9. februar 2007 #9 Skrevet 9. februar 2007 HUff nei, føler med deg nå, vanvittig dårlig gjort å ikke si det til deg. Og må jeg si, egentlig litt kort tenkt å ta abort bare sånn. Er litt av den oppfatningen at voksne mennesker som blir gravide burde ta ansvar om ikke det er virkelig gode grunner til at abort er best. Det er kanskje litt enkelt til tider. Lurer på hvordan hun kommer til å føle seg om dette var siste sjansen hennes, at hun ikke blir gravid igjen. Det må i hvertfall være ufattelig tøft.
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2007 #10 Skrevet 9. februar 2007 Sysnt dere jeg er stygg om jeg håper det tar litt tid før hun blir gravid igjen med enebarnet hun planlegger ...Sukk
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2007 #11 Skrevet 9. februar 2007 vet ikke hva jeg skal si jeg... det er vel regelrett stygt å lyve om noe sånt syntes jeg........ trodde man var mer voksen når men er 37, men men... Var det ikke hun som var sammen en som var en del yngre? Hun er vel redd for å miste han da..
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2007 #12 Skrevet 9. februar 2007 Det er nok der det ligger,men likevel.Ikke bruke prevensjon når en har sex uten fast partner???
ma♥med 2 små jenter♥ Skrevet 9. februar 2007 #13 Skrevet 9. februar 2007 Jeg hadde sagt til henne akkurat det jeg mente...
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2007 #14 Skrevet 9. februar 2007 Syns ikke det er stygt å håpe på at hun nå må slite for å bli gravid igjen. I en alder av 37 bør en være glad en er blitt gravid og ikke bruke abort som prevensjon!! Hun oppfører seg som en 17-åring i mine øyne!!! Hvis de virkelig vil bli foreldre og har litt vett i toppen (kanskje her det mangler litt??) så burde de skjønne at det ikke er lett å bli gravid i den alderen, den biologiske klokka har begynt å tikke.. Og en prov.abort øker vel ikke akkurat sjansen for å bli gravid raskt igjen... Hun er vel ikke den skarpeste kniven i denne familieskuffen trur jeg?? "Hva hadde dere gjort..." Tja, si det, ikke lett... Ville nok tatt mot til meg og fortalt sannheten om det jeg mente. At 6 ukers forhold kanskje ikke er nok til å vite om nettopp denne mannen er den du vil ha barn og familie med... hun svever jo sikkert på den rosa forelskelses-skyen enda... Ikke noe moro når det er søster en skal ta opp dette med, men må man så må man..
*toppris* Skrevet 9. februar 2007 #15 Skrevet 9. februar 2007 hadde sagt sagt det eg mente til hu, pga du vil jo kun hennes beste... etter 6 uker er det ikke solid nok til å skulle planlegge barn, det er vel litt for tidlig... står selv som alenemamma og det er ikke det letteste eg har gjort nei... det er da en svært tenkelig situasjon for henne siden grunnlaget bare er 6 uker... (her var det ikke planlagt, var sammen ca 6mnd) Si det du føler er rett til henne, prøv å få henne til å forstå... hun ødelegger bare for seg selv til slutt, gjør det vanskelig osv... et barn er jo det beste i verden, ikke missforstå, men å planlegge det i en slik situasjon er bare uansvarlig og ikke bra...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå