gravid og alene??

[benedicte&smiley]

Heia!!

 

Jeg er i uke 25 og er alene..

 

Og i dag er hormonene på sine store høyder og jeg føler meg utrolig alene!!!!!! har jo familie og sånn...men

noen gode råd

[anna_lou]

Hei!

Vet akkurat hvordan du føler deg. Jeg var alene fra første stund i sv.skapet. Det vra ofte litt trist og ikke ha noen å dele gleden med osv. Men du får prøve å fokusere på hva som venter deg, regner med at du gleder deg til å treffe babyen din, og det hjelper å glede seg!=)

Også får du tenke på at du fortsatt er ung, og har masse muligheter til å skaffe ne mann i livet til deg og ditt barn. Ps. det finnes mange fordeler ved å være alene. Tenk så deilig å slippe å måtte krangle om barneoppdragelse=)

Lykke til!

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Vet hvordan du har det, jeg ble alene når jeg var tre mnd på vei, og snakket ikke med pappan resten av svangerskapet. Var veldig alene innimellom, men så var det faktisk veldig godt også! Jeg fikk være meg og magen min i fred, og ingen la seg oppi besluttninger som jeg tok. Navn, farge på rom, type vogn, type seng osv. Og samme når Guttongen var født, de første ukene/mnd var deilige å ha alene, fikk følge vår egen døgnrytme og bare kose oss uten hensyn til noen. Men klart; å ikke kunne dele gleder og bekymringer er tungt i begynnelsen, men man blir vant. Jeg hadde en fantastisk veninne, "tantepappan" (barnløs) som vi kandte henne, kanskje du og har en veninne eller venn du kan betro deg til når det butter i mot?

 

Uansett bør du jo glede deg over at du har en liten baby i magen, du er over de magiske ukene der det kan gå galt, du er frisk, og før sommersola får skikkelig tak har du en nydelig liten baby som trenger deg! :-)

 

Stor klem er herved oversendt.

[Anonym bruker]

Dette blir litt utenom kanskje, og er vel ikke det du tenker mest på. Derfor sier jeg det her: Du burde sette deg godt inni regler om foreldreansvar osv, ellers kan du få ukoselige opplevelser seinere. Anbefaler deg å ha foreldreansvaret alene! Vurder også muligheten for å oppgi far ukjent, dersom du vet at faren ikke vil eller kan stille opp. Med far ukjent får du minstebidrag fra NAV( ca 1300 kr imnd) og slipper alle bekymringer som har med barnefar å gjøre(etter at barnet er født er det ikke så rent lite, skal jeg si deg..)

Faren til mitt barn kommer nok ikke til å stille opp. Han har dessuten så lav inntekt at bidraget jeg får fra han vil være mindre enn minstebidraget. På toppen av det hele er han ustabil og går ikke av veien for å bruke barnet til hevne seg på meg.

Hadde jeg visst at det gikk an å oppgi far ukjent under graviditeten, så hadde jeg nok gjort det. Ikke for å frata barnet mitt en far,men for å selv kunne styre kontakten med faren uten innblanding fra det offentlige.Med farskap følger det en god del rettigheter. Selv går jeg på tærene av frykt for at faren skal kreve samvær,det er en lite hyggelig situasjon.

Du finner info på nav.no, ta gjerne kontakt med amathea der du bor.

[SK&Maylen]

Veit akkurat kors du har det, familie og sånn er ikkje det samme, sjøl om de gir god støtte og sånn de og!

Råd, tenk positivt, føler du deg aleine, så grin litt, eller reis ut av huset, få tankene over på andre ting!

 

Den følelsen der kommer du desverre til å ha ofte, både under svangerskap, og etter babyen er født!

Du får skrive her når du trenger det, og skriv ned tanker og følelser i dagbok eller lignende!

 

Har vert alene heile veien eg og, og no er jenta mi 1 år gammel! Vi klare oss fint, og de verste ensom periodene er over! Vi blir desverre vant med det!

 

Klem

[Anonym bruker]

har du begynt å kjenne spark? i så fall er mitt råd å legge deg strak være helt olig og kjenne etter, god måte å merke at du ikke er alene. var også alene fra start av, men fy så mye jeg lo når jeg virkelig var alene og hadde tid til å kjenne etter:)

bare kjenn på gleden i magen selv om du ikke kan se barnet enda er det godt og morsomt å kjenne den:) etter vært som tiden går vil du se rompen bevege seg fra en side til den andre...

kan love deg masse latter om du tar deg tid til å kjenne etter:) lykke til:)

[-Amelie-]

Jeg var ble også alene da jeg var 3 måneder på vei, og følte meg utrolig sviktet og ensom... Lurte ofte på om jeg hadde tatt helt feil valg da jeg beholdt nurket.

Men det som gjorde at jeg kom igjennom det var at alle sa at det BLIR bra til slutt, uansett hvordan en føler det. Og det blir det! (det kommer fra en som absolutt ikke ville ha barn). Tenk for en god venn den lille skatten kommer til å bli

 

Stor klem til deg!

[Singelmamma og banden]

Jeg har vært alene gjennom tre svangerskap nå. Eller, dvs, de to siste gangene har det vært blivende storesøsken med i bildet også. Jeg må innrømme at jeg trives med det, men så er ikke jeg vant til noe annet heller. Det var sårest det første svangerskapet, da alt var nytt og jeg og faren gikk fra hverandre etter 5 mnd svangerskap. Har savnet noen å dele gledene med, samt å kunne diskutere med. Men det er utrolig hvor mye gode venner kan bety i slike situasjoner :-) denne gangen går både jeg og min beste venninne gravide samtidig med bare noen uker mellom våre terminer (ingen var planlagt - så vi hadde en utrolig sprø tlf-samtale da vi fortalte det til hverandre....). Og sant å si føler jeg at mine forhold til mine venner betyr like mye, i alle fall akurat nå. Spørs hvordan det blir nar babyen er født denne gangen og jeg gjerne skulle hatt litt avlastning da... Men det eneste jeg virkelig savner er noen å krype inntil om kvelden og som sier han er glad i meg, og alt det der, men det kommer en dag i morgen også :-) Og jeg ville ALDRI byttet bort barna mine mot noe som helst.

[Lillegutt og jeg]

Hei!

Jeg er også gravid, og alene:)

Det ble for vanskelig for barnefaren å takle en graviditet... Han trodde jeg kom til å mene det samme som han, at abort var det beste.. så når jeg havnet på valget "å beholde", trakk han seg tilbake. Mente også jeg ødela livet hans, og fritiden hans.

Jeg har bestemt meg for at dette skal gå bra, jeg har god støtte i venner og familie - og det betyr masse! Jeg fryktet en stund at nettverket rundt meg skulle mene og tenke at jeg var sprø som av egen vilje ville gjennomføre dette. Men istedet for støtende og vanskelige kommentarer opplever jeg bare støtte. Det er godt!

Det er selvfølgelig dager hvor jeg føler meg alene og redd, men de fine dagene er det flere av.

Jeg skal ha en liten gutt i midten/slutten av juni. Bor i Oslo.

Ta gjerne kontakt tilbake om du ønsker.

Og som en annen har skrevet - det er mange papirer som skal fylles ut. Og det er ikke alltid like lett å finne ut hvilke som er de riktige...!

[benedicte&smiley]

Hei alle dere! ville bare si tusen takk for alle svarene jeg fikk, oppdaget at det hadde jeg ikke fått gjort. gjør utrolig godt med litt støtte fra noen som er i samme situasjon.. så takk dere det gjorde godt:)

[Gjest]

jeg var også alene hele svangerskapet, barnefaren sa jeg skulle ta abort. lurte mange ganger på om jeg valgte feil ved å beholde barnet. syntes alt var vanskelig, ingen å dele gleder å bekymringer med, kunne ikke gi barnet mitt en familie. følte også at jeg hadde ødelagt livet mitt. alle reagerte med "gratulerer, så koselig!" "du blir en fantastisk mor" jeg smilte smilte å nikket men alt inni meg skreik neeeeei!!!!!!!!!!!

jeg snakket med en venninne om disse følelsene, men tror ikke hun forsto meg helt. hun svarte med en gang du får se ungen blir alt bra.

det ble det ikke, en hard fødsel, en unge som stinket og var ekkel å ta på ble lagt på magen min mens de sydde LENGE. det var helt grusomt.

 

men så siste natta på sykehuset lå jeg med den nydelige gutten min ved siden av meg i sengen, da viste jeg at uansett hvor vondt jeg hadde hatt det, uansett hvor tøft å vanskelig alt kom til å bli- valgte jeg riktig ved å få barnet. en utrolig DEILIG følelse!! nå er han to mnd, å vi har det supert. tross litt problemer med bf. havner jeg i samme situasjon igjen gjør jeg det hele om igjen uten å tvile!!

 

ps. hadde noen fine stunder også da. husker de første sparkene, ultralyd, når jeg kunne se sparkene, når jeg dusjet å tok kaldt vann på magen å hele kulen flyttet seg. nyt de gode stundene å spar på dem, gled over alt det positive!