Har bynnt å tenke på dåp vs navnefest.

[Anonym bruker]

Litt tidlig kanskje men....

 

Jeg har nettopp begynnt å tenke på dette med dåp vs navnefest. Alle i min familie og alle små barn jeg vet om har hatt dåp. Jeg har hele tiden vært fast bestemt på at min(e) fremtidige skal døpes. Men har kommet i tvil. Av natulrige årsaker. Jeg er selv døpt og konfirmert, det er ikke den kommende far. Verken jeg eller han går i kirken bortsett fra ved dåp, bryllup og begravelse. Og kanskje en julekonsert. Så dette med dåp blir gjerne en smule falskt. Jeg vet at jeg ikke kommer til å lære barnet opp i "kristen oppdragelse og tro". Kanskje en liten natta-bønn men det er max.

 

Så til spørsmålet:

Hvordan er egentlig en navnefest? Bortsett fra kaker, kaffe, snitter, venner og familie.

 

Noen som har erfaringer?

[Gjest]

Jeg har vært med som gjest i to navnefester og hadde også navnefest for min datter. Der jeg har vært (i Oslo og i en mindre by), har det vært en høytidlig og fin sermoni i Rådhuset. Den begynner med prosesjon inn med barna og foreldrene. Så er det taler, sanger og utdeling av "diplom" og rose. D var også opplesing av et dikt foreldrene hadde funnet til sitt barn.

 

Etterpå hadde vi koldtbord og kaker hjemme hos oss. Alle syntes det hadde vært overraskende flott og høytidlig.Samboeren ville helst at vi bare skulle ha selskap hjemme, men vi er veldig glad for at vi også valgte sermonien.

 

Her jeg bor er det bare navnefest to ganger i året, så det kan du jo undersøke.

 

Synes det er flott at du tenker alternativer til dåp, kunne ønske flere gjorde det!

 

[Anonym bruker]

Det er ikke for tidlig å tenke på det. Det er jo greit å vurdere det litt på forhånd da.

 

Jeg tenker mye på hvem jeg skal ha til faddere og sånn, selv om det er i alle fall et halvt år til det blir noen dåp.

 

Har også tenkt litt på det med at det kan bli falskt å døpe i kirken, da ingen av oss er troende. Men for oss handler det også om tradisjoner. Synes den kirkelige seremonien kan være veldig fin. Så er det jo noe med at man "presenterer" babyene for menigheten.

 

Har egentlig ingen gode argumenter for å ha dåp, vi kunne like godt hatt en navnefest for min del. Men det har liksom bare blitt en selvfølge at babyen skal døpes...

[Gjest]

Glemte å si at vi valgte vitner som fungerer som faddere - bortsett fra den religiøse biten da, selvfølgelig!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg kan absolutt anbefale navnfest. Vi hadde det for vår datter for 2 år siden og vil ha det igjen for Knærten som komer i juli. Kontakt Humanetisk forbund for info vedrørende tid\sted osv. Jeg tror vi betalte ca 700,- kr Vi var i Rådhuset i Oslo og alle motforestillinger mot navnfest forsvant i det vi kom inn sammen med de andre foreldrene og barna. Vi brukte dåpskjolen som har gått i arv i familien. Det var flere som hadde dåpskjoler, både jenter og gutter. Jeg er medlem av statskirken, men mannen min er ikke det (Humanetisk Forbund). Etterpå hadde vi kjempefest for familie og venner som varte langt ut i de små timer (hadde sermoni og fest på lørdag)

Lykke til uansett valg

[MillaMia]

Jeg synes det er viktig at barnet døpes, da får de valget når de blir så store at de skal konfirmeres.

Ved å gi barnet en navnetfest må jo barnet døpe seg selv som teåring hvis de vil døpes. Hvilke tenåringer gjør det frivillig?

 

Nei, jeg stemmer for å døpe barna. Da kan de selv velge. Hvis de vil melde seg ut av statskirken og heller konfirmere seg borgerlig er det helt ok. Det er tross alt lettere å melde seg UT av statskirken enn ø døpe seg som tenåring.

[Gjest]

Jeg er totalt uenig med deg MillaMia, kanskje fordi jeg har hatt mye med religion å gjøre (har mellomfag i religionsvitenskap) og mener mange skiller for lite mellom religion og kultur. Disse to er tett vevet sammen, naturlig nok siden de bygger på hverandre, men det ER likevel et skille her. En dåp er og blir en religiøs handling hvor man på barnets vegne ønsker det inn i Guds hus og lover å oppdra barnet i kristen tro og skikk, det er, eller burde være, en alvorlig og gjennomtenkt handling fordi man oppriktig ønsker dette for barnet sitt. Om man ikke har noe ønske om å oppdra barnet i kristen tro så bør en heller ikke velge dåp og dermed også velge religion for barnet sitt. Om barnet i tenårene finner ut at det føler sg som en kristen og oppriktig og av hele sitt hjerte ønsker å tilhøre kirken så er det heller ikke noe problem for vedkommende å gjennomgå en dåp (kjenner noen (3 stykk) som gjorde det som tenåring, de synes ikke det var flaut) og da vet man også at de faktisk mener det de gjør og ikke bare tasser med i saueflokken for å ikke skuffe en gammel bestemor eller for å få penger. Vi har selv hatt navnefest for våres barn fordi jeg ikke er kristen og ikke ønsker å oppdra barna mine i kristen tro og heller ikke vil stå i en kirke og lyve (hvilken rollemodell blir jeg da?). Jeg feirer ingen kristne høytider heller, men kommer så klart til å respektere det om barna mine en dag velger anderledes enn meg.

[Anonym bruker]

Jeg vet om veldig mange tenåringer som har valgt å la seg døpe. Hvis de virkelig ønsker å stå i kirken å bli konfirmert, vil det ikke være noe offer for dem å døpe seg selv om de er 13-14 år gamle.

 

Derimot er det nok lettere å la seg konfirmere av feil grunn dersom man allerede er døpt... Da slipper man liksom det styret... Det kan godt hende mange tenåringer ikke ville konfirmert seg dersom de ikke var døpt først. Men da tror jeg nok det betyr at de ikke føler seg kristne og kanskje konfirmasjon for dem kun ville gjelde penger...

[Anonym bruker]

Jeg er personlig kristen, og må si at jeg har respekt for dere som ikke er de, og velger å ikke døpe barna i kirka. For meg som det faktisk betyr noe for, må jeg si det er unødvendig å døpe den lille i kirken, visst du absolutt ikke har noen som helst tanker om at barnet skal læres opp i trosretningen.

 

Men kan jo forstå at noen ser på det som et "friere" valg når det kommer til konfirmasjonstider- er jo da man skal ta "avgjørelsen" for hva man vil holde fast på. (det verste synes jeg er kirkelig konfirmasjon visst man ikke vil ha noe med kristendommen å gjøre)

 

Kjenner dere noen kristne som kan være faddere, vil jeg foreslå at de brukes, slik at iallefall de kan følge opp barna i bønn. Foreldrene mine er blitt brukte som faddere til et par barn som de nødvendigvis ikke kjente så godt i utgangspunktet, men disse barna har blitt følgt opp i bønn hele livet! + gaver med "kristelig budskap" til bursdager og sånt.

 

Så går jo an å ha det i bakhodet iallefall...

 

uansett, lykke til

[VinterSol+2]

dersom man feirer navnefest for barnet, er vel det også en ganske kraftig handling.

Da melder man jo barnet inn i Humanetisk Forbund, og ut av Den Norske Kirke.

 

Dermed har man allerede tatt en form for valg for barnet.

 

Dersom tvilen hadde vært for stor, tror jeg at jeg ikke hadde gjort hverken eller. LAtt spørsmålet stå åpen, og heller markert min lilles ankomst til verden med en stor,, fødselsfest, eller noe..

 

 

Da står jo barnet helt fritt selv til å velge senere. Ingen tilknytning til noe sted.

[FruV]

Vi skal ha barnevelsignelse til barnet vårt.

Pinsevennene døper ikke spedbarn, men praktiserer "barnevelsignelse". Det har sammenheng med at pinsevennene er av den oppfatning at barna allerede tilhører Guds rike.

Barnevelsignelse har sin bibelske motivasjon fra fortellingen om at Jesus tok småbarn inntil seg, velsignet dem og erklærte at de tilhørte Guds rike (Markus 10, 13-16). Samtidig tjener barnevelsignelsen til å presentere spebarna for menigheten og oppfordre menighetsfellesskapet til å be for det lille barnet og den nærmeste familie.

Barnevelsignelse skjer som regel i tilknytning til en gudstjeneste eller et offentlig møte hvor familien og barnet er tilstede. Det synges en innledningsang, det leses fra Bibelen og pastoren holder barnet, ber for det og velsigner det i Jesu navn.

"Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn." (Salme 127,

[Gjest]

Man må jo ikke ha en navnefest i tilknytning til noe, vi hadde bar en privat fest hjemme, ingen sermoni, men koldtbord og holdt en liten tale, var bare familie som var invitert.

[Anonym bruker]

Jeg har bestemt meg allerede for dåp!

Det er fordi da mine søsken var liten og skulle døpes, fikk ikke faren være med for han var ikke døpt... Den andre fikk han være med på, og fikk holde henne når de var oppe, men der var det en annen prest.

 

Så jeg har funnet ut at er lettere å døpe ungene, så får de heller velge selv senere om de ikke vil. er lettere det enn at de må døpes senere...

[Yuna]

Jeg blir provosert over hvor mange nordmenn det er som er hyklere! Ja, jeg kaller folk hyklere når de døper barna sine i kirken, men selv overhodet ikke tror på Gud. Deres tåpelige argument er: "Det er tradisjon". Hallo? Enten så tror du, og det er vel og bra for den som gjør det:) Eller så gjør du det ikke! For meg blir det like ille som om man bannet i kirken. Selv er jeg ikke døpt, men borgerlig konfirmert. Dette fordi man lærer om alle religioner og etikk som borgerlig konfirmant. Var nok flere i familie som helst så at jeg hadde døpt meg og alt det der,men jeg er ikke kristen. Følger den buddhistiske filosofien. Nei, her i gården får ikke typen gjennomslag for noen dåp. Selv om hele familien hans ønsker dette. Barnet får selvfølgelig velge selv om det vil melde seg inn i statskirken når det blir gammelt nok til å reflektere over religion. Her blir det navnefest:)

[Anonym bruker]

Av nysgjerrighet, du skriver du ikke feirer noen kristne høytider, hvordan ordner du det med jul, og/eller påske? Markerer det som en kulturell hendelse, eller forbigår du det i stillhet? Det er ikke ment å være frekk eller dømmende, men lurer litt på den praktiske løsningen...

[Anonym bruker]

Kall meg gjerne hykler. For meg handler det om å gi mitt barn det jeg oppfatter som en kulturell arv. Norge har i lang tid vært definert som kristen stat, og dermed er det en arv. Jeg definerer meg selv som kulturkristen/agnostiker, Så for meg, føles det riktig å ha barnedåp i kirka. Kommer nok ikke til å ha et hardkjør for å få inn den kristne tro, men den kommer heller ikke til å være fraværende.

 

Det er ulike meninger, synspunkt og man må som FORELDRE velge det som kjennes riktig for en selv i dag, og som en tror er til det beste for barnet senere...

[Gjest]

Forstår godt at du spør, de fleste lurer litt når jeg sier det slik (er alltid noen som vil stille emg til veggs når jeg sier at jeg ikke er kristen med kommentarer som "Jammen du feirer jo jul!" osv).

 

Vi feirer ikke noen andre høytider hos oss en jul, dvs jeg pynter verken til fastelaven, påske eller noe sånt. Klart, har ungene med seg pynt de har laget i barnehagen så pynter vi med det for deres skyld, men også utelukkende derfor. Påske feires ikke, kjøper ikke engang inn gule serviterre ol, men jeg benytter meg gladlig over unnskyldningen til spise litt ekstra med snop og elsker de der deilige sjokoladeggene i lilla pakker som alltid kommer til påske, hehe...

 

Når det gjelder jul så er dette faktisk ikke en kristen tradisjon opprinnelig og som barn så feiret jeg jo så klart jul etter kristne tradisjoner og tro siden det var slik jeg ble oppdradd. Etterhvert som jeg fikk mer kunnskaper om emnet kom jeg litt i konflikt om hva jeg burde gjøre, det er ikke bare-bare å skulle skylle hele julen ned i do liksom, spesielt ikke når dette også er en koslig dag med familie og med tanke på barn i fremtiden ol. Så jeg har lest og lest om emnet, både for meg selv og som en del av studiet og til slutt funnet frem til noe som fungerer veldig bra for meg personlig, altså følelsene mine overfor jul og julefeiring og hvordan jeg kan stå innefor å feire noe som regnes som en kristen tradisjon av folk flest.

 

Jul er (antar man med stor sannsynlighet, men kan jo aldri si noe som 100% sikkert når det gjelder historie i motsetning til hva de fleste tror) opprinnelig en romersk tradisjon. Saturnalia het festen og er en sol-snu fest til feiring for at solen "snur" og det går mot sommer. Den var faktisk ikke noe spesielt religiøst beting den gang heller, men en allmenn glede over det nye året som begynte, men klart de hadde religiøse tilknytninger da også. Tidlige kristne feiret ikke jul eller Jesu fødsel, de veste ikke engang når den egentlig hadde funnet sted, bare sånn ca hvilket år Jesu var født i (antagelig 4 år etter det vi dag tror er rett dag ;-)) og det meste peker på at han sannsynligvis ble født sent på våren. Men, keiser Konstantin så hvilke fast struktur kristendommen hadde og allierte seg med pave Sylvester den andre for å kunne bruke kristendommen i maktspillet sitt og samle riket bedre siden det når var mye religiøst kaos på den tiden. For å knne innføre kristendomme, først bare som lovlig religion, så åpne opp for den som statsreligion, så måtte han også justere den til å passe til de tradisjoner som alt fantes sted i romerriket og saturnalieafesten var en av de viktigste festene som var. Denen ble vevet sammen med Jesu fødsel og ble etterhvert til en feiring av denne begivenheten i stede for at solen snudde. Er mange andre tradisjoner som er arvet her fra også, som tradisjonen med gravstener.

 

I tillegg til alt dette så er det meste av julefering som pågår i dag et herlig sammasurium av skikker fra ulike tradisjoner, både fra romerriket og fra norks vikingtid, fra myter i middelalder og personer fra katolisismen, jødedom osv (juletrær, 7 armet lysestake i vinduet, fargeen rød og grønn, grøt, julegaver ol), nesten ingeting av det kan egentlig skrive seg tilbake til selve kristendommen ;-) Så da har jeg egentlig konkludert med at solsnu er noe jeg svært gjerne vil feire fordi jeg hater vinter og mørketid og gjerne feirer at vi går mot sommer og lysere dager, dagen er blitt noe forskjøvet for det som i dag vil bli den rette dagen, emn pytt sann, slike detaljer får så være.

 

Var det en ok forklaring?

[VinterSol+2]

tror det er hovedsaklig de som IKKE er kristne som mener det er hyklersk å døpe barna sine om en ikke selv er troende/sikker i tro.

 

Kirken ønsker jo gjerne å døpe barna, og barna blir bedt for både i dåpsgudstjenesten og senere i kirka. (ikke ved navn senere, men generelt)

 

Jeg syns også det er viktig å ta vare på sin kulturarv, og dersom du ikke er troende, hvorfor er det på død og liv så mye verre å love ting i kirka enn andre steder? (mange som bruker dette som argument, av en eller annen grunn)

 

Var jo flere fine alternativer her da;

-privat navnefest (ikke tilknyttet organisasjon)

-Barnevelsignelse

-overlate "kristen oppdragelse" til troende faddere/sende barna i trosopplæring i kirken eks søndagsskole, barnekor el.

-vente med hele greia

 

lurte litt på dette med om man lover noe som helst i kirka, det gjør man jo faktisk ikke! Sjekket nå på kirken.no

her er det som foreldrene skal gi sitt samtykke i under dåpen;

"

{L} Hva heter barnet?

Den som bærer barnet, sier fornavnet.

 

{L} Vil dere at (barnets fornavn nevnes) skal døpes til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og oppdras i den kristne forsakelse og tro?

Den som bærer barnet, svarer: Ja. "

 

Man lover faktisk ingenting selv.

Men man blir gjort oppmerksom på at foreldre, faddere og menighet alle "tar del i et hellig ansvar om å...." osv..

 

 

Hvis noen lurer noe mer på hva dette ritualet inneholder kan dere jo kikke på

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=3131

 

og nå har jeg ikke sjekket akkurat nå, men antar at du finner samme type informasjon på feks www.hef.no ?

Særlig du som har studert religion (alva?) burde jo sjekke kildene dine før du kaller folk hyklerske!

 

 

 

 

[VinterSol+2]

unnskyld! blandet Alva og Yuna her,ser jeg!

 

 

[Anonym bruker]

Ja, kjempe! Takk.

 

Er klar over at jul ikke er i historisk forstand en kristen høytid. Jesus er født midt på sommeren til og med...

I Norge var det jo en hedensk(?) feiring til ære for sol-snu-dagen og de norøne guder, men i dagens Norge blir det regnet som kristen høytid... Var bare derfor jeg ble litt nysgjerrig...

[Regnbuemor til 2]

Vi hadde navnfest for jenta vår. Var vel åtte barn med tror jeg. Det var i regi av Humanetikernes forbund. Ingen av oss er medlem der, og lillejenta vår måtte heller ikke meldes inn. Men det var forskjellig pris for medlemer og ikke medlemmer. Så det der stemmer altså IKKE.

[Gjest]

L} Vil dere at (barnets fornavn nevnes) skal døpes til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og oppdras i den kristne forsakelse og tro?

Den som bærer barnet, svarer: Ja. "

 

 

Og dette er ikke et løfte??? Hjelper ikke om det ern av fadderen som svarer...

 

Og så har du hele konseptet med arvesynd...

For meg er faktisk dåp noe av det jeg har mest problemer med å stå for av kirkens sakramenter, og et av de mest omfattende.

 

Førset barnet vårt ble døpt. Nå skal vi alle tre meldes ut av statskirken og den lille i magen kommer til å feires på annet vis.

[Anonym bruker]

Å spørre om noen vil noe er ikke det samme som å love noe... Er det vel?

 

 

[Gjest]

Flisespikkeri. Du svarer ja, på vegne av dåpsfølget, om at ja du vil oppdra osv og du er er også med på at å delta i et hellig ansvar osv.

 

Så ,am kan hvertfall trygt si at man står i kirken og lyver hvis man ikke har tenkt til det.

[Anonym bruker]

Vil du at barnet skal bli oppdratt i den kristne tro

 

er ikke det samme som

 

Vil du oppdra barnet i den kristne tro