sint, lei og oppgitt!!

[Anonym bruker]

er selvfølgelig den umodne, uansvarlig barnefaren igjen!!

vi er sammen, eller dvs, vi var sammen til vi fant ut av jeg ventet barn, og da er jo selvfølgelig enkleste mulighet for han og stikke.

Han blir vekke i halannen uke, uten og gi lyd fra seg.

I løpet av den tiden hadde jeg allerede bestemt meg for og beholde, ble jo på en måte mitt valg i og med at han ikke var der da jeg trengte han!!.

Igjen blir han sur.

Så har det gått litt opp og ned den siste mnd.

Var på tidlig Ul i dag, han ville være med, vi hadde bestemt at vi skulle "feire" med og gå ut og kjøpe litt babyting.

Så var jo det selvfølgelig en innvendlig ul, og han måtte sitte utenfor forhenget (får da være granser på hva jeg skal dra han med på)

Jeg synes det gjorde fryktelig vondt, og hadde problemer med og slappe av.

Da ble han drit sur fordi han mente det var ekkelt nok fra før, om ikke jeg i illegg skulle gi fra meg små lyder i tillegg(smerte lyder, au osv).

DRIT SUR!!¨

Akkurat som om det var han som hadde vondt!

Da vi kom ut fra undersøkelsen, var han så sur og gretten, at han fant ut at han skulle stikke igjen. denne ungen ville jo han ikke ha uansett sa han!!

Vet jo ikke hva jeg skal tro lengre!

[Ella28]

Men ærlig talt?! Hva er det for en idiot du har funnet deg? Og hva skal han kunne bidra med for noe positivt?

[Anonym bruker]

si det... Men han er likevel far til barnet..

Han er helt på vrangfot. Stikker i ene øyblikket og nekter og stikke i andre for og si det sånn

[Andrea05]

gi han ett valg. bli eller stikk.

 

 

lett for meg og si. jeg angrer på at jeg ikke sa det når jeg ble gravid.

 

 

ting blir ikke bedre..

 

han høres umoden ut.

 

klem

[fiskarsson]

vet hva du går igjennom for å si det sånn... ble takassert i 2 mnd for å ta abort, og når han skjønte det ikke kom til å skje så stakk han, og kom ikke før barnet var 10 mnd gammel... tok ansvar i 2 mnd og fant ut at dette var kjedelig, så nå prioriterer han festing! hadde jeg vært deg så hadde jeg gitt at et ultimatum. vær pappa, el ikke vær pappa! og stikker han igjen så må du være sterk og ikke slippe han så lett tilbake selv om han er biologisk pappa. vet det høres vanskelig ut, men fortsetter dett så er d bare deg og barnet det går neg ut over...

lykke til

klem

[Anonym bruker]

Det høres ut som at han går gjennom en følelsesmessig berg og dalbane. Husk: han har ikke tatt dette valget selv. Han hadde kanskje ikke en gang sett for seg at han noen gang skulle bli far, i allefall ikke nå. Han trenger nok litt tid. Gi ham litt tid og avstand til å fordøye dette. Dersom det ikke da går seg til, så bør du ta han med til familievernkontoret for å få avklaret en gang for alle, hvilken rolle han ser for seg ift barnet. Har han bare tenkt å komme og gå når det passer ham, eller har han tenkt å ta konsekvensene av dette?