2,5år, trenerer absolutt alt, blir gal, trenger råd

[Havhesten]

Jeg vil gjerne høre hvordan dere takler slike situasjoner, og gjerne eksempler på hvordan morgenene ser ut hos dere.

 

2,5åringen vår trenerer alt mellom himmel og jord, særlig om morgenen. Idag sto han opp 7 og først nå. 930 er han ute av døra. Hele morgenstellet må gjøres nitidig etter de og de reglene, ellers blir det hyl og skrik, frokostspisingen er et mareritt med laaangsom spising og endeløse nye halve skiver med nytt pålegg. Tror han satt 45 minutter ved bordet.

De gangene vi skjærer gjennom begynner han å gråte utrøstelig og lenge. Prøver lirke og lure med det gode, være effektiv i sjarmerende overtalelsesmanøvre, noen ganger går det litt, men så tviholder han på måtene sine igjen.

 

 

Det skal sies at han akkurat har blitt storebror, muligens noe grenseutprøving kommer av det, men det var slik før lillesøster kom og.

 

Hvis noen har litteraturanbefalinger om trassalder mm blir jeg også glad.

 

Mvh

[dama]

kan vel kanskje hende at dette handler mer om at han har behov for faste rutiner enn at han er trassig...

 

kan nok hende at han trenger litt mer enn andre unger.. ta han med til fastlegen og sjekk det ut...

[Bratsj]

Jenta vår er også 2,5 år og ble storesøster før jul.

Vi opplever noe av det samme (faktisk derfor jeg logget meg på idag) men i en litt annen variant.

Ting tar laaaang tid hvis det ikke skal bli skrik og bråk, men det er fordi hun vil gjøre alt selv.

Hun roper "Jeg!" hver gang vi forsøker å ta på henne et plagg, hun får plagget i hånda med beskjed om å gjøre det selv - noe som ikke skjer.

Vi gir henne flere sjanser, teller til tre før vi griper inn og hjelper henne, har forsøkt å gi henne beskjed om å ta det på og at hun kan komme ut fra badet når hun har gjort det, men det resulterer bare i at hun kommer ut fra badet etter en stund UTEN plagget på..

Så med de mengdene tøy man må ha på nå om dagen, tar det en time å få kledd henne på hver morgen...

Til slutt må vi bare ta henne på fanget og kle på henne, og hun gråter og skriker og er helt utrøstelig.

Med en gang vi kommer ut i gangen, er alt fint igjen, så vi tror dette har litt med kontroll å gjøre.

Hun vil selv bestemme hvordan enkelte ting skal skje, og det er jo forståelig..men "om tre timer" er liksom ikke et alternativ når man skal ut av døren om morgenen..

En annen ting som frusterer meg er at hun ikke er så selvhjulpen hjemme som jeg vet hun burde være.

Hun klarer fint å kjenne når hun må på do, men hun vil ikke gjøre det på do - bare i bleia si på rommet sitt.

Hun klarer å kle på seg alle klærne sine, de gjør det i barnehagen, men hjemme lar hun oss gjøre det for henne.

Hun vil ikke rydde opp lekene sine, til slutt må vi ta hånden hennes i vår og plukke opp lekene sammen.

Hverken rydding eller påkledning er noe problem i barnehagen, men vi klarer ikke å opparbeide oss samme type respekt hjemme, tydeligvis.

 

Hvordan løser vi dette ?

 

 

 

[Snupidupi]

Hei! Æ har det litt på samme måtn hær også... men frøkna går ikke i barnehage så vi har det stort sett ikke travelt... Mi frøken skal kle på alt sjøl etc. men e ikke alt ho får heilt tel... men ho må liksom få prøv litt før ho godtar hjelp... men førr å kort ned på påkledninga ka med å sett kjøkkentimern på så så lang tid, vesst ho ikke e færdi før klokka pip så kler dåkker på ho...

 

Vi har også slete veldi med røddinga, men så når æ sku støvsug så sa æ at ho mått ta lekan sine før støvsugern tok dem... oi da bei det fart i røddinga... å nu bi lekan plukka opp med en gang ho e ferdi med dem, nån bi da redda opp i sofaen...

 

Do gåing e å et problem hær, funka godt ei stund med plakat og klisermerka/smilefjes, men nu e ho inne i en vil ikke periode...

 

Ho e førresten generelt ei lita prinsesse vil ikke førr tia... men så snart man si neivel greit... så ropa ho æ vil æ vil...

[AnKi!]

Heisann!

Jeg har en liten gutt på 2,5 år som skal bli storebror i mai.

Har ikke hatt noen store problemer med hverken måren eller kvelds stell med unntak av noen få ganger (ingen er engler heller..he he). Jeg tror grunnen til at han har vert så grei er at vi har alltid fortalt han i detaljer hva som skal skje, og sånn blir det. Jeg viker ikke på noe og slår han seg vrang får han bare sitte å grine eller skrike til han er ferdig eller jeg har gjort det som skulle gjøres for han. Merker at han prøver seg mer og mer å få viljen sin med grining nå, men jeg har aldri rikket meg og han gir opp til slutt og godtar at sånn er det. En kveld han hadde sett en episode av Rednings skøyta Elias klikka han helt for han ville se mer. Jeg hadde gitt beskjed på forhånd at han bare fikk se en. Han pleier å ta ut filmen å legge den på plass selv men denne kvelden var han helt umulig og ingen fikk ta den ut. Jeg spurte han rolig 3 ganger og forklarte konsekvensene for han men til ingen nytte. Så da tok jeg coveret ut av hendene på han, tok ut filmen, tok alle tegnefilmene hans og sa at eg gjømte di og han fikk ikke se di så lenge han oppførte seg sånn. Han gråt litt til, leita etter filmene men godtok det etter 5 min. Han fikk ikke se nestedags episode heller noe han godtok. Har ikke hatt noe problemer med det etter det for å si det sånn. Jeg mener ungene har godt av å finne ut at det finnes konsekvenser for oppførselen deres, det gjeller både dårlig og god! Er du snill med meg er jeg snill med deg...

Kan nok virke strengt for noen men her i huset virker det veldig godt og han er en blid og lifsglad unge. Men jeg er spendt på hvordan han blir når han får en lille bror...

Lykke til alle sammen!!

[Bratsj]

Hei AnKi !

Hvis gutten din er kommet i trassalderen allerede (skjer ikke det ca ved 3årsalder for gutter,tro ?) så er du heldig hvis du ikke får større motstand enn du beskriver til nå.

Vi har også vært konsekvente og forberedende med jenta vår, men det ser ikke ut til å ha større virkning (mulig situasjonen hadde vært ENDA verre hvis vi ikke hadde vært det selvsagt)

Synes dessuten det er så ille at hvert morgen og kveldsstell avsluttes med grining, så vil helst prøve å unngå at situasjonene kommer dit.

(hvis hun skal skrike til hun blir ferdig, kommer vi aldri i barnehagen eller i seng)

Skjønner en 2,5 åring konsekvenser ?

Klarer han å koble at fordi han var umulig med filmen dagen før - så får han ikke se filmen dagen etter heller?

Men hva slags konsekvens skal man komme med når ungen ikke vil kle av seg og pusse tenner om kvelden, for eks ?

Slik jeg har forstått det så må det være noe som rammer umiddelbart for at de skal skjønne sammenhengen, og det eneste vi har forsøkt med er at det ikke blir noen godnatthistorie - og det blåser hun en lang marsj i...

Når det gjelder morgenene så kan vi jo ikke "true" med noe som helst, hun ser ikke ut til å bry seg om vi går i barnehagen eller ei...

 

 

 

[Hege_84]

Har 2,5 åring men har vært heldig, han har godt sove hjerte og rolig så langt. Nå skal han bli storebror til sommeren så alt kan skje.

 

Men pedagogikk er et utrolig godt hjelpemiddel, har ingen gode bøker å anbefale. Man kan tenke meg dere har et biblitek der de vil ha pedagogikk bøker. Det er lov å prøve.

[heleneogde2gutta]

hei der!

 

har det på samme måte igrunn, men en litt annen måte å takle det på. Jeg er streng og gir han noen sjanser får jeg skærer igjennom situasjonen. Ber han om et pålegg, får han det han vil ha, men han får ikke noe nytt selv om han vil ha det, det blir hyling, men til slutt så spiser han.

 

Jeg lirker ikke i det hele tatt, og er nok i overkant streng, men jeg prøver alltid å være tilstede og se sønnen min som et eget menneske, de gangene jeg ikke gjør det skjærer det seg fullstendig.

 

hva med "nei er et kjærlig svar " av Jesper Juul?

barneoppdragelse er jo fryktelig vanskelig.....

 

sier lykke til til deg og meg og alle andre som har barn i trassalderen...

[Bratsj]

Jeg har pløyd meg gjennom bilbioteket, lest Trassboka, Gode Knep for småbarnsforeldre, Å sette grenser for barn, Barneboka, og mange flere.

Gode bøker alle sammen - men savner konkrete tips til hvordan håndtere situasjoner !

 

[Havhesten]

Takk for svar alle sammen, har syke barn, så har ikke vært på nett en stund.

 

Godt å se det er flere som erfarer det samme. Tenker vi får jobbe enda mer med å være konsekvente i grensesetting, noe som flere er inne på.

 

Skal ta meg en tur på biblioteket og, flere interessante titler i denne og den andre tråden om trass.

 

Bratsj, det høres ut som om våre er i slekt:-)

(spiller du Bratsj forresten? )

Kan hende det er frustrasjon over nettopp å ikke mestre alt rent fysisk, slik de "forstår" det intellektuelt.

 

Jeg tror jeg skal få på meg litt hardere hud når det gjelder å skjære gjennom også, er nok litt for ettergivende og konfliktsky.

[Anonym bruker]

Hei! Har en jente på 2 1/2 og forstår litt hvordan du har det.

 

For det første, så mener jeg at det er dine regler som gjelder ved stell. Særlig hvis hans regler tar fryktelig lang tid. For eksempel så får datteren min en brødskive med pålegg hun velger selv. Den deler jeg i 4. Spiser hun ikke både brød og pålegg, får hun ikke de neste bitene osv.

 

Jeg er opptatt av å rose henne når hun gjør noe bra, og viser godt initiativ i lek osv. Ellers så kan det hende jeg bestikker litt, men konkret og i korttidsperspektiv (non stop er klassiker, og det er bare et par om dagen. Må ikke gå inflasjon i dem.)

 

Utrøstelig gråt er et uungåelig resultat av konsekvent oppdragelse. De vet GODT at det fungerer.....

 

For barn i denne alderen er det veldig viktig med faste rutiner så langt det lar seg gjøre. Jevnt over er de for små til å ha noen særlig medbestemmelse. Lykke til!

Ofte er avledning litt bedre enn konsekvenser. Må skille litt på hva de har gjort. Men (nå høres jeg sikkert fryktelig ut) jeg har brukt time-out på henne noen (3-4) ganger, og det fungerer veldig bra!

[hipphurra]

Åh så godt å lese at det finst ende flera av den sorten. Jeg kvir meg til alle måltider og alle stell situasjoner. De ender ALLTID opp i bråk. Hun er generelt lite flink til å leke alene.Er mye alene med to små ( har mann som er sjømann) Er lite tålmodig av natur. Håpar vi alle finner ut hordan de "virker" Lyke til alle sammen. Glad vi er flere:)

[Gjest]

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/sok.do?rom=MP&enkeltsok=jesper+juul&innsnevre=ja

[AnKi!]

Heisann!

Viss du leser dette Bratsj så har jeg svart deg på et annet innlegg med nicke ditt til overskrift. : )

Snakkes!

[Vona]

Hei!

 

Her kan du finne titler ang. barneoppdragelse og grensesetting:

 

http://ask.bibsys.no/ask/action/result;jsessionid=00001Na5nVnY-P-mqt894UJtU7y:116t9p6s5?cql=%28emne+%3D+%22grensesetting%22%29+AND+%28bd+%3D+%22barneoppdragelse%22%29&aktivKilde=biblio&sortering=sortdate-&treffPrSide=10&side=1&kilde=biblio

 

(verdens lengste link, forøvrig...)

 

Jeg fant ikke så mye som gikk direkte på trassalder:

 

http://ask.bibsys.no/ask/action/result;jsessionid=00001Na5nVnY-P-mqt894UJtU7y:116t9p6s5?cmd=&kilde=biblio&fid=bd&term=trassalder&op=not&fid=bd&term=bilsport&arstall=&sortering=sortdate-&treffPrSide=10

 

men det står nok mye om dette i de treffene i første link. Håper du tar en titt selv om linkene ser helt håpløse ut.....

 

Lykke til! )

 

[Viva_oslo]

Kjenner igjen mye av det som står i denne tråden, ja!

Veslejenta mi er to år og fire mnd - og hun vil gjerne bestemme selv. Tregt går det også. Noen morgener er et mareritt fordi hun:

- vil ikke stå opp

- vil ikke gå i barnehagen

- vil ikke skifte bleie

- vil ikke kle på seg

- vil ikke pusse tenner

- vil ikke greie håret

- vil ikke ha på lue/votter/støvler

- vil ikke sitte i vogna, men vil heller ikke gå....puhhhh!!!!

 

Jeg har nå klart å skyve sengetid fra åtte til halv åtte, og da våkner hun stort sett selv om morgenen - et stort framskritt, da er hun mindre trøtt og sur i utgangspunktet! Forsøker å unngå de store skrik-og-hyl om morgenen ved å ta det litt forsiktig, men rutinen vår er ganske kjapp - hun står opp sju, og vi bruker bare en halvtimes tid på å komme oss ut av huset. Etter to dager i barnehage fant jeg ut at det bare var stress for begge parter om hun skulle spise frokost hjemme. Da måtte vi ha stått opp minst en halvtime før, og altså fått en halvtime mindre sammen på ettermiddagen - og jeg ville jo bare sittet og sagt "skynd deg nå, spis opp maten!" I stedet får hun nå spise frokost i ro og mak i barnehagen. Så der sparer vi tid!

 

Ellers er det hårda bud om hun slår seg vrang. Vi MÅ ha på klær, pusse tenner osv, og jeg har ikke det store slingringsmonnet mht tid siden jeg er alene og både leverer og henter i barnehagen selv de fleste dager. Vil hun ikke, så må hun - men jeg tar noen snarveier, det må jeg innrømme. Hvis hun er blitt tvangs-påkledd og er opprørt for det, hopper vi kanskje over hårstellet eller tannpussen akkurat den dagen...

 

Men det går for det meste greit, hun er vant til at når vi skal i barnehagen har vi ikke tid til noe annet enn å komme oss avgårde. Det er det beste for oss begge, så har vi heller mer tid sammen på ettermiddagen.

 

Jeg må jo innrømme at i en ideell verden hadde vi sluppet alt dette stresset - selv vokste jeg opp med en hjemmeværende mor, og det var aldri noe som hastet..... Jeg synes litt synd på veslejenta som får høre "skynd deg, vi har ikke tid nå...." stadig vekk. Ikke minst på vei hjem fra barnehagen, når vi har brukt en time på en strekning jeg bruker fem minutter på, begynner jo tålmodigheten min å bli tynnslitt - så da hender det at jeg plasserer henne i vogna selv om hun vil gå - særlig når vinden uler og regnet pisker!!