han sier han hater meg for at jeg ikke tok abort

[Anonym bruker]

vi hadde ikke planlagt å bli gravide, men da jeg ble det sa han at han skulle støtte meg uansett. Samtidig som han ymtet frempå at han ville jeg skulle ta abort, men sa aldri dette rett ut. Vi valgte å beholde barnet i fellesskap, det var iallfall det inntrykket jeg hadde.

for en måneds tid siden fortalte han meg de sanne følelsene sine i fylla, han gjentok helg etter helg at han ikke er klar for dette og at han hater meg for valget jeg tok. jeg har tatt det opp med han i edru tilstand også og da er han mer forsiktig med ordbruken, men han har fortsatt de samme følelsene. Han er redd, det forstår jeg godt. Men jeg kan vel ikke leve sammen med noen som hater meg for noe? Han vil vel heller ikke være sammen med en han hater.

Han er ute og drikker seg dritings hver helg, og vil helst ikke at jeg skal være med. Han har begynt å gå ut endel i ukedagene også. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vet han behandler meg urettferdig, men de er ikke lett å bryte ut nå som jeg har valgt han til pappa til mitt barn.

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Huff da, er ikkje mann så eg kan ikkje forklare d fra en mann sitt ståpunkt.

Men eg opplevde d som du opplevde, vi hadde ikkje hvert ilag så lenge, åg d bei slutt..han har unngått alt me graviditetn no i 2mnda, men plutseli så forandra han seg, da gjekk d opp for han at han skulle bli pappa, åg han gleda seg, selvom han e redd:)

Vi blir ikkje ilag igjen førr di følelsan e borte...men eg trur at vesst du bare gjer han litt tid så ordne d seg av seg sjøl:)

[Far til tre]

Jeg tror dere har mer enn ett problem. Nå har jeg ikke hørt hans versjon av saken, og den hører også med hvis man skal prøve å danne seg et bilde. Men disse tingene har han sagt til deg. Det vet du i dag, du vet det om et halvt år, og du vet det om 20 år. Enkelte ting kan man ikke trekke tilbake, og slett ikke når det handler om noe så ekstremt viktig som et barn. Så uansett hva som skjer med dere, vil det der ligge og gnage i bakhodet ditt. Det andre er at han forteller deg det i fylla, og at han åpenbart er mye ute og svinger seg. Hvis han ikke skjønner at den delen av livet er ugjenkallelig over når kjæresten hans venter barn, da har han et veldig alvorlig problem. Og dermed har du også et veldig alvorlig problem. Jeg blir så inderlig forbanna på menn som ikke skjønner at nå er det faktisk en helt ny fase i livet som venter og at det har drastiske følger for hva slags livsførsel man velger. Og man skal ALDRI si til partneren at man hater henne, da må man i så fall ta valget å gjøre det slutt samtidig. Personlig kunne jeg aldri hatt noe forhold der slike ting er blitt sagt, det har jeg for mye stolthet til.

På den annen side er det veldig lite i livet som er helt svart eller helt hvitt. Det kan sikkert være et sjokk når partneren blir uventet gravid. Jeg har ikke opplevd det, men jeg kan jo godt forstå det. Kanskje føler han seg for ung. Kanskje er han usikker på om han har funnet den rette kvinnen til å få barn med også.

Dette ble kanskje litt rotete. Som du skjønner, mener jeg det fins argumenter for både det ene og det andre her. Personlig har jeg en sterk følelse av at dette ikke en noen mann å satse på. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg tror det beste du kan gjøre for barnet ditt er å gi kjæresten din litt tid. Men du bør selvfølgelig si klart fra hva du mener om ytringene hans.Det å få et barn er jo den største forandringen som kan skje med et menneske, være seg for en mor eller far. Du sier ikke hvor gammel typen din er, men han høres jo unektelig litt umoden ut, så du får bare gi han litt tid. Det er jo meget trolig at holdningen hans forandrer seg ettersom månedene går. Men jeg forstår at du føler det krenkende. Holdningen hans er jo svært så egosentrisk.