Hjelp meg, min mann er tett i nøtta!

[Anonym bruker]

Vår 1,5 år gamle sønn har hatt lungebetennelse siden desember, vært på 2 penicillin kurer, gått ned i vekt, hoster MASSE og hatt perioder med høy feber = ikke moro! Nå ser det ENDELIG ut til at det hjelper seg, han er i bedre humør, hoster mindre og har endelig begynt å spise normalt. Men nå har far blitt forkjøla….!

 

Jeg er VELDIG redd for at den lille gutten min skal bli smitta og syk IGJEN.

 

Mens gutten har vært dårlig har han hostet og grått fælt om natten og kommet inn i vår seng. Nå strever vi med å komme tilbake til gode soverutiner igjen. I natt var vi oppe og ”prøvde” å legge han helt til kl 03. Da var jeg så trøtt at jeg gav opp og tok han med inn til oss. Min mann er ganske forbannet over det, fordi jeg ødelegger alt.

 

Så, jeg sier til min mann:

”Nå er jeg så redd for at du skal smitte gutten, så jeg ønsker at du legger deg på sofaen når han kommer inn i vår seng i natt.”

 

Mann: Nei, det vil jeg ikke. Dessutten skal gutten ligge i sin egen seng.

 

Jeg: Men du vet jo at det ikke kommer til å skje akkurat nå. Det viktigste nå er jo ikke at han ikke vil ligge i senga si, men passe på at han ikke blir syk igjen.

 

Mann: Han blir ikke mer smittet på soverommet enn i huset ellers.

 

Jeg: Så klart det er annerledes å ligge tett i en seng i et lite rom en hel natt enn det er å vandre rundt i huset. Dessutten jobber du jo fra 07 til 19, så i løpet av dagen er du jo ikke sammen med han engang.

 

Mann: Jeg flytter meg ikke ut av senga mi fordi du ikke orker å høre på grininga hans. Du får heller tåle at han griner helt til at han skjønner at han faktisk ikke får komme inn i vår seng.

 

Er det noen som kan hjelpe meg, slik at min man skal forstå at han ikke kan ligge i senga sammen med gutten mens han selv har influensa?

 

[Anonym bruker]

Synes mannen din har rett, at gutten skal ligge i sin egen seng. Rett at gutten ikke skal sove i samme seng som mannen når mannen har infulensa, men da er det jo greit at han sover i sin egen seng, så slipper mannen din å bli jagd til sofaen. Gutten blir ikke mer syk av å sove alene.

 

PS, håper jeg klarer å leve opp til dette når min baby kommer, skjønner at det er vanskelig når den lille gråter.

 

Snart mor 26

[Anonym bruker]

Jeg også må nok si meg enig med mannen. Forstår at det er vanskelig når barnet gråter, men jeg mener at dette handler litt om grensesetting også. Det kan være gutten deres også bruker sykdommen litt som unnskyldning for å komme opp i sengen til mamma og pappa. Selfølgelig fortjener han omsorg og litt mer oppmerksomhet når han er syk, men jeg mener det er en dårlig uvane og la barna bli vant med å sove i samme seng som foreldrene. Gi ham litt mer omsorg om dagen og la han sove i egen seng om natten. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Er ikke enig med de som har svart, vet godt hvordan det er å få et barn på bare 101/2 år tilbake i rytme etter sykdom, og lungebetennelse på så små er jammen ikke noe å blåse av. Det vil være perioder i et lite barns liv der det faktisk er mer riktig å la denn lille få ligge i senga enn å stå på prinsipper og barrierer.

Men det er vel ikke helt greit å jage mannen ut i sofaen heller, så med hans holdning syns jeg heller du skal la mannen din få sønnen sin til å sove i egen seng, OG uten at barnet gråter i timesvis, for det er ikke bra på så små. Det er ihvertfall noe de fleste pedagoger og andre spesialister er enig i.

[Anonym bruker]

Skulle stå 1 og 1/2 år da, huff for en dum skrivefeil.....

[Anonym bruker]

Hei.

Har selv en gutt som har vært mye syk fra han var ca 8 mnd.Gjore samme "feilen" som deg med å ta han inn i senga vår,som resulterte i at jeg sov dårlig..Jeg hadde prøvt å fått han til å sove i si egen seng hadde jeg vært deg,men vett det er hardt om natta(og mennene sover jo lige godt uansett..)Det varer noen netter at han gidder skrike så finner han ut at det ikke nytter.

Jeg ser iallefall at jeg skulle vært mer bevisst på det i beg.,han er snart 4 år å har madrass på siden av senga vår,så når han kommer inn nå vett han at han får sove der,betre enn i senga iallefall...

Hvis han hoster mye om nette må du smøre han litt med mentulatum under føttene,det funker!!!Jeg hadde hørrt om det å fannt ut at jeg skulle prøve det på han nå for 2-3 veker siden,hadde ikke så god tru

men det hjap noe helt enormt faktisk..

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Har også en liten en som har vært mye syk, og han har sovet inne hos meg mens mannen har inntatt sofaen. De blir ikke akkurat bedre i luftveiene av å skrike. bytt mann, han bryr seg jo verken om deg eller ungen. Jævla ego gubbe!!

[Nuss Nuss]

Er delvis enig med mannen din men forstår jo ditt dilemma også. Synes mannen din som skal jobbe i 12 timer burde få en god natts søvn i egen seng. Så hvorfor legger du deg ikke på en madrass inne på sønnens værelse. Sønnen min er også 1 1/2 år og kommer ofte inn til oss i løpet av natten. Han har "voksen" seng(90x200) som vi kjøpte for at den kommende lillesøster/bror skal overta sprinkelsengen. Men han vil jo heller sove med oss. Siden jeg er høygravid nå klarer ikke jeg å ha sønnen ved siden av meg pga sparking mot magen osv så vi kjøpte en stor seng sånn at når han våkner om natten går far inn i hans seng og legger seg der. Så sover begge to godt videre. Han har nettopp begynt å sove på eget værelse etter vi flyttet så derfor er det ikke like lett å få han til å sove igjennom ennå. Hadde ikke jeg vært gravid hadde jeg lagt meg inne hos han siden mannen skal opp på jobb. Han har vært forkjølet også men det er lettere å la han sove på eget værelse selv om han er syk enn å skulle venne han av med å sove i våres seng.

[galeganiN]

Ungene skal selvsagt sove i sin egen seng, og man skal ikke være nødt til å flykte inn på sofaen. Men at man kan bytte på å gå inne med guttungen er også selvsagt; det er snakk om teamarbeide. Hadde jeg vært småsjuk, og vært borte hjemmefra i 12 timer hele uka, så hadde jeg ikke satt pris på å lagt meg på en sofa. Men er man far, så er heller ikke arbeidsdagen slutt fordi du kommer hjem fra arbeide. Man er da tross alt far, og det er minst like slitsomt å gå hjemme med hus og unger.

 

Jeg skal ikke påberope meg ekspertise i dette, fordi mine kommer stadig vekk tuslende inn i senga mi, men den tid jeg var singel og har en diger seng, så har det ikke vært noe problem. Nå er jeg (en gang til!) i prossessen med å avvenne de dette. Men samtidig er jeg avslappet i forhold til det; noen ganger er det kos.

 

Når det gjelder smittefare, så er det slik at er man tett innpå hverandre, så er smittefaren større. Men samtidig, avhengig av hva slags sjuk han er, så vil man bli smittet uansett med nesten 100% sikkerhet når man er forkjøla. Det er faktisk bedre at ungen holder seg på sitt rom, der den syke kan være minst mulig. En annen fordel med at han holder seg på sitt eget rom er luften. Luften holdes renere og bedre i et rom der en person er, enn to, eller tre.

 

Klemmer du far og får bakterier/virus, så smitter du like gjerne som far selv. Forkjølelse i en husholdning smitter nesten uansett, og er man av de som blir sjeldent syk, så er det fordi man har et godt immunforsvar, men det betyr ikke at man ikke er smittefarlig av den grunn

 

Hylingen vil ta slutt, og de aller fleste pedagoger sier at uvaner er lette å få og ofte vanskelige å få bort. Det eneste problemet med skriking som sådan er at man ofte blir mer snufsete og tett i halsen av å hyle. Men dette skal ikke medføre noen fare vil jeg tro.

 

Dialogen deres viser at dere to ser ut til å samarbeide dårlig om dette problemet, og har blitt ganske såre på hverandre pga det. Bare overskriften din tyder på det, og at din respekt for han er minst like dårlig som hans for deg.. Er man først der, så er det vanskelig å komme ut av det igjen, og det eneste som hjelper er å sette seg ned og å bli enige om hvordan man skal løse det.

 

Altså, her er ikke problemet barnet i like stor grad som dere to sammen. Uenigheten mellom dere vil også skape en usikkerhet hos barnet, noe som i hvertfall ikke er godt for hverken hans velvære, eller sykdomsbilde.

[Trolltusta & Trollbarnet]

Vi har også en gutt på 1,5 år, og på nyttårsaften ble han forferdelig skremt av rakettene, noe som har innebært mye soving hos oss. først nå har jeg brukt tid mens (faren) er på jobb i nordsjoen til ¨å la gutten sove i sin egen seng, det vi hr gjort da er at han faktisk en tid nå har sovet i stor seng 170x75 så da er vi med gutten når han legger seg så går vi ut når han sover, det er tatt meg en uke å få kveldene frie der han sover i sin egen seng, men den kan være en løsning for deg, får å få gutten din til å sove i sin seng. tror ikke du skal være redd for smitte fra faren, bakterier og virus florer i huset deres som kommer i fra din mann, enten han er mye eller lite hjemme, og gutten er vant med dem. så tror ikke du trenger å være redd. for de....

[Anonym bruker]

Det er direkte feil det du sier her, Trolltusta & Trollbarnet. Virus og bakterier sprer seg best ved dråpesmitte, altså hosting og nysing.

Også ved kontaktsmitte, dvs at far har ansvar for god håndhygiene og andre i huset kan også beskytte seg ved nevnte måte.

 

Håper barnet blir friskt og får god nattrutine snart, lykke til!

[flor]

Stakkars deg. Du høres ikke ut som du har noen gode erfaringer med noen mann. Synd at du kommer med slike utblåsninger her når noen faktisk prøver å spørre & svare på en fornuftig måte. Råd fra meg: Neste gang du har noe gruff som skal ut, skriv det ned for deg selv og spar det til dagen etter. Kanskje du kan se det du tenkte i går på en annen måte ?