Illojalitet

[Anonym bruker]

Er det noen her som av og til føler de utleverer sine sambo/ektefeller, og opplever seg som illojale??

 

Fikk bare et anfall av dårlig samvittighet.. Dette er ikke kritikk av noen, jeg bare lurer hvordan dere tenker i forhold til dette...

 

Hvor går grensen for illojalitet, selv om man er anonym? Burde man heller bruke tiden på å prate med den det gjelder??

 

 

 

Huff, den samvittigheta...

[Gjest]

Jeg har ikke så mye som snev av dårlig samvittighet for det jeg måtte si om min kjære her på forumet. For det første, så er vi anonyme, og for det andre så er det stort sett skryt jeg kommer med når det gjelder ham... :-)

 

Men det kan hende at jeg får litt dårlig samvittighet for ting jeg sier om barnas mor - hun vet jo tydeligvis ikke bedre enn det hun gjør.. ;-)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg føler meg mer illojal når jeg har snakket med venner og familie om hvordan vi har det med barnene hans.

De blir jo veldig lite imponert over barnenes oppførsel, hvordan barnene blir håndtert av foreldrene, min mann inkludert, og mine foreldre spesielt blir også litt lite imponert over meg som har satt meg selv i denne situasjonen.

Jeg orker ikke misbilligende blikk og kommentarer så jeg holder det for meg selv. Min mann er jo heller ikke spesiellt stolt over det hele så han foretrekker nok at vi holder det for oss selv. Så jeg føler det veldig illojalt å snakke med andre om familien vår. Det hender jo selvsagt at de spør, men da pleier jeg å være kort.

Vi har også kuttet en del kontakt med min familie og vennekrets rett og slett fordi det er så pinlig.

Da slipper vi å komme i en situasjon der folk spør, og da slipper jeg å føle en lojalitetskonflikt med å svare og forklare.

[freebird]

Jeg har ikke dårlig samvittighet over hva jeg skriver her, mannen min og stebarna får stort sett skryt uansett. Jeg vil aldri legge ut om problemer med mannen min her, det tar jeg i så fall opp med ham direkte.

 

Dessuten leser han og skriver innlegg her selv så han får se alt jeg skriver. )