Dere som er kristne:

[Anonym bruker]

Jeg tror på gud, men går ikke i kirka annet enn i konfirmasjon, begravelse, bryllup osv.. Følger heller ikke budene. Lever i et samboerskap nå, og har alltid gjort som jeg selv ville uten å ta hensyn til bibelen. Jeg mener at så lenge jeg oppfører meg ordentlig og behandler andre mennesker bra er Gud fornøyd med meg. Hva synes dere andre?

[Gjest]

Heisann

Svarene står egentlig i Bibelen....

Visst du vil så kan du se i Matt.7.24-28

Det finnes et liv sammen med Jesus og for å få tak i det livet så må man søke det, ha en lengsel.......

"Be, så skal dere få.Let, så skal dere finne.Bank på, så skal det lukkes opp for dere"Matt.7.7

[Anonym bruker]

Høres ut som meg selv. Jeg lever som deg og jeg er kristen. Prøver å være et godt menneske og gjøre gode ting, da lever man med Gud. Jeg har vært enslig mor, og nå er jeg samboer. Et menneskes forhold til sin Gud er en personlig ting, det har egentlig ingen andre mennesker noe med.

[Klikk]

Bibelen sier at dersom du bekjenner med din munn at Jesus er herre og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist han fra de døde, da skal du bli frelst.

 

Og Gud gav sin sønn for ar HVER DEN som tror på han ikke skal gå fortapt men ha evig liv.

Gud overbeviiser oss om synd. Andre mennesker kan også mene at vi bør leve sånn og sånn, men da blir det fort fordømmelse. Hvis jeg spør deg da? har du god samvittighet overfor Gud?

 

Vi kristne må slutt å måle hvem som er best og rangere synd for Gud sier at ingen synd er større enn en annen..i en salme.. Tror det er 139. ( les denne! den er fiiin) ber David om at Gud må ransake hans hjerte og om han er på fortapelsens vei, sier han, så led meg inn på rettferdighetens stier for ditt navns skyld!

 

Håper dette har vært oppmuntrende, for jeg er sikker på at du er en likegod kristen som alle andre!

[Anonym bruker]

jeg trur at Jesus tok straffa til alle på seg, men det betyr ikke at en skal leve bevist i synd.

det er to bud du skal sette høgere enn di andre, det er å elske din neste( altså elske alle rundt deg, til og med di som ikke er snille, dette kan du gjøre ved å be for dem osv) og du skal elske Gud ( dette betyr at han skal komme foran andre ting, sånn som di tinga du vill gjøre)

håper du finner klarhet i di tinga du trenger, og du må finne ut dette selv.

du skal tross alt ikke være godkjent i våres øyne, men i Gud sine

det at du ikke går i kirka har ingen ting å si, alle søker Gud på sin måte, anbefaler deg å ta deg en tur innom et menighets lokale eller noe slikt, da eg personligt finner dette mere givende enn kirka( ikke et vondt ord om kirka )

[Pufsepufsa]

Men du ER godkjent i Guds øyne - husk at Jesus er vår yppersteprest! Om du leser (eller hører) fra gamletestamentet om hvordan det med yppersteprester virket så er det jo sånn at selv om hele folket var ondt, var ypperstepresten god - ja så ble de godkjent. Og selv om hele folket var godt - var ypperstepresten dårlig så ble de det ikke... Høres jo dønn urettferdig ut, men nå er altså Jesus VÅR yppersteprest, og Han vil ALLTID være godkjent - og da er vi det og....

 

Så om du er samboer, gift, skilt, homofil, tyv, morder, kirkegjenger, statsminister eller whatsoever - har du Jesus i deg er du ikke bare godkjent, men elsket og rettferdig.

 

Men ofte vil jo gjerningene komme etterhvert som Han får virke i oss - det er ikke vårt verk men Hans...

[Anonym bruker]

levde som deg, men kjente på en enorm tomhet. Begynte å søke Gud. Endte med at jeg gikk fra samboeren min, møtte min tilkommede som jeg idag er gift med og har et lykkelig forhold til. For meg var det galt å leve i samboerskap. Det lå i min samvittighet, men om ikke samvittigheten tynger deg, så hold fast ved det gode.

 

Det er Guds godhet som driver menneskene til omvendelse

 

Lykke til videre i din søken :-)

[musketingen]

Er enig med Pufsepufsa!

Men det har ingenting med at man prøver å være god og snill å gjøre. Det er jo bra for menneskene rundt oss at vi er gode, og selvfølgelig for oss selv, men i Guds øyne står vi alltid likt;rettferdige og elsket av han!

[Barn nr.4]

Jeg anser ikke meg selv for kristen.Selv om jeg er døpt,konfirmert og gift i kirken. Det at man prøver å leve etter å være god mot andre, og det som du innlegger skriver, synes jeg ikke har med kristendom å gjøre. Akkurat det handler om å være medmenneske og menneske. Man prøver å leve opp til gode,moralske verdier i livet. Skulle jeg anse meg som kristen krever jeg noe mer. Da burde en leve mer etter bibelen, i hvertfall lese i den av og til, og prøve og leve etter dens tolkninger så langt det er mulig. Det er jo ikke slik: jeg stryker det som ikke passer. Det blir litt for simpelt. Også bør en jo tro på det som står srevet i bibelen. Og det er jo mange "røverhistorier" etter det jeg har hørt. Har ikke lest bibelen selv. Men har jo lært litt på skolen da. Og vært på kristne leirskoler og barnemøter og "you name it"...Den Jesus skal ha gjort mye rart spør du meg.. jeg tror ikke på en slik gammel bok,skrevet av mange troende mennesker gjennom x ant.år...

[smuffe og fruen]

Jeg tror hjertet er et stikkord her. Hele kristendommen bygger på Jesus og vårt hjerteforhold til han.

Man kan og si det så enkelt som barnet sa: Jeg og Jesus er bestevenner.

 

Gud er den som kjenner hjertene våre, han alene er den som ser helt og fullt hva som bor i oss. Hva andre måtte si og mene kan nok både såre, trøste, dømme og mer til - men det til syvende og sist ingen betydning - fordi det er Jesus det kommer an på.