abort debatten..

[Anonym bruker]

det er så mye prat her om abort, for og imot.. jeg skjønner ikke at voksne menesker ikke kan ha et åpent sinn, og forstå at dersom noen velger noe så tungt som å gjennomgå en provosert abort, så er det fordi de mener at dette er den beste løsningen.. Jeg synes man må respektere begge valg i en slik sak. Det vikrer på meg som et tungt valg å velge abort, men jeg kan forstå at noen velger dette for det! I mange situasjoner så er det heller ikke til barnets beste å bli født.. mange har ikke tid, penger, ressurser til å ta seg av et barn og gi det en god oppvekst.. det er jo nok av eksempler på det i verden! Jeg synes man bør slutte å dømme de som velger dette, og heller støtte, og respektere de for at de tar ansvar og velger noe som er vanskelig! hadde jeg selv blitt gravid,mens lillegutt var 2 mnd så tror jeg jeg hadde valgt abort selv.. for å ha ressurser til å ta meg av den lille jeg allerede hadde satt til verden! det er så mange bedrevitere her, som ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon..

[Aga:-)]

Jeg personlig er veldig glad for at jeg bor i et samfunn som har selvbestemt abort for kvinner. Selv hadde jeg nok hatt svært vanskelig får å ta abort, men jeg fordømmer da ikke andre kvinner som velger annerledes enn meg.

 

 

[-MtG-]

Jeg er også glad for at det er noe man kan bestemme selv. Jeg har alltid sagt at om jeg mot formodning blir gravid så skulle jeg ta abort. Så ble jeg mamma(det var planlagt da) og nå tror jeg ikke at jeg hadde klart å ta abort om jeg blir gravid. Nå vet jeg liksom at det blir en baby av det. Men all honnør til de som klarer det når det er det beste.

[Murmel72]

Abortproblematikken er vanskelig og veldig personlig. Derfor syns jeg også det er utrolig godt å vite at vi har muligheten til å velge dette selv, selv om valget er vanskelig. Noe som jeg syns er spesielt vanskelig å tenkte på er hva jeg ville gjort hvis jeg fikk vite at fosteret har en kromosomfeil. Dette er også en debatt som har blitt tatt mange ganger her inne. Jeg selv er jo snart i den aldresgruppen hvor man blir tilbudt fosterdiagnostikk pga muligheten for kromosomfeil, og jeg tror jeg kommer til å takke ja til dette. Hva jeg (og partner) gjør hvis vi får vite at fosteret har eller har stor mulighet for å ha kromosomfeil har jeg ikke noe svar på i dag. Dette er et spørsmål som er alt for emosjonelt til at jeg klarer å ha en fast holdning til det, har jeg funnet ut.

[Aga:-)]

Like gamle vi, Murmel72. Forøvrig et fornuftig og reflektert svar:)

[Murmel72]

Skikkelig gamliser :-) he he he! I like måte, forresten (svaret ditt til HI).

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid i en meget vanskelig periode og det var i den situasjon umulig å kunne føde barnet, så det endte med abort. Det skal sies at det var prevansjon med i bildet.

 

Det er det jeg har angret mest på av alle ting jeg har opplevd i livet. Jeg kunne ønske at jeg ikke hadde tatt det valget selv om det var det eneste riktige den gangen. Jeg kunne ønske at jeg hadde prøvd å legge ting til rette for å kunne ta i mot den lille som var på vei, men hadde ikke ressurser på noe vis da. Jeg gråt fra den dagen jeg forstod at jeg var gravid , og gråter enda, nesten 7 år etter.

 

Jeg er selvsagt for selvbestemt abort, men det bør være gjennomtenkt og burde vært en obligatorisk samtale med fks en psykolog før aborten ble gjennomført. Det er altfor lett å ta abort. Jeg kjenner til tilfeller hvor man har forsøkt å få barn, blitt gravid, kranglet med typen, tatt abort, blitt venner igjen og gravid igjen i løpet av 2 mnd. Eller dem som har tatt abort flere ganger fordi man ikke har vett til å svelge en daglig pille, dra på gummi eller rett og slett knipe igjen.

 

At jeg valgte abort den gangen er noe jeg og barnefaren har holdt for oss selv, og vi føler ikke behov for å hverken dele det med noen eller diskutere det med noen. Derfor betyr heller ikke andres mening noenting som helst for meg.

 

Jeg mener at det må være mulig å ta seg av et barn som kommer når eldstebarnet er fylt elleve mnd. Hvordan noen kan velge bort et barn fordi det kommer for tett til førstemann er umulig for meg å forstå. Jeg personlig kunne ikke tatt abort i en slik situasjon, og mener at det må kunne gå an å gi to tette barn en god oppvekst selv om det blir trangere økonomi, mindre tid til hver enkelt, osv. Det eneste de små ber om er det nødvendige som skal til for å overleve, ha det godt og MASSE kjærlighet.

 

Jeg dømmer ingen, det kan jeg ikke, jeg ble gravid i en situasjon hvor jeg var utro mot mannen min. Men jeg brukte prevansjon og det skulle ikke "kunne skje". Jeg bare sier at det må være skikkelig gjennomtenkt og omtrent umulig å sette barn til verden når abort er et alternativ, ikke pga --ubeleilighet, men det kunne gått helt greit...--

 

Dere som tar abort når babyen er to mnd, vil sikkert ha flere barn om et år, to, tre? Da synes jeg det er uholdbart at dere ken ta det valget dere gjør.

 

Hilsen en som kunne vært mamma til seks

[Sigbeth]

Ja enig, det må være SELVBESTEMT abort, selv om man kan være for eller mot for sin egen del. Det kan være vanskelig å være HELT for eller HELT mot før en har vært i situasjonen selv, for det er vanskelig å sette seg inn i, som det ble nevnt ovenfor. Men indirekte er vi med og bestemmer via valg på partier!

 

vi bare også si at det er vel ikke så vanskelig å få tak i prevensjon i våre dager. Mange aborter kunne vært unngått.