Morsdag!

[Anonym bruker]

Ja da er det på tide med min første morsdag. I tillegg er det en "fredelig" helg, uten ekstra-barn. Og vi skal på hytta og kose oss. Men plutselig snur samboeren helt om og spør bio-mor om han kan være med oss, så får hun han på søndagen utpå dagen. Uten å spørre meg. Er det urimelig av meg å mene at på morsdagen skal barn være med moren sin? Og selv vil jeg helst ha bare mitt eget barn sammen med oss, det er liksom den eneste dagen i året jeg trodde det skulle være sånn....

[Anonym bruker]

si nå tidlig i uka at han kan da ikke gjøre det på morsdag, om han er helt tullete, da skal jo ekstrabarnet lage kaffe på senga til sin mor.

 

om han ikke tar hintet da tror jeg i tillegg jeg ville bakket ut med hodepine eller plutselig lgge andre planer når det nærmet seg helg. blitt litt stille og mutt, slik at han skjønner at han må ta hensyn til deg og ditt behov for alenetid en gang i blandt også.

 

han burde nå i alle fall ha spurt deg! at det ikke er lett å si nei er en ting, men han burde ha spurt,,,,,,,

[Anonym bruker]

 

 

han kan ikke gjøre det uten å spør deg. jeg forlanger at jeg også skal bli spurt når barna skal være her utenom ukene sine. det skjer jo aldri at bio spør om å ha dem med på noe utenom sine uker.

 

si at det ikke passer for deg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke reist på hytta om det skulle være på den måten. Makan til tankeløshet!

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Her går samværet som normalt, selv om det er morsdag eller farsdag. Det har hendt flere ganger at barnet har vært hos oss selv om det er morsdag. Men så har ikke vi noe større forhold til denne dagen. Og det virker ikke som mor har det heller! Synes bare den er komers!

 

Men en annen ting er at han kanskje bør involvere deg når han avtaler noe utover vanlig samvær. Det er jo like mye ditt liv som berøres. Jeg tror jeg hadde sagt fra om det, så slipper du å bli lei deg flere ganger.

Her i huset avtaler jeg og far om det passer å ha barnet, når han blir forespurt om å ha barnet utenom vanlig samvær.

[Anonym bruker]

HI her:

 

Hvis jeg kan påstås å være lei meg for at han kommer(noe jeg kan bli også av og til) er jeg jo automatisk "den onde stemor" som ikke liker ungen hans. Han konkluderer med at ungen hans ødelegger for meg hvis han kommer når det ikke "passer". Han forstår rett og slett ikke hvordan det påvirker meg å være stemor. Han klarer ikke for alt i verden å sette seg inn i situasjonen for meg, og ser alt kun ut fra sitt ståsted, ergo så forsvarer han ungen som en bjørnemor hver gang jeg antyder at jeg ønsker at vi kan være "alene"...

 

I allfall i min familie fra jeg var liten har morsdag og farsdag alltid vært viktig, enten man kjøper ting eller ikke. Det er den dagen vi gjør stas på forelderen. Jeg har ikke noe ønske om å feire morsdag med hans sønn, for jeg har hele tiden fått hørt fra alle at "ingen kan erstatte mamma", og siden hun har lagt meg for hat (uvisst av hvilken grunn) syns jeg det er upassende at vi skal ha han da.

[Anonym bruker]

Synes overhode ikke det er upassende. Ekstraen skal feire sin mamma om kvelden. Og babyen må stille opp for deg, og feire deg om morgenen (dette er jo din første morsdag, altså er den som skal gjøre stas på deg under ett år :-) )

 

Men selv om du hadde hatt større barn, synes jeg det hadde vært helt greit. De kunne feiret deg, og ekstraen kunne vært tilskuer/gjest/observatør til barna-digger-sin-mor greiene. OG gjerne gitt deg klem/gave/hva-han-vil FRIVILLIG om han ville uttrykke at "jeg er også glad i deg, selv om du ikke er min mor". Omtrent slik selveste gubben kommer til å gjøre. Fra HAM tar du vel imot noe selv om du ikke er HANS mor.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du reagerer på at sambo ikke spør deg. Det er urimelig. Men å ta sånn på vei bare for at det er morsdag skjønner jeg ikke. Det er ikke alle av oss mødre som bryr oss så mye om den dagen. er ikke akkurat noen helligdag. synes det er rart å reagere bare fordi det kommer en ekstra unge den dagen. å reagere på at han ikke spør ja. men du er ikke akkurat noen dronning heller. som sagt; synes ikke morsdag er så mye å hyle for. er blitt en kjøpepressdag for mange,-som så mange andre dager.

jeg får så mye "takknemlighet" i hverdagen at jeg trenger ikke noen dag for å skryte på meg mer. Sorry, slik jeg føler det.

[ana baroma]

Saken er todelt som jeg ser det. Den første delen handler om at din mann spurte om å ha sønnen sin ekstra uten å avtale det med deg. Der er jeg enig, det må han ta opp med deg først!!

 

Dette med morsdagen er da ikke noe problem, vel:) Du har en stesønn, og han vil være der en del morsdager, om man ikke skal gjøre om på avtalene man har i utgangspunktet.

Så da ville jeg heller avtalt at dere leverer han på ettermiddagen, og kanske har med seg et kort eller tegning eller noe som en liten gave? Tenk så koselig det hadde vært om det hadde vært deg det gjaldt!!

 

Vi skal ha jr på morsdagen, og selv om jeg ikke er mor, så får jeg også blomster fra mannen min og han, så handler vi en bukett til mamman som han kan ta med seg når vi leverer han. Kjempekoselig!!

Vær litt storsinnet, du blir dullet litt ekstra med på morsdagen - av mann og barn og stebarn:)

 

Ha en fin morsdag!!

[Anonym bruker]

Les innlegget ditt en gang til så skjønner du kanskje hvorfor mor har "lagt deg for hat" og at faren forsvarer sin sønn.

 

Dine innlegg lyser jo gjennom av at du ikke liker ungen hans spesielt og ikke vil inkludere ham skikkelig i deres lille familie.

[Anonym bruker]

Jeg har ingenting imot at gutten skal gi meg en oppmerksomhet selv, jeg opptrer jo som reservemor hele tiden, og han er gla i meg og liker å være sammen med meg. Jeg er kjempegla i ungen selv også, ikke misforstå meg, men vi her har hatt noen tøffe tak siden vi ble sammen pga situasjonen sånn som den er. Det er spesielt med tanke på eksen(som var den som forlot han for en annen mann), hun har etter 1,5 års godt samarbeid plutselig lagt meg for hat. Vi tror hun er sjalu pga at jeg og kjæresten har det så godt, og at ungen hennes liker meg så godt. Det har vært slitsomt, hun prøver å kontrollere oss, hva han skal gjøre når han er her. Hun kan ringe han for å kjefte han opp for noe jeg har gjort(f.eks at jeg ikke tok på de rette klærne da de skulle fotografere i barnehagen, bilder ingen av oss skulle ha uansett, vi har så mange).

En periode hadde de ikke noe fordeling i det hele tatt, de bare avtalte fra dag til dag. Og det slet på ungen også, han begynte å bæsje seg ut hver dag...

Mitt poeng med det hele var at jeg følte at det var kanskje bare en helg i hele året da jeg kunne få slappe av med min kjære og vår baby, der vi kunne være litt kjærester innimellom uten at jeg trengte å tenke på alle problemene, bare den ene helgen uten dekning på hytta...

 

HI

 

[Anonym bruker]

Da er jo saken grei! Du kan si til din kjære at du ikke er kravstor. Trenger bare en helg i hele året da du kan få slappe av med ham og deres baby, være kjærester på hytta uten dekning. Det ordner han nok i løpet av 2007.

 

Når det gjelder morsdagen, kan du kreve at "OK ekstraen kan være med, men vi skal være uten dekning, d.v.s. ikke ha med telefoner."

[-Hengebuksvinet-]

Her er alltid stesønn velkommen. Stesønnen var "her" før meg, og har sin helt naturlige plass her i hjemmet. En sjelden gang har vi planer uten barn, men da gjerlder det også fellesbarn. Synes at det er ille når barn ikke er velkomne hjemme hos foreldrene sine. Vil plutselig ditt barn bare ha tilgang til hjemmet ditt på bestemte dager om du og mannen går fra hverandre? Tviler på det.

 

Tror mange "stemødre" ville fått et mye bedre familieliv og forhold om de innså at stebarnet er like mye fars barn som ev fellesbarn, og at faren elsker det like mye som sine andre barn.

[-Hengebuksvinet-]

Har ikke engang tenkt tanken på at dette kunne være et problem.

[2barns mor]

Skjønner godt at du er såret, i og med at mannen din ikke spurte deg om det var greit med forandringer denne helgen. Men om det er morsdag, farsdag, bursdag eller en helt vanlig dag... spiller det noen rolle da?? Når barna hans er her på slike dager kjøper vi en liten ting fra de til enten far eller meg, hvis de ikke er her (som i helga) blir det vel en liten ting på meg fra våre barn. Kaffe og kake er selvfølge. Men det har aldri vært noe problem om ekstra-barna er her eller ikke på slike dager nei!

[Anonym bruker]

han skulle aldri ha spurt om sønnen kunne være med, ville være med. her kan være ulike situasjoner som kan oppstå

- sønnen kan føle seg forpliktet til å si ja, ettersom han ikke ser faren sin så ofte. sønnen kan føle at han må si ja fordi han synest synd på faren som ikke bor sammen med seg selv hele tida. sønnen kunne egentlig ha et ønske om å feire morsdag sammen med sin egen mor, men våger ikke å si nei.

- mora kan hende at ikke vil holde sønnen tilbake fordi sønnen egentlig aller helst vil til faren, sønnen kan bli sur og sint og skape uhygge i deres hjem om hun motsetter seg. og da blir jo poenget med å ha han hjemme for å kose seg på morsdag borte.

det kan hende mor ikke vil si nei til far fordi hun ikke vil virke vanskelig eller ikke samarbeidsvillig.

- han skulle ha spurt sin nye partner akkurat fordi han bør respektere hennes ønske om å kun være dem en gang i blandt, spesiellt i de tilfeller samvær ikke alltid er like enkelt.

 

han hørest ut som en ordentelig manne egoist som faktisk ikke tenker lenger enn sin egen nesetipp, fordi om alle disse negative virkningene skulle slå inn samtidig ville han selv gå rundt å smile fordi han fikk en dag på hytta med alle dem HAN er mest glad i, at han ødelegger morsdag for hele resten av hopen, sønnen inkludert, har han ikke evne til å engang tenke på.

[Anonym bruker]

Til Anonym 01:41

 

Du glemmer at barn som er hos far annenhver helg, vil være hos far (ca) annenhver morsdag-morgen uansett. Kjenner ingen som har noen rutine på å bytte helger hver gang morsdag faller i pappa-helg (eller for den saks skyld farsdag i mamma-helg).

 

Selv om HI's mann ikke hadde bedt om gutten i år, kan det hende at morsdag rett og slett faller på hans helg neste år. Er det så mye bedre da?

 

Altså er det rimelig at når man en gang er skilt/separert, så endrer man opplegget med morsdag til å være en søndag-ettermiddag-greie hvor alle barn kan delta hos sin rette mor hvert år.

 

 

Selv om man er vokst opp selv med begge foreldre, og morsdag da kunne være en morgen-greie.

[Anonym bruker]

hos oss er barna her til de går på skolen mandags morgen, det trodde jeg var vanlig. men ser ikke at det er så veldig relevant.

nå fallt morsdagen på mors helg, og jeg mener fremdeles at han ikke burde ha spurt. lojalitetskonfliktene han skaper er de samme så uansett, spesiellt når det gjelder spesiellt på dager som morsdag, 17 mai, langhelger, st hans, men også på vanlige samværs helger.

det kan være vanskelig for de involverte til å si nei tiltross for at det er det de har mest lyst til.

det er ikke godt for en mor å si at sønnen ikke får reise til sin far uten god grunn som planer etc. om sønnen har lyst til å reise, men hunkan jo også ha behov for å kose seg hjemme med sin sønn. det er ikke greit å skulle si nei til far, om en prøver å etablere et godt samarbeid, og en ikke vil være vanskelig.

det er ikke godt å være gutt å stå i en dra kamp mellom foreldre, om han føler begge helst vil ha han, og samme hva han velger er det en som blir skuffet.

[Anonym bruker]

HI..

Saken løste seg enkelt. Minstemann ble syk, altså kunne jeg ikke dra. Derfor tok han sønnen med seg og kommer igjen i morgen.

Når det gjelder resten... Vanen er at på merkedager(mors og farsdag og mors/fars bursdag, + jul, påske og 17mai) gjør vi unntak. Men mannen min er en som aldri kommer til å akseptere at gutten ikke bor her fast, han innrømmer at han nok tenker litt mer for sin egen del. Vi har nettopp hatt en lang diskusjon. Vi er nå enig i at han spør meg først når det gjelder alt utenom avtalen. Når det gjelder nåtidige og fremtidige barn er jeg bekymret for at de vil falle i andre rekke straks sønnen kommer den helgen. Han mener at han er jo i lag med vårt barn hele tiden, mens jeg mener unger ikke skiller på sånt. At nå er "bonus ungens navn" her, nå må pappa få han for seg selv. Kan hende jeg tenker litt lang fram, men jeg er en som bekymrer meg for ting, og prøver å forebygge. Unger i huset skal behandles likt når de er her mener nå jeg...

Når det gjelder meg og kjæresten, vi elsker hverandre på tross av hverandres feil. Heldigvis.

Jeg innrømmer at jeg ikke alltid er like fornøyd med å ha en mann med en "fortid". Det kan jeg ikke gjøre noe med, men inni mitt hode jobber jeg hver dag med mine holdninger og prøver å "tenke rett". Innerst inne er jeg nok en egoist, men jeg prøver å ikke la det skinne igjennom. Og når jeg får sånne meninger som noen av de uttrykt her, tar jeg de til meg. Det er sannsynligvis to sider av denne saken(og alle slike): Stemorens og farens(evt stefar og mor). Jeg kan ikke annet en å svelge de kamelene som kommer i min vei, og prøve å gjøre det beste ut av det. Håper ikke folk her syns jeg høres ut som den megga.....

Takk for innspill.