Noen her som IKKE ønsket bruddet med barnefaren?

[Anonym bruker]

Og savner dere han? Fungerer samværet bra når du har følelser og ikke han?

[Nattos]

Jeg ønsket absolutt ikke bruddet! Men det kom likevel, og det kom heller ikke som noe sjokk. Han flytta ut 29.11.06.... Og da sa han at han trengte litt tid for seg selv så kanskje ting kunne ordne seg igjen. LISSOM! Jeg hadde siden i sommer mistenkt at han har et annet forhold, men han har nekta hver gang jeg har tatt det opp. Han nekta seinest for et par uker siden, men nå har jeg fått det bekrefta... Og det forholdet han har nå er til ho som jeg har hatt mistanke om hele tida. Tenk, dagen før jeg fikk det bekrefta så nekta han! Han sa til og med at han var litt irritert og skuffa over at jeg trodde det! Men nok om det. Jeg savner han så jeg holder på å bli gal. Grein i strekk i 1.5 mnd, men så ga det seg litt. Det fordi jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil ha han tilbake! Jeg vil ikke ha en mann som lyver for meg uten å blunke og som jeg overhode ikke kan stole på! I tillegg har han en sykt rotete økonomi så det er jeg som har forsørga han det siste året på min 80% lønn! Har vel også kommet frem til at det ikke er han som person jeg savner, men jeg savner EN! En å dele livet med, gledene, ansvaret o.s.v. Jeg hater å ha alt ansvar aleine og jeg hater å sove aleine og jeg hater at ikke det er noen som kommer hjem om ettermiddagen. Også syns jeg det er trist at ikke han er mer intr. i sønnen sin og i å se han så mye som mulig. Har egentlig sagt at han kan kommen når han vil og treffe sønnen sin, men det går ofte opp i mot to uker mellom hver gang. Min nydelige lille gutt er nå 5 mnd. Så samværet funker ikke så bra kan du si. Har sagt til han at så lenge han er en fremmed i min sønns liv så må alt samvær skje her hjemme hos oss. Men når han er her så prøver jeg å finne på andre ting i huset sånn at de får tid for seg selv. Men jeg kan bare ikke få meg til å dra bort mens han er her. Sønnen min kjenner han ikke og har begynt å bli skeptisk til de aller fleste hvis ikke jeg er i rommet med jevne mellomrom. Så dette er vanskelig... Jeg har masse følelser for han enda, og egentlig så tror jeg han også har det for meg. Det ser i allefall ut som at det er lettere for meg når han er her enn det er for han. Men det går vel mest i hans dårlige samvittighet tenker jeg.... Han vet ikke at jeg har fått bekrefta at han har et forhold...

[M by M]

Jeg ønsket ikke noe brudd selv om det var jeg som gikk. Og da jeg gikk var jeg ferdig. Men nå har jo han hatt kjærlighetssorg i et år siden siden han plutselig skjønte at han var glad i meg når det var for sent. Samværet går greit, men ikke samarbeidet fordi han har følelser for meg og jeg har ny kjærsete og han klarer ikke å ta det som en voksen mann. Håper han får seg ny dame snart! Men det er klart; alle ønsker vel å være sammen med faren til barnet sitt. Ingen som vil bli alene.