Kjønn, land og utseende og sånt

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har to biologiske barn sammen(tvillinger). Vi lurer på nå å adoptere. Gjerne tvillinger (men det kan bli vanskelig, tror jeg). Altså, det jeg lurer på er egentlig hvor opphengt er man i utseendet til barnet når man bestemmer seg for å adoptere, og hvor opphengt er man av kjønn.

 

Etter det jeg har forstått, så dersom man adopterer fra f.eks colombia, så kan man få mye forskjellige utseende på barn. Dersom man adopterer på Kina, så får man jo kineserutseende, dersom man adopterer fra Etiopia, så får man jo barn som kan være veeldig mørkhudede(vet ikke om det er politisk korrekt å si det sånn). Dersom man adopterer fra Russland, Ungarn kan man vel få barn med Romani utseende.

 

For oss så spiller det en rolle hvordan barnet ser ut. Betyr det at vi ikke burde adoptere?

 

Håper på saklig input fra noen som har erfaring eller meninger

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ingen er vel garantert pene barn, uansett om man føder selv eller adopterer.

Dersom det er hudfargen som betyr noe for dere, så er det jo som du sier greit å velge et land som har den hudfargen dere ønsker dere. Det trenger ikke bety at dere ikke skal adoptere.

Jeg kjenner til ei som adopterte fra Korea og ble sååå skuffet fordi barnet var mørkere i huden enn vanlige koreanere. Det er jo ikke akkurat politisk korrekt nei.

Hvilket utseende ønsker dere da?

[Anonym bruker]

Det er vel kanskje ikke akkurat utseende, sånn på den måten at det er snakk om pene barn i den forstand. Det er jo slettes ikke alle som er så pene her til lands heller. Men det er vel heller dette hva som føles rett for oss i forhold til opprinnelsesutseende(hvis du forstår hva jeg mener). Utseende kan jo være så mye, men det er ikke hvor vakker barnet er som jeg er opptatt av, men gjerne som sagt hva slags "rase"det er snakk om, ikke spekter innenfor "rasen", altså om en koreaner er mørkere enn noen andre koreanere, det bryr oss ikke.

 

Beklager, dersom noe av det jeg skrev er politisk ukorrekt, og jeg har støtt noen. Men jeg må ærlig talt innrømme, at jeg ikke klarer helt å henge med i svingene på hva som er politisk korrekt og ikke.

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvilken rase som føles riktig for dere da? Og hvorfor akkurat den rasen?

[Anonym bruker]

At det spiller en rolle tror jeg gjelder mange adoptivforeldre. I tillegg til ventetid, kjønn etc har jo de fleste en slags grunn for å velge det landet de velger å få barn fra.

 

Men hvor stor rolle spiller det? Hva skjer i hodene deres om dere har valgt Polen som adopsjonsland og satser på å få en unge som kan passere som deres egenfødte, og så sitter dere plutselig der med tildelingspapirer på en liten mulatt født av en gatehore i Warzsawa etter et kondomuhell med den afro-amerikanske forretningsmannen som var innom? Blir dere skuffet da? Vil dere ikke ha barnet?

 

Om svaret er ja, ville jeg revurdert adopsjon som et alternativ.

[Anonym bruker]

Jeg tror at hvis dere er veldig opptatt av rase, at jeg ikke ville adoptert. Sjansen for at dere får et lyst barn er nesten lik nul. Som du selv sa, du kan få et barn som er av Romani opprinnelse, selv om du adopterer fra Øst-Europa. Og adopsjon fra Øst-Europa er ikke så lett, ellers ville flere adoptert derfra. Jeg tenker at dere har en helt feil tankegang når det gjelder adopsjon. Adopsjonforeldre skal være der for barnet, barnet skal ikke være "perfekt" etter foreldrenes idé for hva perfekt er. Dette gjelder både utseende og personlighet. De fleste adopsjonsforeldre her ville nok føle seg veldig støtt av dette innlegget, men det er jo viktig at du er ærlig med deg selv, og er ærlig på dette forumet. Det er da man får ordentlig råd. Men, som sagt, hvis dere er opptatt av å få et lyst barn, ville jeg ikke adoptert men heller fått et biologisk barn til. Ellers ville dere adoptert på feil grunnlag. Riktig grunnlag ville være at dere elsker det adopterte barnet uansett hvordan barnet ser ut og hvilken personlighet de har. Feil fokus er at dere vil ha et barn som ligner på dere. Lykke til.

[Anonym bruker]

Egentlig så er det vel Russland, men jeg har nå oppfattet at det er vanskelig å få adoptere derifra...

[Celene -2.09.07~*HØYGRAVID*~]

Jeg har egentlig ikke noe på denne siden å gjøre.

Men jeg er første gangsfødene som er adoptert fra Colombia. Jeg er oppvokst i en familie med 2 adoptivbarn.

Vi er begge fra samme land og by.. men som det blir sagt i innlegget her vi er svært ulike. Men om du ikke vet det, tror alle at vi er søsken (biologisk også)

 

Jeg synes du skal revurdere dine årsaker for adopsjon dersom utsendet er det du er opptatt av. En ting er å velge, svart, gul, øst europeisk eller brun... men du kan da ikke velge hvit og vakker....

 

Beklager om jeg blander meg i en diskusjon jeg ikke har noe med... men vil gjerne påpeke at vi utenlandsadopterte kan være like bra som noen med norskutsendet.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei jeg er selv adoptert fra India, og har en lille søster som er mamma og pappas biologiske datter.

Det du må huske på når du adopterer, er at det barnet har blitt født av noen andre en deg, og vil en gang spørre om hvor jeg kommer fra. Viss du vil ha et barn som er mest lik deg og din mann, så kan det hende at dere burde revurdere adopsjon. Jeg og søsteren min er totalt forskjellige i utsende, men vi er like som todråper vann ellers.Vi har blitt like fordi vi har blitt oppdratt av de sammen foreldrene. Det har aldri vært noe hemmelighet for meg at jeg er adoptert og derfor har jeg ikke vært så veldig nyskjerrig på det heller.Mamma og Pappa elsker meg LIKE mye som de elsker søsteren min.

[Anonym bruker]

Hvis dere er opphengt i utseende, bør dere gå noen runder til med dere selv om dere virkelig vil adoptere. Det er ikke snakk om å få barn på hjemlån, den dagen dere evt får tildelt et barn, blir dere foreldre på lik linje med om dere var biologiske foreldre. Utseende bør ikke spille noen rolle.

 

Men dersom du mener at dere vurderer om dere ønsker et barn som er veldig mørk i huden eller mer kinesisk utseende osv så er det mer normalt. Jeg kjenner f.eks. til et par som ikke ville adoptere et barn som var for mørk i huden, etter som faren var veldig mørk og moren veldig lys. De var redd for at folk skulle tro det bare var hans barn. De adopterte fra India, om jeg husker riktig.

 

Det som dere bør tenke mest på, er hvilket land dere ønsker å ha et spesielt forhold til fremover. I motsettning til det som var vanlig før, er det nå mer og mer vanlig at man prøver å bygge opp et forhold til landet der man adopterer fra og gjøre barnet bevisst på hvor det kommer fra selv om det er norsk og har norske foreldre. Jeg vet at mange velger land ut fra at de f.eks. allerede har et godt forhold til et bestemt land.

 

Det andre dere bør se på, er hvilke land dere kan adoptere fra. Ulike land har ulike regler og ulik behandlingsperiode.

[Torres76]

Celene.. må bare si jeg ønsker deg velkommen her inne jeg. Kan ikke nekte noen det.. Og er helt enig i det du skriver.

Til Anonym, Noe av det første som blir spurt om på samtale med sosialtjenesten/barnevernet er hvordan du ser på at det barnet du adopter har et "unikt" utseende, og veldig forskjell fra ditt eget utseene.

Om du vireklig mener utseene , kjønn og sånn???er det viktigste burde du vurdere adopsjon på ny?!

Land velger du selv i hovedsak, om du ikke får land anbefalt av adopsjonsforeningen.

 

Selv skal vi adoptere fra Kina, og gleder oss utrolig, å du gjør meg faktisk ganske sur ved å skrive dette.!1

[Anonym bruker]

Ikke adopter! Jeg skjønner ikke at det går an å ha en slik innstilling. Det er så mange åpne, fine mennesker som ønsker å adoptere.

[Anonym bruker]

så hvorfor er det så mange som ikke blir adoptert da? kan ikke folk bare respektere og skjønne at man har forskjellige meninger? går jo ann å diskutere uten å rakke ned på andre hele tia!

[Monna_med_mage]

Det høres jo nesten ut som du vil håndplukke barnet.

Du veit jo ikke hvordan barnet du føder vil se ut heller. Det spiller ikke noe rolle om barnet er blått eller lilla, det som er viktig er at du og mannen din er i stand til å gi det barnet like mye kjærlighet som dere gir dere egenes barn, selv om adoptivbarnet ikke ligner på dere...

Det er ikke utsendet som er viktig, det er menneskers hjerte...

Barn er barn, de har ikke blitt spurt om å komme hit. Ingen velger sitt utsende... Viss det viktigste for dere er at barnet ligner på dere og at det ikke blir noen spørsmål rundt om det er adoptert eller ikke, så tenk dere om en gang til MINST...

Og hva mener du med "mye forskjellig utsende på barn"? Og hva er galt med å være veeldig mørkhudet?

Du spør : For oss så spiller det en rolle hvordan barnet ser ut. Betyr det at vi ikke burde adoptere?

Mitt svar til det er : Dere må gå noen seriøse runder med dere selv...

Hvorfor vil dere adoptere?

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle innlegg og input... vi vil vel kanskje revurdere hele adopsjonsgreia... som jeg ser på innleggene, så innser jeg/vi at de kriteriene som skal til for å adoptere (ang.selve barnet) langt ifra er klarlagt hos oss.

 

Egentlig så skammer jeg meg når jeg ser hvor mange fine tankeganger det er hos folk rundt omkring. Får vel bare innse at det er ikke sikkert dette er det rette for oss.

 

Men tusen takk for god og fornuftig respons. Gratulerer til de som skal få et lite barn:)

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne gi deg et ord med på veien.

 

Når man er på tenkestadiet rundt det å få barn, er ofte tankene rare i øynene på de som er midt oppi det. Da jeg selv gikk å drømte om å bli gravid, handlet tankene mine om morsome ting vi kunne gjøre i helgene, jeg kikket på barneklær, tenke på alle de pedagogisk riktige lekene barnet skulle få og hvor uendelig sunn mat vi skulle lage. Livet skulle være perfekt, og barnet var naturligvis et populært og pent barn som var lett å ha med å gjøre. Vi har vel alle drømmer, realistiske og urealistiske. Når det gjelder drømmer angående barn, har jeg erfart at hva som er drømmen forandrer seg når tankespinn skal bli til virkelighet. Det jeg nå er opptatt av er at jeg skal kunne gi barnet kjærlighet og elske det ubetinget. Han trenger ikke være flinkest i klassen eller jentenes drømmeprins. Han kan godt være trassig, slenge koppen i gulvet, nekte å sove osv osv. Poenget er at jeg elsker han, betingelsesløst.

 

Poenget mitt er at tanker på forhånd ikke trenger å si noe om hvordan du reagerer når du er midt oppi det. F.eks. ønsker alle seg friske barn, men dersom du får et barn med f.eks. Downs syndrom så gjør ikke det kjærligheten til barnet mindre. Når barnet er der, så elsker du det uansett. Ei venninne har en sånn som er autistisk. Det var vel ikke det hun så for seg da hun gikk gravid og drømte om alt de skulle gjøre sammen, men hun er jo ikke mindre glad i han enn i dattera som er helt "normal".

 

Før en adopsjon bør man naturligvis gå flere runder med seg selv. Men ikke vær redd for om det dukker opp tanker rundt "det perfekte barnet". Det er naturlig, og om dere godkjennes som adoptivforeldre og får et barn, kommer dere sikkert til å elske dette barnet uansett hudfarge, personlighet osv.

 

Lykke til med tankeprosessene :-)