BOLIG

[Anonym bruker]

Vi vurderer å flytte fra bygda, grunnet at huset er for lite for vårt behov.

Her er ingenting for små barn, vi har 1 barn på 1 år.

Vi må kjøre i 25 minutt for å komme til sentrum.

Vi kjenner noen i bygda her med ikke mange.

 

Vurderer å flytte til nabokommunen.

Der er det ett hus som passer oss. Det er 5-10 minutt til sentrum, det er veldig sentralt. Men selve bygda der huset er er det ikke så mange unger tror vi.

Vi kjenner ingen der, men har en svigerinne med familie 10 minutt unna det huset. Også er det mere tilbud, som lekedager, baby og barnesvømming, barnemusikk ol....

 

Hva hadde dere lagt vekt på, at det skal være masse unger i alle hus runt om, eller at dere selv bodde i landlige og rolige omgivelser, men hus som var stort nok til deres behov, og sånn?

 

Jobbmessig er begge plassene like bra.

 

Vansklig.

 

Litt skummelt å flytte til en ny kommune, tenk om jeg ikke trives, og alt blir bare dumt??

[Anonym bruker]

det vil i fremtiden være greit å ha gjevnaldrende unger i gang avstand fra ders små. slik at ungene kan gå inn og ut hos hverandre og ikke måtte kjøres.

[Nickeguri]

Vet ikke om jeg skjønte deg riktig, men det er ikke så mange barn verken der du bor nå eller der dere du vurderer å flytte?

 

Jeg prioriterer at det er mange unger i området. Da bor jeg heller litt trangt. Vi bor i rekkehus rett ved skogen. Masse unger her. Stortrives med det. Bilfri gate der ungene kan leke. Lett å finne lekekamerater. Har man barn, kommer man lettere i kontakt med naboene også. Før jeg fikk barn, kjente jeg knapt naboene, men det har endret seg veldig. Men nå var det mange i gata som hadde fødselspermisjon samtidig med meg også, da..... Har du barnet i barnehage, blir du jo kjent med barn / voksne på den måten også.

 

Siden dere vurderer å flytte, betyr det kanskje at dere ikke trives så godt nå ? Å flytte er en sjanse å ta, men trives du ikke i dag, er det kanskje verdt å ta sjansen? Lettere å flytte nå som jenta er liten, i hvert fall, med tanke på venner og sånn.